Til dere med en av hvert kjønn

[lykkemilla]

Vi har to fantastiske døtre og jeg begynner å forsone meg med tanken på at jeg aldri får sønnen som jeg alltid har ønsket meg. Det jeg lurer på er om dere kan svare meg på er hvordan det er å ha en sønn i forhold til en datter -det må jo være helt fantastisk å se "begge utgavene"? Syns det høres helt spesielt og uvirkelig ut å kunne "produsere" en liten kar som skal bli en voksen mann en dag:)

Leste et sted her om en mor som ble spesielt forelsket i sønnen sin. Er det slik? Føler meg temmelig "forelsket" i begge døtrene mine!!!

Morsomt om noen gidder å svare på mine merkelige spørsmål -i så fall takk!

 

 

lykkemilla

 

[lykkeligmed3]

Hei.

Jeg fikk først en jente, så en gutt. Jeg er like forelsket i begge to:)

De er to flotte mennesker som er veldig like i det meste de foretar seg, de er også svært ulike til tider. Jeg har uansett et veldig sterkt bånd til gutten min da han alltid har vært en mammagutt, han vil kose mer enn jenta mi vil, hun har alltid vært av den selvstendige typen som skal klare det meste selv. Jeg tror det kan være noe i at mor ofte tar gutten i forsvar da far ofte vier oppmerksomheten mot jenta?? Slik er det hos oss til tider, jenta vår slipper oftere sjenn fra pappa enn det gutten gjør.

Vet ikke om dette var et svar da, ble litt rotete..