Dere som har toåringer med godt utviklet språk...

[Anonym bruker]

Jenta mi på 2 år og 5 mnd. snakker som en foss. Hun snakker i lange setninger på maks 10-12 ord, som stort sett er ganske grammatisk riktige. Hun forstår også alt vi sier. Jeg oppfatter henne som tidlig ute når det gjelder språkutvikling. Imidlertid bekymrer jeg meg også for henne, for det er så sjelden hun reagerer når vi prater til henne, stiller henne spørsmål og liknende. Som regel bare fortsetter hun å prate om sitt, og vi kan stille spørsmålet 15 ganger uten at hun reagerer. (Enkle spørsmål a la "Er du sulten?", "Skal vi lese bok?"). Jeg tror ikke hun hører dårlig, jeg tror mer det er at det ikke "trenger gjennom" hos henne at vi faktisk snakker til henne. Ganske slitsomt å snakke til veggen... Jeg har prøvd slike triks som man gjerne bruker på f.eks. ADHD-barn for å fange oppmerksomheten: ta tak i de og prøve å oppnå øyekontakt mens man stiller spørsmålet. Heller ikke dette nytter. Tror det er mindre enn halvparten av gangene vi spør henne om noe gjentatte ganger av hun faktisk svarer. Må som regel gi opp... Dere som har toåringer med godt utviklet språk, er de på samme måten? Jeg er litt bekymret for om det kan være noe galt med henne, så hadde vært fint å høre hva andre opplever!

[*2 LyKkEtRoLL*]

Vi har også ei på 2,5 år som snakker veldig bra, som en foss hele dagen. Ja, rett og slett som din, gramatisk riktig og laaange setninger. Men hun reagerer stort sett når vi snakker til henne, men kommer litt an på. Er hun veldig opptatt så enser hun meg ikke hvis jeg sier vi må gå på badet og skifte bleie f eks. Men sier jeg til henne at hun skal få is, DA reagerer hun... Så her er det selektiv hørsel som vi kaller det. Hun gidder rett og slett ikke å reagere på maset mitt, men det er jo tydelig at hun får med seg det jeg sier allikevel. Hvis jeg f eks sier 15 ganger at vi skal skifte bleie og plutselig sier hun skal få is i stedet, først da reagerer hun....

Så jeg tror ikke jenta di er unormal jeg da... Men jenta vår reagerer hvis vi tar henne i armen og får øyekontakt med henne..

[espi]

Jenta mi på 2,5 er ofte som din jente. Lurte en stund på om hun hadde dårlig hørsel. Hun hører f.eks ikke dersom hun er på et annet rom eller ute av syne for meg på annen måte. Hun kan også overse meg når jeg er i samme rom som henne. Tror det går mest på at de ikke gidder å svare og /eller er så inne i sin egen verden at de faktisk ikke hører. Ofte vil hun snakke om helt andre ting enn det jeg prøver å få henne til å snakke om. Men dersom jeg tar tak i henne og får øyekontakt svarer hun. Kanskje jenta di bare er en meget bestemt liten frøken? ;-) Men det er uansett viktig å være obs da.. det skjønner jeg jo at du er!

[...marge]

Enig med mamma'n til Ronja Marie. Her er det selektiv hørsel! Han svarer fort hvis han er sulten/tørst eller det er noe han vil. Er det noe han ikke er interessert i så ignorerer han det gjerne.

Gutten min snakker veldig bra til gutt å være mener jeg. Men han gir sen respons. Hvis jeg spør hvordan det har vært i barnehagen så svarer han ikke, eller han svarer etter en lang stund.

Er han interessert i å fortelle noe selv, så ramler det ut en lang forklaring. Han er flink til å sette sammen ord og bruke de i rett sammenheng. For eksempel så skulle han fortelle noe, og sa "Skipper'n - dama" når han mente Olivia. Det er helt rett og et godt eksempel på hvordan han snakker. Han husket ikke navnet hennes men forklarte hva han mente med andre ord.

Jeg vet ikke om det å bruke språket er så overveldende at han konsentrerer alt om det?? Men igjen, spørsmål om is eller slikt han vil ha går rett igjennom "filteret".

[Anonym bruker]

Det kan jo godt hende det er bare selektiv hørsel. Jeg har selv en toåring som av og til bare overhører oss når vi prater til henne. Men jeg har ei venninne som hadde det samme problemet som deg. Hun gikk til lege for å få henne testet. Det viste seg faktisk at det var noe feil med øret hennes. Etterhvert fikk hun lagt inn dren i øret. Det er ikke for å skremme deg, men ofte så stemmer mors magefølelse på at noe kan være galt. Min venninne måtte gå flere runder med legene før hun ble trodd - og det viste seg jo at hun hadde rett.

[Anonym bruker]

Hvordan har denne jenta lært seg å snakke så bra om hun har dårlig hørsel?

 

Tror mere på selvektiv hørsel eller har du kanskje mast for mye på henne, så hun overhører deg.

 

Spør om f.eks skal vi gå på bade og skifte bleie 3 ganger!!! IKKE 15 ganger, det holder med 3 ganger, hører hun ikke etter da, så er det bare å ta henne med på badet. Eller si fra: Om du ikke svarer nå så tar bare mamma med deg på badet.

[Anonym bruker]

Hvorfor spørre en toåring om han/hun vil skifte bleie? Det er jo ikke barnet som skal bestemme, og ¨så små barn skal slippe og få spørsmål som inneholder ansvar. det er slitsomt for de og hele tiden måtte svare på ting som de vet de egentlig må gjennomføre uansett om de svarer ja eller nei. Det er foreldrene som bestemmer hva så små barn skal ha på, når de skal skifte bleie, osv. Nå skal vi gå å skifte bleie heter det... Prøv å la vær unødvendige spørsmål i første omgang, og se hvordan det går. Dette kan du jo ta opp med helsestasjonen, de vet vel hva som er normalt og ikke. Barnet kan ha autistiske trekk, eller rett og slett bare en stor dose egen vilje og trass. Men lykke til hvetfall Det er sikkert ikke noe galt..

[Anonym bruker]

Hei, vår jente er ofte likedan og mange ganger spør hun også "hva var det du sa" og når vi gjentar, så gjentar hun igjen "hva sa du?". Sånn kan vi holde på lenge helt til vi spør henne: "ja, hva var det vi sa?" og da gjentar hun nøyaktig det vi sa. Det er som om det er mere sammenhengen hun ikke forstår. Tror hun ikke hører fordi hun enten er konsentrert om det hun holder på med eller at hun ikke hører fordi hun tenker veldig komplisert og ikke helt forstår hvorfor i alle dager vi sier det vi sier akkurat der og da.

[Anonym bruker]

Jeg (hovedinnlegger) spør henne forøvrig ikke om vi skal skifte bleie, og gir henne ikke valgmuligheter når det er noe jeg uansett bestemmer. Når jeg stiller henne spørsmål er det fordi jeg lurer på hennes oppfatning - f.eks. eksemplene jeg gav, om hun er sulten eller om hun har lyst til å lese bok. Er helt enig med deg i at det er dumt å spørre når man som foreldre uansett bestemmer. :-)

[@stronauten med 3 små]

Jenta mi på 2 år 4 mnd snakker veldig bra, og er veldig interessert i kommunikasjonen med oss. Så det er ikke slik som du beskriver det. Men jeg tror jeg ville sjekket med helsestasjonen eller lege ved en passende anledning. Hva sier barnehage/dagmamma - hvis du bruker det? Har de merket det samme som deg?

[Anonym bruker]

Ser hun mye på TV eller lignende, hvor to-veis kommunikasjon ikke er påkrevet?

[Anonym bruker]

Hun ser faktisk ikke på tv idet hele tatt. Verken pappa'n eller jeg er noe særlig glade i å se på tv, så da blir det heller ikke til at hun gjør det. Vet hun har sett video i barnehagen et par ganger, men det er også alt.