Svar fra hjertet, helt ærlig. Hvordan opplever dere kjærligheten/bånd til barn nr 2 i forhold til førstefødte?

[Anonym bruker]

Jeg har en liten på vei, men er så redd for at jeg ikke skal være like glad i h*n, som i min kjære sønn på 5 år. Jeg er kjemperedd for at jeg ubevisst skal skyve vekk det nye barnet, hvis min sønn blir sjalu, og på en måte ta hans "side".

 

 

Får man de samme følelsene for begge barna? Kan dere helt ærlig svare på dette? Dette er noe jeg har tenkt veldig mye på.

 

Tusen takk til dere som svarer!

 

[gutte-mamma]

Jeg kan kun svare for meg selv og....JA, jeg har absolutt fått samme følelse for barn nr 2 som barn nr 1. Nå venter jeg nr 3, de to første er yngre enn din sønn på 5 og har bare godt av at mamma ikke hele tiden har fokus på dem. Jeg tenker at det ikke handler om å "skyve vekk" hverken de jeg allerede har eller den nye som kommer, men heller at jeg må være oppmerksom på hvordan jeg FORDELER fokus;)

Du får ha lykke til. Det er mangt og mye vi bekymrer oss for og heldigvis blir det sjelden noe av det og vi har bare brukt altfor mye energi til å bekymre oss....men samtidig kan det jo være greit å tenke igjennom det og få et bevisst forhold til sine bekymringer;)

 

 

[Gjest]

Jeg har tre barn og er like glad i dem alle tre.har hatt den samme gode følelsen for de med en gang de har blitt født.Nå skal jeg ha nr 4 og satser på at det blir det samme denne gangen..En må bare takle sjalusi,litt kan det nok bli.Men det pleier å gå greitt.La 5 åringen være med på stell og la han styre selv hvor mye han vil kose med babyen.Ikke sikkert han er så interessert i den lille..Lykke til uansett.Forklar at babyer er bitte små og hjelpeløse og at han må hjelpe til med babyen.

[Ronja80.mor til 2]

Kan ikke svare helt på spørsmålet ditt for jeg har ikke fått nr 2 enda, men det jeg kan si er at det føles ikke likt å gå gravid. Var på en måte mye mere engasjert forrige gang, men har veldig på følelsen av at mine følelser ovenfor nr2 kommer til å være like sterke som til nr1..

[pebbels]

Jeg venter nå nr 4, og elsker alle mine like mye. Det var like stort å få alle i armene etter fødselen, og har vel aldrig vært så forelsket som jeg var i sønnen min, som er nr 2. Jeg har stor aldersspredning på mine, så den største utfordringen er nok ikke å elske dem, men å møte de forskjellige behovene til en tenåring, en føsrteklassing og en smårolling. Og nå skal vi også ha et nytt spebarn, og sansynligvis sjalusi fra minstemann.

[godungene]

Samme bekymring som deg. Jeg kan ikke fatte at jeg skal elske noen like høyt som tulla mi. Å hun har ikke lyst å bli storesøster eller få en baby i huset. Å hun er 2,5 år. Bekymrer meg litt. Jeg vet at når hun kommer på sykebesøk etter fødselen vil jeg bli helt fra meg i å vise henne at hun betyr alt for meg. Tror jeg bekymrer meg masse fordi jeg er redd hun skal føle seg skjøvet utenfor. Har snakket litt med et par venninne om dette. De sier det faktisk tar en 14 dager 3 uker til man klarer å likestille dem. Så jeg tror mange har det sånn, men følelsene kommer når alt går seg til

[Mortil4-gutter]

Skjønner at du bekymrer deg.Jeg har tre og nr fire er på vei...Jeg vil jo si det er noe spesielt med nr en men er like glad i alle barna mine...Elsker de ubegrenset alle sammen.

 

Ønsker deg masse lykke til...Dette tror jeg du vil takle kjempe bra...

Men sies det ikke det at vi skal visst bekymre oss litt i forkant...

 

LYKKE LYKKE TIL!!!!

[Dailis]

Jeg ble overrasket, for jeg trodde kjærligheten skulle være lik til nr to som til nr en.

Men den er forskjellig, og til nr tre også. Den er absolutt like sterk, men den er forskjellig, akkurat som at ungene er forskjellige.

[Gjest]

Helt ærlig og uten den minste tvil er jeg like glad i alle 8. Men siden de alle er forskjellige individer med hver sin personlighet er forholdet mitt til hver enkelt av dem likevel ulikt, vi snakker om ulike ting, gjør ulike ting sammen osv

[Meesah og HattiFnattene♡]

Har du 8 barn?

[Akkurat passe mange]

Hei

 

Jeg hadde dårlig samvittighet overfor nr 1 da 2 ble født 2,5 år senere. Ultralyden ga signaler om at hun kunne ha kromosomfeil, noe hun ikke har, men jeg brukte lang tid før jeg turte å bli glad i henne. Hun fikk alt stell og kos som hun skulle ha, men det var lettere for meg at mannen min tok seg av henne enn det var med nr 1. Stresset i tillegg veldig med at nr 1 skulle ha minst like mye oppmerksomhet som før. Gikk nesten 1 år før jeg kjente at jeg var like glad i henne som den første. Fikk en sønn 2 år etter nr 2, følte umiddelbar tilknytning til ham og det samme med nr 4 1 1/2 år etter nr 3.

 

Nr 2 er mitt enkleste barn, hun er blid og morsom, lett å ha med å gjøre, hjelpsom og snill, omsorgsfull og sosial og jeg er veldig glad i henne. Hun har cøliaki og er kjempeflink. Vi venter nr 5 i august og alle fire gleder seg veldig. De er nå 6, 7,5, 9,5 og 12.

 

[3 skjønne... 03/04/06]

Du aner ikke hvor mange barn du har kjærlighet til!

 

Det blir aldri for lite kjærlighet til noe så vakkert, så vær ikke redd!

 

Jeg venter nr 3...

[Gravid-m-utedo!]

Jeg sitter med mye av de samme tankene som deg rundt akkurat dette temaet.

Det er ikke noen i verden som betyr så mye for meg som datteren vår på 2,3 år. Jeg klarer ikke å glede meg over dette svangerskapet enda- har veldig bekkenplager og har ALTFOR lang tid igjen og vente.

Har akkurat vært på ultralyd og sett luringen som sparker, men den er liksom bare inni magen.

 

Livredd for at jeg ikke skal være Mor nok for begge når Klumpen kommer ut- men som nevnt av andre mødre har man jo ikke en viss mengde omsorg og kjærlighet å gi!

 

Det rare er at jeg selv er født optimist- tiltross for tankene rundt dette svangerskapet.

 

Gudd Løkk!! Ungen kommer jo uansett? hi hi Love it og love it! :-)

[firebarns mor]

hei. ja man blir like glad i nr. to og tre og nå for min del nr. fire.men, jeg tror det er helt normalt og tenke sånn når man venter nr. to

[Sara Rompompei]

Det var faktisk deiligere å bli mor for 2. gang. Jeg var tryggere på meg selv og ikke så redd for å gjøre feil. Kjærligheten er like stor til nr 2 som til 1. mann.

[loma]

Jeg følte det sterkere med nummer to. Var igjennom hele svangerskapet så klar over at det virkelig var et barn der som jeg ville bli like glad i som nr 1. Fødsel nummer to og barseltid/amming og alt gikk så greit så det ga nok morskjærligheten et puff...

Er like glad i dem altså....

Hilsen snart mamma til tre

[Anonym bruker]

Jeg venter nr. 4 og jeg er like glad i alle de tre jeg har fra før. Det jeg har erfart, som man kanskje ikke snakker så høyt om er at man innerst inne kan like et barn bedre enn et annet. Dette går på karaktertrekk ved barnet. Men selv om man kan mislike enkelte karaktertrekk ved barnet sitt, elsker man det jo likevel...

Min erfaring med barseltiden er at mamma er helt oppslukt av den nye babyen. Det er da pappaen trår til iforhold til de eldre søsknene. Sånn er det bare. Den intense første tida tar slutt når babyen blir noen måneder og da har man mer å gi de andre barna. Jeg synes ikke det handler om å skyve vekk, det er bare slik det er og det tåler barn. Det er imidlertid viktig at eldre søsken blir sett og gitt mye oppmerksomhet iforbindelse med at familieforøkelsen skjer, da vil det ikke bli så mye sjalusi. Jeg mener det først og fremst er farens, og evn. besteforeldre og andre slektninger som bør sørge for at storesøsken ikke føler seg oversett når den nye babyen er født. Mammaen synes jeg bør slippe å skulle være hovedansvarlig på dette området også. Hun har hendene fulle med amming, manglende nattesøvn, hormoner, kanskje trøtthet etter svangerskapet, osv.

[Gjest]

Venter også nr 2 og har en på 5 år. Er veldig spent på det samme.

Går det virkelig ann å bli så glad i noen flere liksom??

 

Men det går sikkert helt supert.

[håndihånd]

Med førstemann blir alt så voldsomt og grensesprengende. Med nr to er en jo gjennom akkurat de samme følelsene og utviklingstrinnene, men da blir det mer gjenkjenning og dermed mulighet til å glede seg til alt som en vet kommer. Samtidig som eldstemann når nye utviklingstrinn. Sånn sett synes jeg det var gøyere da nr to kom. Jeg føler like sterk kjærlighet til begge to.

[Anonym bruker]

Tror man blir like glad i nr to, men tar det kanskje litt mere selvfølgelig andre gangen, siden man har vært igjennom det før?

[Gjest]

Jeg har nok et sterkere bånd til nr 2....

av den enkle grunn at han er gutt ! Tror gutter har spesielle bånd til sine mødre - hele livet

( av erfaring fra min mann ..hehe..)

Nå venter jeg nummer tre og det blir nok litt vanskelig at "lillegutt" skal bli storebror ! i må nok gå noen runder på det både jeg og sønnen !