Her er min fødselshistorie...... Den blir helt sikkert lang..

[Ronja65]

Det er utrolig å tenke på at denne fødselen, som jo faktisk er min nr 4, skulle bli både hard og lang.... Da de andre tre barna har brukt. 5,

4 1/2, og 2 1/2 timer..... Så jeg hadde regnet med en rask og fin fødsel også denne gangen, gjerne i vann.... Tenkte kanskje at det ble fødsel i bilen, på vei fra Asker til Ullevål og ABC.... men den gang ikke....

 

Jeg var så heldig, at jeg har en god venninne som er jordmor og tidligere har jobbet på ABC, så hun er godt kjent der.... Derfor var det greit for alle at hun skulle ta imot gojenta på ABC....

 

Det hele begynte på lørdagen... Jeg hadde hostet et døgn... Hadde startet med en god del vonde kynnere... Fikk plutselig kjempevondt i brystet hver gang jeg hostet... Begynnte få feber.... Lungebetennelse, tenkte jeg... Det skal vi ikke ha noe av i hvertfall ikke hvis jeg skal føde snart.... Dro til den nye legevakten på Bærum sykehus.... Vi kom dit kl 20.00 og fikk ikke treffe legen forren kl 01.30 på natten... Da gråt jeg og var helt ferdig... men det var ikke lungebetennelse. (Til historien hør det med at vi satt mitt emot et par med en liten baby på 3 mnd, der både mor og baby hadde diarè, de ventet like lenge som oss, Snakk om prioritering..... Vi satt og såg at en dame med vondt i et ben, kom før oss i køen, fordi hun jobbet på sykehuset. mannen til hun med babyn hadde hørt at hun sa det til de ansatte) Grrrrr....

 

Jeg begynnte å bli slappare og slappare, fikk høy feber og orket ingenting.... Tvinget i meg mat og drikke...

 

På mandag morgen den 3 april så ringte jeg til fastlegen min, fikk time, i 09- tiden, tog paracet og greide kjøre bilen ned til honom, hosten var ikke lungebetennelse, men Crp dvs hurtigsenkningen var forhøyet, så fikk diagnosen influensa av honom... Fortalte om vonde tak i magen og at jeg ev trodde det ble fødsel seinere på dagen/natten og at jeg kjent mindre liv.... Da ville han lyssne på babyn... Det var greit...Han fumlet lenge for å finne pulsen..Jeg ble liggendes lit for lenge på ryggen, så babylyden ble ikke perfekt men grei....

 

Jeg dro faktisk også innom butikken og handlet inn lit mat, ikke vet jeg hvordan jeg orket det....Men det var instinkt tror jeg...

 

Ut på ettermiddagen så ble "takene" i magen vondere og vondere, men ikke kjempevonde... Snakket et par ganger med ABC og ble enig i at jeg skulle drøye lit til.... Men de sa at jeg var velkommen inn, når jeg måtte ønske det... Ringte min venninne og når hun hørte at jeg kjent lit mindre liv, og om fumlingen til fastlegen og usikkerheten jeg kjent der... Så ble vi enig i at jeg skulle møte henne på ABC på Ullevål om en liten stund.... Snakket med min samboer, som da akkruat var ferdig på jobb om at han skulle dra ned til Ullevål og møte min venninne der... Selv så skulle jeg "bare" få en ny paracet til å hvirke, så at jeg orket å kjøre min yngste datter til en venninne... (Da hennes far ikke var hjemme) og kjøre bilen selv in til Ullevål.... Snakk om febertåke..... og lit for dårlige rier.......Var til og med innom apoteket på Holmen på vei inn til Oslo.... Måtte ha nesedråper.... orket ikke føde med tett nese....

 

Stoppet bilen, et par ganger i haverilommer, for å puste meg igjennom korte, men lit mer smertefulle rier på E 18.... Men jeg kjente at de her rierne er ikke gode nok fødselsrier, så jeg var i grund ikke redd for å føde i bilen.

 

Vel fremme på Ullevål så står samboer og venninne og venter på meg utenfor avd... Samboern parkerer bilen og jeg og min venninne går opp på avdelningen... klokken er 18.00

 

Hun kobler på en CTG ( det pleier de ikke å gjøre på ABC, men pga min feber og det at jeg kjent lit lite liv, så gjorde hun det)... Den viste et lit mer stille mønster en normalt.... Hun konfererte med de andre jordmødrene på jobb og jeg ble koblet ifra... Hun kjente på meg... Hadde en 2-3 cm åpning, men hode stod høyt i bekkenet.... Det kan bety at det kan gå begge veier, fødsel eller at det hele dabbet av....

 

 

Hun hadde ikke så veldig lyst å sende meg hjem, med en CTG reg som ikke var 100%, så vi ble enige i at jeg skulle bli..... Men vannfødsel, det kunde jeg bare glemme:-((. Helt uaktuellt med feber og infeksjon....Jeg får akupunktur for og styrke meg...

 

Rierne øket på, og jeg begynnte føle håp om at nå ble det snart fødsel.. Fleipet med min venninne og syntes synd på henne, da hun vært på jobb hele dagen... Vi begge hadde jo regnet med rask fødsel.... Hun sa mer på fleip, noe som jeg ikke klarte å "slippe" under hele fødselen.... Jeg skal på et viktig møte på jobben kl 10.00 imorgen... Så du må føde før 12 i natt, bare så du vet det....og vi lo godt begge to... Jeg hadde i tillegg bryllupsdag med eksen den 4 april, og min samboers bror døde i en trafikkulykke den 4 april 2001, så vi alle følte at den 3 april, var en fin dato....

 

Hun gav meg lov å gå inn i dusjen, og den var til god hjelp... Men gojentas puls øket veldig hver gang, så jeg fikk ikke stå der så veldig lenge... Jeg var også nødt til å ta paracet, ca hver 6 time, da febern og leddverk kom tilbake.....

 

Kl 23.00 så hadde jeg 4-5 cm åpning.... Begynnte å se lys i tunnelen... Dette går jo fint.... Stemmningen på fødestuen er god...Lille mor i magen har det ikke så værst hun heller....

 

Klokken paserer midnatt og det er plutselig den 4 april.... Ja, pytt, pytt... det blir sikkert en fin dag å fødes på.

 

Kl 01.00 Har jeg 8 cm åpning.... Etter en stund Innbilte jeg meg at jeg hadde trykketrang.... Begynnte å småtrykke lit, når jeg satt i dusjen... (Hadde trykket ut nr 3 på en pressri, når hode stod halveis i bekkenet sist) Dette var det jeg husket akkurat da.... Jm 2 fra ABC ble kalt inn og vi gjorde i stand til fødsel inne i dusjen... Samboern bak meg på en plastikkstol... Jeg satt på en plastikkbøtte under ri og dusjet meg med varmt vann.... og trykket, når jeg hadde ri....

 

Når alt var gjort i stand for fødsel i dusj, så kjente min venninne på meg..... Jeg sier....Hva!!!! Du har jo hele hånden opp i..... Hun sier at jeg har en kant igjen... og ber meg puste for å ikke slite meg ut med å trykke for tidlig.... Jeg går etterhvert motvilligt ut av dusjen.

 

Kl 02.00 så blir min venninne og jordmor på ABC enig i at ta vannet, for da må hun jo komme.... Vannet såg heldigvis fint ut... Men rierne begynnte å bli helt jævlige..... hun stod høyt og jeg hylte og skreik og hadde mistet motet totalt... Var en liten tur inn i dusjen igjen... Men gikk fort ut igjen....Vi prøver at jeg skal legge meg.

 

Jeg legger meg i sengen i 03- tiden... Greier faktisk å sovne mellom rirene, men når de kommer så er de helt jævlige..... jeg var slapp, sliten og gav opp fullstendig.....Følte at rierne bare var vonde, og de hadde mistet sin kraft... Det hende liksom ingenting.

 

Blir overflyttet til den vanlige fødeavdelningen på Ullevål kl 04.00... Min samboer, venninne og jordmoren fra ABC blir med meg over....Der får jeg en epiduralbedøvelse og riestimulerende drypp. Epiduralen tok dessverre ikke bort all smerte, som jeg ønsket akkurat da. Men den var til stor hjelp... Lille mor i magen, var også sliten, så hjertelyden ble vurdert av en koselig gynekolog... Det ble så smått diskutert ks... men heldigvis klarte vi og styre unna det...

 

Kl 06.30 så blir hun født... Jeg står på knær, fikk en bitteliten rift, som bare tar noen minutter å sy.... Men nå er jeg helt ferdig... Flyttes tilbake til ABC... etter at jeg tisset....der måler de min temperatur... nesten 39 grader.... Jeg sovner i dobbelsengen, sammen med min samboer... etter ennå en paracet....

 

Fødselen var en tøff opplevelse... Men jeg var trygg hele veien.... Fikk kjempegod hjelp av min venninne og jordmoren på ABC, de har også fortalt meg at de fikk kjempegod hjelp av gynekologen og de flotte jordmødre på B, når de sporte om hjelp.......

 

Så jeg vill bare si 10000 takk til alle engler som var tilstede for meg på Ullevål.... når vår "fortsatt" navneløse datter ble født 4 april kl 06.30.

Hun veide 3970 g. 54 cm lang og 34 cm i hodemål....

[Gjest]

Hei på deg!!!

Gratulerer så masse med litjpia!!! Sitter med tårer i øynene etter å ha lest historien din... stakkars deg, litt av en fødsel!! Hadde sikkert gått helt strålende hvis du ikke hadde fått influensa.... snakk om uflaks!! Godt det er overstått nå. Kos deg med lille frøkena og håper du er frisk og rask igjen nå :-)

God påske til deg.

[Velve]

Tøffe tak! Men bra det ble så flott resultat! Gratulerer så masse!!

[phantomet]

Tusen takk for at du delte din fødselshistorie med oss..

Gratulerer nok en gang med den lille jenta!

Skal selv føde på ABC denne gangen også, og gleder meg veldig til fødselen.

[Gummelillan]

Nok en gang gratulerer. Du er bare kjempetøff!!!!!! Godt at det endte bra for dere alle. Dere skal se at 4. april i grunnen blir en ganske flott dag for en liten prinsesse ;-) Gleder meg til å se både deg og henne på fredag på Intermezzo!

[Ronja65]

Tusen takk alle sammen.....:-))

[Attpåklatten :-)™]

Har vel gratulert deg tidligere, men gjør det gjerne igjen!!! Får si vi har hatt noen skikkelige fødsler ja!!!

[Anonym bruker]

dytter

[Ronja65]

Er bare innom en liten tur for å sjekke at alt er vel med moderen. Da jeg pluteselig ser at noen har dyttet opp min fødselshistorie.

 

Lit merkelig å lese historien igjen. Det er nå lit over 4 mnd siden Thyra ble født. Det føles så lenge siden.

 

Samtidig så forstår jeg at våre fødselshistorier sitter i oss resten av livet. Min historie kunde fort ha blitt dramatisk og kanskje en dårlig opplevelse, hvis ikke jeg vært så trygg hele veien. Jeg stolte fullstendig på mine jordmødre. Var aldrig redd for at Thyra ikke skulle ha det bra. Min frustrasjon var at jeg var så sliten og at det tok så lang tid uten at babyn kom ned og ut. Min livmor hadde ingen kraft pga influensa og feber. Kan ikke huske smertene som så fryktelig vonde, hadde god hjelp av yoga pusting. Men heller frustrasjonen at inget skjedde.

 

Så dere jenter som ikke har født enda.

 

Jordmor er kjempeviktig. Hvis det ikke er kjemi. Send henne ut. (Selv angret jeg på fødsel nr 2, som var rask og normal, at jeg ikke gjorde det). Det er faktisk lov. Det er så viktig å være TRYGG. Det er også viktig å bli HØRT. Jordmor må faktisk høre på hva du sier. Det er din baby og din kropp. Jeg følte kanskje en liten smule under fødselen, at jeg ikke ble hørt. Prøvde si til min vennine:. Hallo, det skjer ingenting... Hun kommer ikke ut, min livmor har ingen kraft. Jeg er sliten. Min vennine forklarte meg hele tiden hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Jeg var hele tiden trygg på at hennes avgørelse var riktige. Men det var godt å få inn ABC jordmoren. Da skjedde det "ting" og fødselen gikk fremover og til slutt inn på Føde B. Det som er fint på ABC er at jordmødrene ofte kommuniserer med hverandre og søker råd og veiledning fra hverandre. Det følte jeg som Trygt.

 

Hvis jeg får nr 5 (man vet aldrig:-)). Så skal jeg føde på ABC også neste gang. Da kommer jeg ikke at be min vennine, uten en tilfeldig jordmor fra avdelningen. Jeg var veldig stresset over at fødselen tok lang tid og at hun skulle på jobb dagen etter. Men hun er en fantastisk snill og go vennine, min samboer synes hun var helt topp. Hun lagde en god stemmning på fødestuen og han var helt trygg og avslappet. Han fikk en kjempefin opplevelse.

 

Som sagt lykke til alle flotte gravide modne damer:-))