soverutiner

[f-mail]

Jeg har en nydelig gutt som er veldig selskapsyk, trenger mye fysisk kontakt. Dette har ført til at jeg har gitt han masse oppmerksomhet. Han sovner bare i armkroken eller hvis vi ligger inntil hverandre i dobbelsengen vår. Det er bare når han er utrolig trøtt at han sovner av seg selv uten byssing og nærkontakt.

Han er bare 10uker. Når syns dere jeg bør lære han å sovne alene? Og hva er den beste måten å innføre dette på?

[Gjest]

Helsesøster sa at vi gjerne kunne innføre kveldsrutiner alt nå (snuppa er snart 5 uker). Så vi begynte i forigårs. Hun er også ganske selskapssyk av seg, akkurat som gutten din.

 

Det vi gjør nå er å dempe lysene i stua rundt 22-23 (hun sovner vanligvis litt sent, rundt 01.30, derfor har vi ikke begynt med kveldsstell noe særlig tidligere enn 22-23 enda). Bleie og pysj er vi ikke så nøye med, det skiftes når det trengs, og hun kan gjerne ligge i bare en body. Men mat er imidlertid et nøkkelord. Hun får mat, raper og bysses litt. Og om det ser ut til at hun er trøtt, bysser vi litt til evt. har henne på fanget. Sovner hun bærer vi henne inn i vogga, gjerne med et pledd rundt seg, som allerede er varmt (da våkner hun ikke av temperaturforandringen av å legges i kjøligere seng). Men hun kan allikevel våkne av å bli lagt ned! Da sitter vi hos henne og stryker henne lett rett over øyenbrynene, samt gir henne smokken. Da pleier det å gå greit. Helsesøster mente også at det ikke er farlig å la henne gråte littegrann, om hun våkner ordenlig liksom. Syns det er litt ekkelt å høre henne gråte og surve, men om man går over den "magiske" 5 minutters-grensa, så roer hun seg faktisk selv! Og finner ut at hun like gjerne kan sove.

 

Hun har ligget i vår seng helt fra hun ble født, men det var ikke å anbefale mente helsesøster. Og jeg merker jo at jeg sover mye bedre når hun sover i sin egen seng, det må jeg si! Jo tidligere hun lærer seg til at vogga er hennes sovested, jo bedre. Greiere at hun gråter og surver i 5 minutter nå, enn at hun står og hopper i senga og sier "jeg vil ikke" (selvom det sikkert kommer det også...hehe).

[f-mail]

takk for svar

[Gothminister]

Svarer på denne også jeg..

 

Sønnen min skulle ha masse nærkontakt når han var mindre.

Han lå og sov på brystet mitt.

Våknet hvis jeg la han fra meg.

Særlig var han slik på natta.

 

Men da han var 2 mnd og 3 uker (husker det godt enda),så forandret alt seg plutselig.

 

Han bare skrek og skrek da jeg skulle ha han til og sovne på brystet mitt.

 

Jeg ble så irritert til slutt att jeg ba pappa'en hans legge han i senga si (den var klargjort).

 

Og da sovnet han med en gang.

Siden har han ligget i senga si om natta.

[Doja]

Det kunne du ha begynt med med en gang, det er noen skikkelig vandyr, har de vendt seg til en ting så har de vendt seg til det.

 

Sønn min starter kveldstellet sitt kl 19, da ligger han naken på stellebordet en stund og skravler. vi vasker han eller bader, tar på pysj, dette bruker vi lang tid på... sånn ca kl 20 får han melk... da har vi dempet lyset i stua sånn at han skjønner at det er natt... kl 20.30 er han ferdig med melka og da legger vi han... jeg sier god natt stryker han på kinnet og går ut fra rommet... der ligger han ca 30 min før han sovner. han er nå 8 uker... dette har vi gjort hver dag siden fødselen, så han vet hva som skjer... han sover til ca 4 da er det mat sover til 7.30 og da står vi opp. han får da mat rundt 8 er våken i 2 timer og sover igjen....