Noen av dere som har hatt sykehusopphold med små barn?

[Anonym bruker]

Lurer litt på hvordan andre foreldre gjør det. Jeg har vært på sykehus med min toåring. En toåring vil jeg si krever mye tilsyn, og en av foreldrene må jo være tilstede til enhver tid. Jeg har litt urolig blære, så jeg må ofte på do. På sykehuset vet jeg ikke helt hva jeg da gjør med barnet hver gang jeg må på do. Har tatt barnet med meg, også hvis jeg må ta en tiltrengt dusj. Hvordan gjør dere det? Spør dere personalet om hjelp?

[Anonym bruker]

Nei, spør ikke personalet om hjelp. Tror ikke de ville hatt tid til det, dessverre... Min toåring er for liten til å forlates, synes jeg, så hun er nødt til å bli med... Forrige sykehusopphold var et mareritt... Jeg er gravid, og dette var en av de første tre månedene og jeg måtte tisse hele tiden. Toåringen min var ikke så veldig blid for det... Når jeg må dusje har jeg pleid å ta henne med i vogna og spenne henne godt fast med seler og ta med noen bøker hun kan titte i. Det blir en veldig kjapp dusj - og stort sett blir den lille pasienten veldig sint over ikke å få bli med i dusjen... Synes det verste er når jeg må på do, mer enn tisse... Da blir toåringen min aller mest utålmodig, så dette har jeg stort sett gjort på kveldstid etter at hun har sovnet... Det er utrolig slitsomt å være på sykehus med et så lite barn, men jeg merker stor forskjell på å være på sykehus med en ettåring og en toåring, mye lettere med en toåring, heldigvis...

[Anonym bruker]

Selvsagt skal du spørre om hjelp!

Jeg har vært lagt inn med datteren min fra hun var nyfødt til hun nå er 4 år mange ganger, både kortere og lengre perioder. Det er jo bare å spørre det, og har de ikke tid får du tilbakemelding om det, men for det meste vil de jo prøve å legge til rette så det blir et så godt forhold som mulig. Men doturer spør jeg ikke om altså, tar med jenta på do.

Men dusjer, en tur i kiosken, for å kjøpe mat, eller sånne ting, spør jeg om hjelp.

 

Du får hvertfall ikke noe hjelp hvis du IKKE spør, og da viser du heller ikke noe behov så de får planlagt utfra det.

 

[Anonym bruker]

Bare spør, de sier nei om det ikke passer sånn der og da, men de er som regel veldig behjelpelige!

 

Da vi var innlagt med vårt barn, vi var til og med to der, så kunne de passe det selv om vi bare skulle ut og spise ett annet sted enn på avdelingen.

 

Det er jo ikke verre enn å spørre...

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Høres ut som om dere har vært heldige med sykehus (eller tidspunkt). Hver gang vi har vært på sykehus har de ansatte løpt frem og tilbake hele tiden, og en gang vi lå på isolat, tok det gjerne 10 min. fra jeg ringte på til de kom... Føler at jeg ville blitt oppfattet som en skikkelig egoist hvis jeg hadde spurt om hjelp med det arbeidspresset de tydeligvis har.

[Anonym bruker]

Har vært mye på sykehus, det har vært lite hjelp å få- Det er forholdsvis lett å få hjelp til baby og rolig barn som kan sitte i vogn. Krevende barn er det veldig vanskelig å få hjelp til. Men vi som har krevnde barn, og ikke røyker blir også slitne, trenger å gå på do, dusje eller bare puste ut litt.

 

Det er utrolig krevende å ha barn på sykehus, synes jeg jobber så mye og så hardt at jegnesten burde fått betalt..... Nå får en ihvertfall maten, det er da noe

[Anonym bruker]

Du kan jo søke på hjelpestønad og omsorgslønn da.

[Anonym bruker]

Jo, vi har nok kanskje det, vært heldige altså.

 

Men ikke med tidspunkt eller sykehus. Men vi har vært der masse og personalet "kjenner oss" i den forstand att vi er der over flere mnd om gangen når vi er der, ofte så lenge som tre mnd per gang.

 

Men kan ikke de, så må man vente, men selvfølgelig har de forståelse for det og hjelper til!

 

De trillet også tur med han så jeg fikk tatt meg en røyk mens jeg måtte være der alene i to dager!

 

Så att alle sykehus er vanskelige er jeg ikke med på!

 

Men det er jo bare å spørre, det eneste man kan få er jo ett svar...

[Anonym bruker]

Jeg har ei tulle på snart et år, hun har vært inn og ut av sykehus lenge. Jeg tar henne med meg på do, men jeg ber pleierne passe henne når jeg skal dusje. Jeg sier fra til pleieren tidlig på vakten, når de går "runden" og spør om man trenger noe. Så sier pleieren fra når/om det passer for dem. Man får ikke annet enn et nei, og jeg har aldri møtt annet enn forståelse for at jeg gjerne vil dusje i ny og ne! =)

Går jeg på kiosken o.l. har jeg henne med meg. På natta har det hendt en sjelden gang at pleierne har tatt bleieskift, mating o.l. for meg (når jeg har vært helt utslitt).

 

[Anonym bruker]

Når jeg leser om alle dere som får hjelp når dere spør, føler jeg virkelig at vi har et dårlig sykehus! Har ligget ca en måned til sammen på sykehus i løpet av et år, og husker spesielt en gang hvor jeg var fullstendig utslitt. Jenta vår var alvorlig syk og gråt uten stopp den tiden hun var våken. Jeg måtte ta meg av absolutt alt selv, og bodde på tomannsrom hvor det kom ny pasient hver natt med undersøkelser, lyset på, høylytt snakking og sengereing. Til slutt (etter 10 slike netter) var jeg så sliten at jeg bare gråt. Spurte om de hadde et ledig rom, slik at vi kunne få sove en natt i hvert fall. Det hadde de ikke, og jeg spurte om vi kunne få sove på lekerommet eller i dusjen (store dusjer) eller hvor som helst ellers, bare vi fikk litt ro en natt, for jenta mi våknet jo også... Det var ikke mulig. Vet jo at det finnes enkeltrom der, og at enkelte pasienter skal være lengre, slik at man slipper utskifting hver natt. Har sovet på femmannsrom noen ganger etter dette, og et femmannsrom som er fullt på kvelden er faktisk mye bedre enn et tomannsrom der pasienten kommer om natta. Synes det er et mareritt å være på sykehus, og blir skikkelig sliten hver gang jenta vår viser tegn til å være syk... Bytter gjerne sykehus med dere som får hjelp for å gå å røyke eller dusje...

[Forsete]

Hei.

Jenta vår har vært innlagt på Riksen, og der hjelper de ansatte gjerne.. Vi er til etterkontroller og det er det mest slitsomme. Da blilr vi lagt inn for tre dager av gangen og må dele rom med en annen pasient, ofte m forelder.. det kan være slitsomt! Det er ikke alltid like lett for de på 1 år og oppover å sove godt igjennom hele natta. og når den ene har våknet, våkner gjerne den andre også. Men da vi var der for opperasjonen fikk vi enerom og enormt med støtte. all kreditt til pleierne! Og de som jobber der var veldig behjelpelige med å passe frøkna hvis vi skulle noe. Men det var en spesiell situasjon og vi var veldig utkjørte mentalt.. Det tar på med alvorlig syke barn! Men de stiller opp og passer på frøkna hvis jeg skal dusje eller noe sånnt, ellers så har jeg også lov til å ta henne med meg, bare jeg sier ifra hvor vi går, og har på mob.tlf.

 

Så spør du.. Det må jo være lov. Du kan jo ikke få noe annet en et ja el. nei som svar

[Cat.68]

Oi, oi,oi.... Vi må ha vært kjempeheldige vi. Da jenta vår var ca 3 uker ble vi innlagt på sykehus og det ble ett oppehold på 2,5 mnd. Det var ALDRIG problem å spørre om hjelp. De hendte til og med de kom inn og oppmanet meg å gå meg en tur for meg selv. Dette var på Sykehuset Levanger og jeg må si de er det mest fantastiske mennesker som jobber der.

 

Vi var også en tur på St Olavs hospital, der var det travlere og ikke like enkelt å få hjelp, vi var dessuten i isolat en tid der.Men de også prøvde så godt de kunne å hjelpe til. Hadde aldrig problemer med det.

men så var jeg heldig i sånn måte at jeg hadde enkeltrom på begge plassene, og hun var jo bare liten baby så hun låg i vognen rett utenor døra da jeg gikk på do. Hadde do på rummet.

 

Men det mest fantastiske må nok være da vi hadde bryllup/dåp, jenta hadde jo fortsatt behandling (som måte gies på sykehuset) da, og på bryllupsnatta leide de inn fastvakt KUN Til henne, slik at vi skulle slippe tilbringe den på sykehuset. Vi fikk tilogmed bryllups og dåpsgave av avdelingen.

 

Er glad vi har et så flott sykehus når jeg leser hvordan dere andre har hatt det.

[Newton & Prinsessen på erten]

De gangene lillemann her har vært innlagt over lengre tid har i ofte gjort det slik at pappaen er der om natten og jeg om dagen.

Badet har vi vært heldige å ha vegg i vegg med / tvers over gangen for rommene vi har hatt.

Har han sovet og alt utstyr har vært koblet på så har jeg fint kunnet la han sove videre mens jeg har gått på toalettet.

Har han vært våken har jeg tatt han med meg.

 

Dusjingen har vi tatt hjemme. Om du er der for et lengre opphold og ikke føår besøk, eller har andre til å avlaste deg kan sikkert noen se etter han mens du tar en rask dusj.

 

Når det har vært større ting og vi har vært hos han på sykehuset begge to så har det jo alltid vært en av oss som passet han om den andre måtte ut et ærend.

 

Det hendte en gang en natt at det ble sykepleier som hentet drikke til lillemann da han var tørst fordi pappaen var utslitt og sov dypt, det var ikke noe problem, de hadde full forståelse for det. Etter det lot de døren stå på gløtt så de kunne høre han raskere om han gråt og trengte noe.

 

Jeg er sikker på at om du spør de så kan de helt sikkert se etter barnet ditt ett minutt mens du er på toalettet.

 

Ellers er det ikke noe problem å ta de med, toalettene er som regel romslige.

 

 

Ofte har de også førskolerom med en førskolelærer på barneavdelingene rundt om. Der kan barnet være å leke med førskolelærer, eller med deg. Det er som regel også åpent for å låne med leker derfra som barnet kan aktiviseres med mens det sitter i sengen .