Er det rett av meg?

[Anonym bruker]

Min 4 mnd gamle datter pleier sove en "lang-dubb" på denne tiden.

Men hver gang jeg legger henne ned, å gråter hun veldig.

Hun er trøtt, vrir hode fra side til side, og gråter ganske intenst, sånn i 5-10-15 minutter.

Så sovner hun, og sover i ca 2 timer.

Slik er det hver dag.

 

Men jeg er usikker på dette med skrikinga. Mamma sier jeg bare kan la ho gråte litt. Hun sovner jo, og at hun bare gråter slik når hun "finner sovnen".....

 

men jeg blir så usikker, har altid trodd det var greit å la ungene gråte litt, men her inne virker jo folk hysteriske.....ungen tas opp vet det minste lille knyst.

Gus forny barnet skal felle en tåre........

 

Så jeg bli usikker, føler meg som verdens værste mor jeg da.

Har forsøkt å ta henne opp igjen, og å bare trøste, men da sovner hun ikke, blir bare overtrøtt og vanvittig sur..hele dagen ødelagt.......

 

Råd??

[SurreGuri]

heisann du!!!

du skal ikke føle deg som den værste moren av den grunn!! det er sant som moren din sier, flere barn gråter veldig før de sovner!!! det er deres rutine og det må de nesten få lov til å ha. min sønn på 4,5 mnd er også slik til tider og blir sur dersom jeg tar han ut av sengen for å gi han trøst..han vil faktisk ligge i sengen og "finne seg til rette" du som mor kjenner barnet ditt sin gråt og kan skille mellom hviken gråt som betyr hva...så slapp av med god samvittighet!!

[Luca]

Det spørs jo hvordan gråten er da, hvis det hyles er ikke tilhenger av at barnet mitt skal det, men det tror jeg aldri vi har opplevd med henne heller.

 

Lillesnupp her klynker og sutrer litt før hun sovner, så da er det bare å ha is i magen og la henne finne roen så sovner hun. Men hadde hun som sagt begynt å hyle hadde jeg tatt henne opp. Hun spiser og sover så til faste tider, at jeg vet når hun er trøtt og skal sove. Derfor er det lettere å vite at denne sutringen hun kommer med er fordi hun er trøtt, og ikke at det feiler henne noe. Det gir jo oss en trygghet på at vi kan la henne klynke seg i søvn, og vite at det er fordi hun er trøtt.

 

Hun sover den lengste søvnen sin midt på dagen i 4 timer, og hver gang våkner hun litt opp etter 2 timer og smågråter litt. Hvis jeg hadde tatt henne opp da, hadde hun fortsatt vært trøtt, så vi vet at hun sovner igjen og lar henne falle til ro selv. Babyer sover slik at de er dypere i søvnen og mer våkne, og det er da de har lettere for å våkne nesten. Så da er det virkit å klare å tolke dette, slik at vi lar de sove det de trenger.

 

Jeg "brenner" litt for ordentlig søvn, og tror dette er grunnen til at mange sliter med babyer som gråter, derfor denne avhandlingen:-)

[Mamman til gullet og klumpen]

Helt enig med hun over her, det er stor forskjell på trøtt gråt, og gråt pga sult, kosbehov, trygghetsbehov, våt bleie, redsel, smerte og alle andre grunner til at de gråter.

Gutten min gråter også ofte når han blir trøtt, og det er en helt annen type gråt enn ellers. Men er jo greit å sjekke at alt er bra også, uten å ta han opp. Noen ganger har han nemlig mistet smokken og den ligger bak øret og gnager..... hehe ikke rart han gråter da )

 

 

 

 

[Nuss Nuss]

Det er alltid fint å lytte til andres råd og meninger men det er ikke dermed sagt at man skal følge de! Du må huske på at det er du som kjenner din baby best og vet hvordan hun reagerer på forskjellige ting. Og alle ting kommer ann på babyens personlighet. Jeg har fått høre mange forskjellige råd ang sønnen min, han er en gutt med et stort trygghets og nærhetsbehov. Mange mente jeg var for hønemor osv m han men jeg lot istedenfor tingene gå i hans tempo. Det var litt slitsomt å gå å bære å kose så mye med han hele tiden men det var det han trengte for å bli en trygg gutt. I dag er han kjempe blid og tillitsfull og trenger absolutt ikke å henge på armen hele tiden. Jeg vet i dag at jeg har gjordt det riktige så langt. Så mitt største råd til deg er å gjøre det DU føler er riktig. Det er som regel det beste.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Akkurat dette har jeg også vært veldig usikker på etter at jeg ble mamma og begynte å bruke dib. Guttn min får nesten aldri til å sove uten å skrike litt først, enten det er i vognen på tur eller i vugga. På kvelden og natta pleier han å sovne til puppen, men om dagen er han nødt til å skrike litt før han sovner. Syns ikke det er særlig gøy, men han skriker jo uansett om jeg legger han eller ikke, fordi han blir overtrøtt. Og babyen må jo sove litt på dagen også. (han er snart 3 mnd.) Mamma sier også at han bare må gråte litt, men har som du blitt urolig for at vi gjør noe forferdelig galt. Har lest at barna som skriker før de sovner blir både utrygge og triste osv. Men jeg tror nå at de som skriver dette må ha barn som er veldig lette å få til å sove. For guttn min må jo få sove på dagtid han også, å da er vi bare nødt til å gjøre det på denne måten.

 

Skrev selv et innlegg om dette for en liten stund siden, og fikk da bare positive tilbakemeldinger. Babyer er jo så forskjellige, noen faller lett i søvn, mens andre trenger hjelp, og trenger litt tid på å finne søvnen og roen.

 

Klem

[Gjest]

Tror absolutt ikke de tar skade av å sutre seg litt i søvn selv. Men det er jo snakk om å se an både gråten og humøret til babyen, samt hva slags "mønster" hun eller han har for å falle til ro på egen hånd.

 

Her har vi akkurat begynt med å-sovne-i-egen-seng-prosjektet, da snuppa har ligget hos oss i vår seng frem til sist helg. Nå er det stopp! Tenkte det er enklere å venne henne til det nå når hun enda er så liten, enn å få det når hun er eldre. (er 5 uker i morgen).

 

Når vi vet at alle behov er tilfredsstilt; hun er god og mett, blitt kost med før hun ble lagt i vogga (og sannsynligvis sovnet på armen vår før hun ble lagt ned) bleien er tørr og hun er trøtt, da tar vi ikke henne opp før vi vet hun gråter av sult igjen. Koser og prater rolig med henne om hun våkner og gråter, gir henne smokken og koser litt til (fortsatt i vogga), stryker henne på pannen f.eks. Om det ikke hjelper, har vi hittil konkludert med at hun ikke har funnet roen enda. Venter vi 10 min så roer hun seg som regel selv, og sovner.

 

Syns ikke det er slemt av oss, hun hører (og kjenner) at vi er der.

[Ranveig R]

Guten vår har alltid hatt problem med å sove på dagtid. Skulle vi unngått skriking hadde det ikkje vore mulig å få han til å sovne... Men eg orkar ikkje gå frå han når han skrik. Sutring går greit, men viss han skrik så roar han seg langt lettare om eg sit ved sida av han og stryk han over håret.

 

Trur nok ikkje ungen tar skade av å skrike litt, men eg ville heller ikkje latt ein baby ligge og hyle aleine i 10 minutt.

 

Heldigvis er det opp til den enkelte å finne ut kva som virkar for akkurat oss.

[Ranveig R]

... Den siste setning blei jammen meg litt feil. Bah! Er for trøtt til dette. Satsar på at dåke forstår kva eg meinte...

[sesamfrø]

Ranveig R ; Den siste setninga de var virkelig god=))))) Tihi...

 

Her gråtes det ofte i forbindelse med legging. Fatter ikke hva jeg gjør galt.:-( Hun er 7 mnd og et mareritt å få til å sove. Har prøvd masse "triks", men ingenting hjelper. Hun gråter uansett måte å sovne på. Virker som hun helst vil være våken 24 timer i døgnet. Hater å sove. Er forferdelig slitsomt, men håper det blir bedre snart.....;-)))

 

Litt gråt må man lære seg å tåle. Jeg styra som en idiot i 6 mnd fordi jeg ikke klarte å høre at hun suttra eller gråt. Ble helt tussete. Liker det fortsatt ikke. men tåler å høre litt mer av det. Mammahjertet blør når hun ikke er fornøyd, men jeg kan ikke la henne styre hele dagen min. Tok noen månder å innse det. Skulle ønska noen hadde sagt til meg lenge før at litt gråt må man tåle.

Har en på 4 år og han gråt aldri! Fikk helt sjokk når frøkna kom hylende ut i verden

[Luca]

Mulig innlegget mitt kunne misforståes, så prøver en gang til:-)

 

Jeg er ABSOLUTT ikke tilhenger av at barn skal gråte, og ville heller båret det rundt hele dagen framfor det. Men lillesnuppa her gråter faktisk så å si aldri, så når jeg sier sutring mener jeg bare litt klynking i det hun skal sovne. Hun har veldig lett for å sovne også, og har aldri problemer med å få henne til det. Men det er bare det at det skal klynkes litt før hun finner søvnen, og det var det jeg ville gi mitt råd ang at du har problemer med at babyen sovner.

Så mener absolutt ikke at babyen skal ligge alene og gråte, det blir helt feil for meg.

 

Og besteforeldre som sier de har godt av å gråte, kan bare gå å legge seg...bare tull:-)

[sesamfrø]

Luca Første barnet mitt gråt veldig skjelden. Da tok jeg han ALLTID! Jenta vår gråt døgnet rundt i 5 mnd! Sov bare 20 - 30 min. av gangen. Hverken sykehusopphold eller lege eller helsesøster skjønte hvorfor hun hylgrein hele tiden.

 

Jeg bar på meg senebetennelser og blødende magesår. Det hjalp ikke. Det er forskjell på babyen. Mi knætte skreik like mye når hun lå som når vi bar, men etter 5 mnd ble hun en god del bedre. Da kunne jeg bære og bysse i 4-5 timer før hun sovna (med gråt) eller jeg kunne legge henne og sitte ved sengen. Da gråt hun bare i 30 min før hun sovne. Helt klart best både for henne og meg. D er forskjell på barn. Før Johanna ble født hadde jeg samme mening som deg. Så fikk jeg Johanna og dermed mer erfaring i hvor ulike barn kan være.

 

Hvert barn trenger forskjellig pleie....