Har blitt mammadalt. Hva gjør vi?

[Anonym bruker]

Tulla vil bare til mamma.Og når hun gråter er det bare hos meg hun roer seg hos.Men jeg vil jo ikke overkjøre pappaen. Og jeg vil ikke at hun skal gråte og ha det fælt. Så det blir til at jeg tar henne likevel,da, Men er det helt feil? Er så usikker. Og pappaen blir lei seg for at hun ikke roer seg hos han. Han har vært mye borte pga jobb. Men han er veldig flink med henne når han er hjemme.

 

Hva gjør dere i sånne situasjoner? Babyen hyler og stirrer på meg og strekker seg etter meg og da klarer jeg jo ikke å la være å ta henne i armene mine.

Hun er 7 mnd.

 

Håper noen kan dele erfaring med meg!!!!

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver ja. Pia mi er 9 1/2 mnd nå, og har vært veldig "mamma-dalt" siden hun var rundt 7 mnd. Veldig skeptisk til fremmede, og det er kun meg som fungerer hvis jeg er synlig tilstede.. Hvordan er hun hvis hun er sammen med andre, og du ikke er tilstede? Pia mi har ingen problem med å forholde seg til andre så lenge jeg ikke er der, men er jeg der, er det kun meg og ingen andre. Ute av syne, ute av sinn!!!

De fleste babyer får i en eller annen grad "seperasjons-angst" fra mamman i 7-10 mnds alder. De blir veldig bevisste på sin og andres rolle, og blir veldig redd for at mamman skal "forsvinne". Det går nok over med tiden, men det er kanskje lurt å la pappan ta over litt, selv om det er tøft å se og høre på skrikinga. Det går jo an å ta seg en tur ut, så de får litt tid alene.

Her går det mye bedre nå. Det er fortsatt jeg som er favoritten, men hun har begynt å godta at det er andre som holder på med henne mens jeg ser på.

Ble ikke så mye tips dette da, men du vet nå i hvert fall at dere ikke er alene om "problemet". De er bestemte de små, og vet hva de vil, og bra er nå det å da:)

Lykke til..

[Anonym bruker]

dytte

[Anonym bruker]

Dytter igjen for jeg lurer på det samme