April: Nickoline 150406!

[? ? M@mmamia]

Er du kommet hjem ennå...?

 

 

[nickoline og supermann]

Kom hjem lørdag!

 

Skrevet litt her. Kommer innom kanskje i morgen!

 

 

[? ? M@mmamia]

Leste historien din nå :-)

 

Gratulerer så mye da Nickoline!

 

Sant det er heeeeeeeeeeeeeeeeerlig å ikke være gravid?!!!!!!!!!!!?!!!!!!!!?!!!!!!!!! Syns det er helt fantastisk å ha babyen på utsiden jeg!

[nickoline og supermann]

Jeg begrenset meg litt i historien. Vil ikke skremme evt andre som skal settes i gang. Men det var helt for jævlig helt til vannet gikk!

 

Jeg koser meg også. Våren er deilig altså.

Jeg har fått urinveisinfeksjon, men det og litt vondt der nede har ikke stoppet meg fra å gå laaaaaaaaaange turer i vårsola.

Og kun 1 kg igjen til der vi startet. Så får vi håpe pudding magen forsvinner utover våren!

 

Livet er så deilig. Koser meg glugg ihjel.

 

I dag har vi vært på ahus for nye Føllingsprøver. De andre var for dårlige.

 

Veide han samtidig, og han legger på seg. Så da får han ihvertfall nok mat. Han har jo ikke vært mest ivrig etter puppen. Ville bare suge på

den ene. Da den var tom ble han heldigvis oppmerksom på den andre. Så får vi håpe vi i løpet av noen dager er i full gang og får litt rutine på det.

 

Samboeren min har vist seg fra nye fantastiske sider. Bleieskift og middag, støvsuging osv.

 

Nedturen er at svigermor er blitt helt tullete. Skriver om det senere!

 

VÅREN ER VAKKER OG JEG HAR TO DEILIGE GUTTER!

[? ? M@mmamia]

Høres ut som du har det bra ja :-)

 

Så du har fått urinveisinfeksjon du da? Ja, er det ikke det ene, så er det det andre...!

 

Jeg har fått årebetennelse en en del av den for-j*vlige åreknuta jeg hadde i svangerskapet, i tillegg har jeg visst en virusinfeksjon i halsen som ikke akkurat er god :-( Så jeg har faktisk ikke vært ute med vogna ennå jeg. Klør litt etter å få lufta vettet litt for å si det sånn! Imorra er det visst spådd fint vær, og da må jeg vel prøve å drite i både betennelse og infeksjon og se å komme meg en tur ut...!

 

Hva var det som var så jævlig med igangsettinga før de tok vannet da...?

Min opplevelse av å bli igangsatt var helt suuuuper den. Kunne vel ikke vært bedre tror jeg. Men jeg skjønner at jeg nok har hatt flaks og at det på langt nær er slik for alle...

Men det høres ikke ut på deg som om du har fått "varige men" for å si det sånn ;-)

 

Ellers er det faktisk helt annerledes med baby nr 2. Har mye mer roen liksom. Livet går bare videre på en helt annen måte enn sist. Da "stoppet" liksom alt opp en periode husker jeg, for det var bare den nye babyen som betydde noe. Ikke misforstå, for det er minst like stort denne gangen - om ikke større for jeg klarer å nyte det mer - men hverdagen går liksom sin gang den. Syns det er litt godt også jeg.

 

1 kg igjen?!?!!!! Heldiggris!!! Mange kg gikk du opp da? Jeg tror jeg endte på nesten 18 kg+... Hittill har jeg vel mistet omtrent 13, og har derfor ca 5 igjen. Regner med at 2 av disse går rimelig kjapt/lett av, de siste 3 er jeg forberedt å måtte "kjempe" litt for.

 

Og til slutt skriver du noe om tullete svigermor...? Første barnebarnet eller...? Sånn tullete?

 

:-)

[pandabjørn]

heisann nickoline

 

synd å høre at du hadde det helt for jævelig når du ble satt igang da

håper det går bedre med deg nå da

her tar Sander puppen så det holder han suger seg helt fast noen ganger hehe...

han suger så lenge at han nesten minster pusten og må ta en liten pause og da blir han så sinna at han hyl griner *ler* må le hver gang dette skjer...han kan bli sinna kan du si

men verdens snilleste gutt er han sover hele natta og hele dagen uten om når han får pupp

hvor mye gikk du opp under svskapet?

å har du bare 1 kg igjen til du er der du begynte så deilig da )

jeg har rundt 11 kg igjen til mitt mål.....

 

klem

[nickoline og supermann]

Prøver å fatte meg i korthet. Lillegutt står utenfor å sover i vogna og jeg hører han ikke hvis han skriker. Lite sannsynlig at han gjør det murmeldyret... Han er så snill.

 

Vi ble lagt inn klokka 10 og fikk gjort undersøkelser ganske fort. Strippet meg en gang til for å slippe ballong. Så satt de en pille klokka 12. Ikke noe skjedde. Kunne ta inntil 3 døgn sa de. Brian ble utolmodig stakkar. Kaffe, sjokolade, Billy, Vi menn, se og hør, mat kaffe, kaffe en røyk......... så fikk vi ny pille klokka sju. Da sendte jeg han til kompiser som bor 5 minutter å gå fra ahus. Han ringte og sendte sms for å sjekke at jeg hadde det bra. Ja, jeg løser litt kryssord og skal prøve å sove litt svarte jeg, men så satte det i gang. Klokka 23 ringte jeg og ba han om å komme NÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ! og etter det var det helt jævlig. Skikkelig masete åpningsrier. Den ene spiste den andre. Jeg husker ikke så mye av det. Ble skikkelig agresiv. Min samboer er en veldig veldig lugn type, og når han begynner å mase på pleierene har jeg vondt. Så blir jeg satt i badekaret. Tror kanskje klokka var 0200. (skal jo sies at jeg var helt utkjørt etter en hel helg med oppkast og lite næring som kan ha spillt inn) Da blir jeg tilbudt badekar. Det hjelper noe, men den ene ria spiser den andre. De varer ikke mer enn ti sekunder, men likevel.......jeg roter rundt i badekaret. nålene i hodet faller ut og jeg forbanner det jævla dryppet jeg måtte ha pga stort væsketap. Den var i tilegg satt i albuerommet da jeg har så små årer i hånda at de sprekker. Jeg døpte den jævelen for finn shjøll! HI HI!!!!

Stiv som en pinne og jævli irriterende. Så får jeg ei pille. Den gjør meg bare susete og svimmel. Vet ikke hva det var. Men en sånn ubehagelig rus. Orker ikke stå på bena. Kvalm og uvel. Brian går igjen til personalet og sier at sånn kan jeg jo ikke ha det. Tisser på meg og spyr som en gris......

Da får jeg morfin (0400) Sover noe, men det gjør fremdeles helt sinnsykt vondt. Men det tar det værste. Men fy så likegyldig man blir. Når man er litt forfengelig og man plutselig ikke bryr seg om man er naken eller blør eller tisser på seg. Våkner opp av blod i senga går på do og tisser. Masse blod, men jeg bryr meg ikke. Våkner igjen halv sju av at jeg bader i fostervann.

Blir bedt om å dusje, men lurer på hvorfor jeg må det... ha ha. Må jo le også. Men det var en grusom opplevelse.

Så snur fødselen helt, og riene kommer jevnt og pent. Jeg har plutselig uante krefter og jobber meg gjennom hver ri. På no time går jeg fra 6 til 8 cm og jm kari (som var helt fantastis) sier at innen klokka 13 har du gutten din. Skal si jeg jublet. Hun lo av meg og sa at det var ikke sånn hun hadde inntrykk av at jeg var (natt jordmora hadde nok avlagt en raport som ikke var særlig bra om meg.) Jeg presset så blodkarene i øya sprakk, men det var ikke nok til at lillegutt klarte å komme over kneika. Så vi klippet litt. ( 5 sting) Klokka 1350 11 april fikk jeg han endelig på magen. Helt fantastis. Jeg biter meg fast i minnet. Jeg vil aldri glemme det. Må ha vært det beste øyeblikket i mitt liv!

 

Vanskelig å forklare den smerten jeg kjente under " åpningssermonien"

Håper jeg glemmer den og at jeg ikke blir redd hvis jeg skulle ønske flere barn senere. Frister ikke nå. Dvs svangerskapet frister ikke.

 

Jeg la på meg 11,5 kg. Var ikke så verst det, men så hadde hverken jeg eller Andreas det særlig bra. Barnelegen vogt ville jeg skulle skrive et brev til ahus. Ikke nødvendigvis klage. Men jeg burde fått næring før.

Andreas veide kun 3200 g og skulle i følge legene veid mellom 3700-4100. Han hadde en del tomskinn. Han hadde hatt gått av å blitt i magen min en uke til, men som han sa under andre og bedre omstendigheter. Det var godt vi fikk han ut.

Angående min vekt. Har enda pudding mage da! Den skal bort innen vi skal til bulgaria.

 

Angående svigermor som bor i DK. Vet ikke hva som har stukket henne. Det begynte dagen før jeg ble satt i gang.

Pappa har invitert oss med til bulgaria i sommer. Mamma og pappa har helt normal råd, og ville ikke hatt råd til det under normale omstendigheter. Men så fikk pappa utbetalt en større forsikringssum for en skade på jobben. Så han ønsket å bruke pengene på familien.

Juni var for tidlig pga Andreas, og senere var vanskelig pga at min svigerinne er styrer i en stor barnehage i lillestrøm. Mye jobb med opptaket. Jeg og Brian drar 2 uker, mens de blir med 1 uke. Mamma og pappa blir 2 uker med oss. Så har det seg sånn at svigermor har tatt seg ferie og smekker på røret, fordi hun blir aldri prioritert. Men hun kan jo ikke bare ta seg ferie og si at hun kommer.

Dessuten skal vi jo ha barnedåp på et tidspunkt i sommer.

 

Så sier hun nå at jeg har sagt at det blir i juli, men jeg har sagt mest sannsynlig. For den saks skyld kunne det jo blitt i begynnelsen av juli.

Hun blir holdt utenfor. Vi prioriterer mamma og pappa (de bor 5 minutters gange fra oss .- og jeg har et veninneforhold til min mor)

Brian er alltid sliten, og jeg legger for stort press på han. At jeg må skjerpe meg hvis jeg skal beholde han. Men vi har det jo helt fint. Brian var aldri vondt å be når jeg ville at han skulle bli i norge. Og han har et anstrengt forhold til sin familie. Hun forteller oss hva vi skal gjøre føle og tenke. Vi må sette oss ned og snakke sammen. og stakkars sønnen min da. Han trenger jo noen bibelværs på veien.......

Mamma og pappa har bestillt ferie når de har for å splitte Brian fra sin familie osv osv osv osv osv.....MEN VI HAR DET FANTASTISK!

Prøvde å ringe henne i går, men hun snakket meg i munnen hele tiden. Så nå orker jeg ikke mer. Sa til henne at hvis hun ikke ber om unnskyldning og skjerper seg "slår jeg hånda av henne" og det gjør jeg nok kanskje. Vi sees så sjelden og kan ikke la sønnen min oppleve sånnt.

Jeg har 9 tanter og onkler og 25 søskenbarn. Andreas har 2 fettere og 2 kusiner. I tilegg er det en haug med 3 menninger. Og vet du. I vår familie har vi nesten alle kontakt og er venner. Brian har så godt som ingen og de få er bare uvenner.

Da velger vi min familie og har det bra i stedet.

 

I tilegg ble hun sur fordi ingen hadde sagt at dåp blir 18 juni. Men jeg bestillte den jo på onsdag. Var ingen andre datoer som passet.

Vil ha en spesiell ("moderne") prest. og den andre dato i juli som var aktuell var nå vi skulle på ferie.

 

Føler at hun er misunnlig og prøver å ødelegge idyllen!

 

Nei, jeg blir sprøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø!!!!!!!!

 

Men nå kobler vi ut og nyter dagene i stedet! Så får hun sitte der å gråte. Jeg gir f........

 

Sa jeg fatte meg i korthet......... ja ja.

 

Ellers har vi sendt far i skogen på orreleik, men tror ikke de får se hverken hane eller høne. Blir nok mest øl og røverhistorier. Spennende å se hvordan vi klarer oss alene i kveld.

 

Ellers koser vi oss. går bedre og bedre med amming. Heldigvis!

Han er så snill!

 

 

 

 

[nickoline og supermann]

Skrevet over. les det!

 

Ja kg raser av. Deilig! Men puddingmagen er der. Men om noen uker skal jeg komme i gang med trening!

Tenkte å prøve mor barn trening på SATS først!

[? ? M@mmamia]

Fatte deg i korthet du liksom ;-) Jaggu... He, he.

Var tydeligvis mye du ville si på èn gang her, så jeg måtte faktisk lese innlegget ditt to ganger for å få med meg alt... Hi, hi.

 

Hu svigermora di høres ikke ut som verdens enkleste å ha med å gjøre gitt! Det er rart hvordan noen mennesker virker totalt ute av stand til å se andre sine behov og ønsker, de er så totalt opphengt i sine egne?!?!! Hva synes egentlig Brian om detta da? Mannfolk bryr seg liksom ikke om sånne ting på samme måte som oss...

 

Har forresten så smått begynt å tenke på barnedåp vi også. Forrige gang brukte jeg så lang tid på å bestemme meg for om Marlene i det hele tatt skulle døpes, at hu var over 6 mnd når vi først fikk fingeren ut ;-) Nå er valget forsåvidt da tatt også for Aurora, så da har jeg lyst å bli ferdig med det - helst i løpet av juni eller noe. Juli er det jo ferietid, også for prestene, og de har ikke satt opp datoer for barnedåp i juli ennå. Så foreløpig satser vi på 25. juni. Men - vi har et problem vi også... Ang valg av faddere:

 

Aller først må jeg si, at mannen min er ikke medl av statskirka, og sjøl anser jeg meg ikke som troende men står fortsatt oppført som medlem. Når det gjelder dåp, konfirmasjon osv, er jeg i utgangspunktet imot dette for jeg syns det liksom ligger usagte føringer om at man "skal" gjøre disse tingene... Samtidig husker jeg hvor vanskelig det var å være 13 år og ville være som "alle andre", og har derfor lyst at jentene mine skal slippe å stå med hodet i døpefonten når de er så gamle - dersom de ønsker å konfirmere seg. Ergo, jeg døper de fordi "alle andre gjør det"... Litt feig kanskje.

 

For Marlene står begge mine søsken oppført som faddere. Tenkte derfor at min manns søstre skulle stå for Aurora. Men, ingen av de står oppført i kirka, og det må man visst. På den annen side så er visst begge søstrene hans faddere for andre??? Jeg vil føle meg litt dum når jeg skal spørre presten om vi kan velge faddere der ingen av de står oppført i noe trossamfunn. Men søstrene til mannen min syns også at vi gjør forskjell og ikke prioriterer de, derfor har jeg lyst at de skal stå denne gangen - for å unngå at de blir sure rett og slett.

 

Æsj, at det skal være så mye styr for ingenting :-( Ja, ja, finner vel ut av det til slutt.

 

Ellers har vi det veldig bra her hjemme for tida. Begynner så smått å finne ut av hverdagen og helsa ser ut til å være på bedringens vei. Vi hoster en del, både Marlene, mannen min og jeg, men ellers er vi ok. Åreknutene mine er nesten helt borte, og nå ser betennelsen ut til å ha slipt taket også :-)

 

Oj, ser på klokka at jeg må stikke. Skal i bursdag og jeg må rekke å dusje først.

 

Tastes!

[nickoline og supermann]

Brian bryr seg. Ser at han har det vondt. Men for han er meg og Andreas det viktigste. Vi prøver å ikke tenke for mye over det, og faktsik er det ganske enkelt. Det er så mye å glede seg over om dagen....

Vi har snakket litt med faren hans, selv om de ikke er gift og snakket sammen siden Brian sin konfirmasjon. Han visste akkurat hvordan jeg har det. Får også full støtte av Brians farmor. Hun har visst fått mye skit i sin tid hun også. Så her er det bare å rette seg opp i ryggen.

Men hvordan skal det bli i framtiden. Jeg kan ikke akseptere at hun oppfører seg sånn mot oss. Heller ikke at hun skal "tute" ørene på Andreas full med "skit." Nei, dama er gal. Mamma har klikka totalt på henne og skrevet et langt brev. Så ballen er ikke lagt død enda. Vi får se når svigermor gir lyd fra seg. Brian har fødselsdag neste uke, så får vi se om hun ringer.

 

Litt mas med barnedåp her også. Ser ikke ut som det er andre enn Brian sin onkel og søskenbarn som bor i Sarpsborg som kommer. ( De har rømt fra hele familien i DK til Norge. Tanta hans orka ikke mer konflikter)

Faren hans skal i bryllup til sin samboers bror. Jeg mener jo at de kan splitte seg. Farmor og farfaren hans skal i gullbryllup. Kan ikke skjønne at de ikke prioriterer oss.

De mener vi skal finne en annen dato. Men som du sier. Det er sommer, ferie og konfirmasjonstid. Det er kun den 18 som passer oss. Ellers må vi vente til slutten av august. Det synes jeg er litt sent. Så da mener de at vi ikke ønsker dem der. Jeg er så lei av den familien at jeg dør snart. Godt de bor en god rotur over skagerak.

 

Troende og troende. Jeg anser meg ikke som religiøs. Leser ikke bibelen. Banner (alt for mye), drikker i ny og ne, har sikkert drevet hor også..... ha ha! Men har likevel et snev av barnetro. Hva nå den innebærer. Det er naturlig for oss å døpe.

Mamma sitter i kirkerådet, men hun er heller ikke "religiøs." Tror ikke noen i det kirkerådet spytter i glasset for å si det sånn....

Som faddere har vi valgt kun min bror og halvbror. Jeg har mange å velge i. Brian synes ikke han hadde noen. Veldig trist.

 

Nei, jeg får kjøre hjem til min sønn. Han sover hele natta han. Ihvertfall til ca 0600, og det er jo veldig akseptabelt.

Koser meg så mye. Går framover med amming også.

 

Vi snakkes!

Kommer nok litt oftere innom snart. Begynner å få litt struktur på dagene igjen!

 

Kos fra meg!

[? ? M@mmamia]

Hei!

Er litt treig jeg nå. Er nesten aldri innom lenger. Og når jeg først setter meg ved maskina blir det liksom bare en kjapp tur ut på nettet før jeg må gi meg.

 

Nurket mitt sover ennå og eldstejenta og pappan har reist en tur til svigermor, så nå kunne jeg i hvert fall skrive litt her inne.

 

Her går alt stort sett fint. Er litt usikker på om Aurora reagerer på maten jeg spiser, for de siste dagene har hun generelt vært mer urolig og gulpet en del. Men jeg er ikke sikker. Er vel mer slapp når det gjelder å passe på hva jeg spiser denne gangen enn forrige gang. Nå spiser jeg stort sett det jeg vil, men prøver å holde meg unna de mest usikre som rå løk, kål, erter, mye frukt osv.

Uff, dette er det jeg ikke liker med amming.

Veeeldig praktisk å ha med matfatet over alt, men det er så vanskelig å vite om "har hun fått i seg nok", "har jeg nok melk idag", "har jeg spist noe hun ikke tåler nå"... osv osv. Det er nå jaggu noen fordeler for de som har flaskeunger også... *sukk*

 

Men jeg skal ikke klage altså. Hu er for det meste rolig. Og ikke minst om nettene - det er deilig :-)

 

Ellers spurte jeg søstrene til mannen min igår om de vil være faddere. Hu ene ble kjempeglad og takket "ja takk, veldig gjerne", hu andre "måtte tenke på det" og virket egentlig ikke som å ha lyst til det i det hele tatt???! Trodde det nesten var litt "ære" å bli spurt om å være fadder jeg? Men er kanskje bare meg som tenker sånn? Og jeg som har tenkt så masse på dette, ringt presten og spurt ham (fordi de står ikke i statskirka noen av de) og vært veldig usikker på dette. Og når jeg først ringer og spør, så må den ene "tenke på saken"??? Ble faktisk litt skuffa jeg. Så nå må jeg vente på tilbakemelding på om hu vil være eller ikke... :-(

 

Nå må jeg se om jeg rekker en dusj før snuppa våkner...

Tastes :-)

[nickoline og supermann]

Hei!

 

kjapp tur innom jeg også!

 

Jeg gråt jeg når jeg ble spurt om å være fadder! For meg var det veldig stort å bli spurt. Men men... vi er alle forskjellig.

 

Vi har besøk av svigerfar og hans samboer "beste". Vært veldig hyggelig, men dåpsforbredelsene setter liksom en demper.

De kan nemlig ikke den helgen som det er dåpsgudstjeneste. De mener vi kan vente til august. Det vil ikke jeg. Kanskje jeg er vanskelig, men synes faktisk at de prioriterer feil.

De skal i et bryllup lørdagen til Stesvigermors halvbrors datter. Jeg mener jo svigerfar kan ta turen opp alene og prioritere oss. Oldemor og Oldefar i DK skal i et gullbryllup til venner. Dette har de sagt ja til for lenge siden, så de ønsker ikke å endre dette. De mener 2 mnd varsel for dåp var litt i korteste laget..

hmmmmmm..... jeg burde planlagt å få barn 1 mnd senere og kanskje bestillt dåpen når jeg hadde passert uke 28 eller noe sånnt....

 

Nei, hele greia har bare blitt trist.

Har ikke lyst å døpe lenger jeg nå, selv om det egentlig er viktig for meg.

 

Svigermor har klikka og skrevet noen " stygge" brev, hvor hun også skrev om mamma og pappa og deres manglende nestekjærlighet pga at vi skal på ferie sammen akkurat når hun ville ha ferie også.

Mamma ble forbanna og skrev et brev tilbake. Svaret kom i går, og jeg har akkurat lest det! Jeg koker innvendig.

Den dama er koko. Stakkars Brian sier jeg bare!

 

Nei, dette ble bare klaging.

Andreas var litt urolig i går, men tror selv det har noe med besøket å gjøre. Blir mye prating og lite ro. Stesvigermor blander seg litt opp i ammingen min. Forteller meg at han må rape, selv om han ikke raper noen gang nesten. At han har vondt i magen bare fordi han surver litt. Men han gråter jo nesten aldri. Sover også hele natta. Litt klaging må han jo få lov til.

Gleder meg til de reiser. Så skal nok lillegutt og jeg finne roen igjen.

 

Missforstå meg rett. Vi har hatt det veldig hyggelig altså. de er fine mennesker! og farfar er litt stolt. Det lyser lang vei.

 

Jeg får vel rusle hjemover igjen slik at de får tatt farvel med lillegutt. Det er lenge til neste gang de ser han. Hvis de da ikke kommer i dåp 18 juni!

 

Vi tastes snart!

[? ? M@mmamia]

Du har lov å klage litt Nickoline :-)

Jeg kan "høre" på jeg vet du!

Forstår godt at du klager litt for å si det sånn. Høres ut som du har større familietrøbbel (les: vanskelige familiemedlemmer...) å forholde deg til enn jeg har. Tross alt.

 

Her har vi i hvert fall fått ordnet opp i fadder-dilemmaet. Søstra til mannen min ringte på søndag og beklagde at hun hadde virket litt avvisende i telefonen. Forklarte det med at hu var blitt veldig overrasket og at hun ikke hadde ventet en slik forespørsel. Måtte tenke igjennom hva det faktisk ville si å være fadder sa hun. Greit nok det. Er i hvert fall glad at hun sa ja, ellers ville jeg nok fått ei lita "torn i sida" til hu i tida framover... Så nå må jeg bare sose meg til å fylle ut skjemaet som skal sendes til presten...

 

Jeg glemmer så mye for tida! Skikkelig ammetåka her nå, he, he. Det jeg MÅ huske er jeg nødt for å skrive opp, og det jeg bør få gjort må jeg helst gjøre med èn gang, ellers går det i glemmeboka... Uff, litt slitsomt det der. Husker det var sånn sist også. Mannen min bare ler av meg han da, gudsjelov ;-)

 

Ellers da, med hus og sånn? Kommet i orden eller?

 

Her skulle jeg ønske det var litt mer vår enn det faktisk er foreløpig.

Husker for 2 år siden, når jeg gikk og ventet første jentungen, da var jeg faktisk solbrent når vi kom til 1. mai... Er ikke akkurat det nå - for å si det sånn! Grått og trist ute. Ser knapt antydning til knopper på bjørka i hagen... :-( Får jaggu håpe at været kommer seg litt slik at det kanskje blir litt grønt til 17. mai!

Prøver å få jobbet litt ute da. Så idag har jeg vært flink og vasket hele verandaen med husvask og terrasserens. Vi bygde ny veranda ifjor, så den må grunnes og males også. I tillegg må vi få gjort istand hagen. Så imorra skal vi hente jordfreser vi har leid, og så skal mannen min og en kopis frese i vei her ute. Da blir det fint tenker jeg - NOT! Men om et par måneder så kanskje... :-) Grønt gress og greier. Det blir bra!

 

Aurora er blitt litt mer urolig nå enn hun var for litt siden. Forrige kvelden hadde hu tydelige luftsmerter, uten at jeg klarte å skjønne hva jeg hadde spist den dagen som var annerledes enn andre dager... Det er det kiipe med amminga. Psykisk stress på en måte. Igår derimot hadde hu en helt fantastisk dag, og idag er det sånn midt-i-mellom egentlig. Gleder meg faktisk til disse første månedene er over. Blir litt mindre stress etterhvert som man får mer rutine på tingene :-)

 

Nå må jeg komme meg ut i hagen og jobbe litt til før jentene mine våkner fra formiddagsluren sin...

 

klem fra meg :-)