Abort

[Heihvordetgår]

I morgen skal jeg på sykehuset for å få gjennomfört abort. Etter blödninger forrige helg og sterke magesmerter, ble jeg sendt på kontroll på Ullevål sykehus. Vi fikk se fosteret som lå og sparket og hjertet som slo. Vi var ikke forberedt på beskjeden vi plutselig fikk ganske hardt levert om at fosteret ikke var levedyktig. Hodet og hjernen var ikke blitt utviklet slik som det skulle. Så de anbefalte abort, da den vil dö på utsiden. Siden det snart var påske, hadde de ikke plass til meg. Den vil bli gjennomfört medisinsk, slik at de kan gjennomföre obduskjon av fosteret, for å finne ut hva som gikk galt.

 

Så jeg har måttet vente gjennom hele påsken på morgendagen, som jeg gruer meg noe så innmari til. Situasjonen blir ikke bedre av at 2 av mine venniner samtidig fortalte at de var gravide. Det er skikkelig tungt, som dere alle her sikkert har erfart, selv om jeg vet at dette er til det beste, men jeg klarer ikke å godta det allikevel. Ja, jeg er fortsatt ung, og får sikkert flere sjanser, men hardt er det. Hadde akkurat fortalt det til venner og familie, og så måtte vi gå ut å fortelle hvordan det egentlig var. Ikke göy. Men en liten glede i hele prosessen er jo at det skjedde så tidlig som det skjedde, er 13 uker på vei, og ikke rett för jeg skulle föde eller under födselen. Det tror jeg er utrolig mye tyngre.

 

Stakkars samboer også. Han blir min lille pute som får alle slag. Han tar det også tungt, og fikk jo for förste gang et forhold til den lille, samtidig som det ble tatt fra han med en gang. Jeg er veldig glad for at jeg har han i det minste. Så får jeg vel satse på at kroppen komer i gang fortest mulig slik at vi også en gang kan bli gravide. For nå er dette i hvertfall noe begge veldig mye vil.

[Marit73]

Så trist å høre

Det er ikke mye man kan si i en slik situasjon for å trøste, men vit at vi tenker på deg her inne.

 

Skal tenke ekstra på deg i morgen!!!