Huff... Så tunge dager!! Sliten og tviler på min egen evne som mor!

[Anonym bruker]

Har en 1 mnd gammel baby...

De siste dagene har han vært så grinete. Her går det i ett hele dagen med skring, mating, skriking, soving osv........ Han sover kun toppen en halv time av gangen, og kun om han sover oppå meg eller om jeg vugger han i bilsetet... Blir så j.... sliten av dette!!!!!!!!

 

Sambo har mye å gjøre på jobb, så han drar tidlig og kommer ikke hjem før jeg har lagt lillegutt...

 

Om nettene må jeg også opp annenhver time, noen ganger hver time fordi lillegutt vil ha mat.

 

Nervene mine ligger utenpå kroppen, og jeg frykter den kommer til å kollapse snart. Får jo nesten ikke spist eller dusjet eller noen ting...

 

Når lillegutt gråter blir jeg kjempelei meg og gråter selv...

 

Er kanskje bare deprimert, men er så lei nå... Lillegutt er verdens skjønneste, men er bare så sliten... Føler jeg ikke gjør nok for han...

 

Hvor lenge må jeg ha det slik????

 

Skal heldigvis til foreldrene mine på påskeferie i dag, så jeg får litt avlastning... Bare så kjipt de bor 4 timer unna...

 

Ikke meningen å klage, men måtte bare få ut litt frustrasjon...

[Belit fikk gutt 21.10.05]

Helt iorden og være sliten nå. Mangel på søvn, hormoner som kjører berg og dalbane og ikke hatt noe særlig tid til å gå på do på en mnd. Klart man har tunge dager da. Og selvfølgelig er det bare sundt å klage -og få ut litt frustrasjon, og dette forumet er rette plassen!

 

Men det BLIR bedre. Ikke i morgen kanskje, men litt etter litt.

 

Ang sovingen, har du prøvd å surre ham? Slik de gjorde på sykehuset? Litt stramt (ikke veldig) i et pledd så bare hodet stikker ut. Da føler de seg trygge, minner dem om livmoren der det var rimelig trangt på slutten. Det hjalp på vår bare-sove-oppå-gutt.

 

Og om han sover godt ute, så putt ham i vognen og trill litt på et rom med åpent vindu til han sovner - frisk luft gir dem gjerne en halv time ekstra blund. -Og du kan slenge deg litt på sofaen eller ta deg en brødskive.

 

Og kos deg hos foreldrene dine, og la dem ta så mye de kan, så får du hentet deg litt inn. Det er ikke noe iveien med deg eller evnene dine som mor!

[Gjest]

Åh kjenner meg så godt igjen. Jeg var faktisk nervøs te natta kom fordi jeg visste han ikke kom til å sove og jeg trengte så sårt søvn. Her jobber sambo masse men vi gjorde det slik da at i helgene fikk jeg sove så masse jeg ville. Tror jeg sov vekk hele helgen men jeg trengte det. Mannen min kom ned med ham når han skulle ha mat og tok han med igjen. Så koste guttene seg. Men det går over:) Nå er lillegutt 8 uker og de 3 siste ukene har vært fantastiske:) Nå legger han seg for natta , sover på dagen og kan leke seg i baby gymmen sin:) Men det er lov å be om hjelp. Kanskje mannen din kan trille tur så du får sove ut og spist og kost deg alene? Er viktig med litt alene tid også Må ikke glemme deg selv. Men det går over og det er veldig vanlig og føle som du gjør. Håpe det blir bedre for dere snart og du får kost deg i påsken med foreldrene dine:)

[Gjest]

Synd at sambo'n din må jobbe så mye, selv tror jeg jeg ikke hadde klart meg noe særlig hvis min sambo ikke hadde fleksibel jobb (hadde kolikk-barn). Det er jo tøft når det er slik som du har det, og vanskelig å si hvor lenge det varer. Men du kommer gjennom det og da blir det mer moro! Lykke til!

[Süsse]

Det var bortimot sänn her ogsä til han var 6-7 uker. Sä det blir bedre! Til sä lenge mä du pröve ä tenke positivt (vet det er vanskelig), slappe av selv om du ikke kan sove og SPISE. Er det ingen gode venner i närheten som kan trille en liten tur med han, mens du tar en dupp? Du mä bare passe pä ä snakke med noen när det er pä det verste sä du ikke fär denne depresjonen.. Det er tortur for kroppen ä ikke fä nok sövn, sä ikke se pä dette som klaging!

Lykke til!

[Gjest]

Huff, ja, slik hadde vi det og..

 

er kjempe slitsomt!!

be gjerne om hjelp på helsestasjonen..

men blir no 3 mnd, og jeg merker alt er anderledes.. og skal lve deg det e godt...

 

som alle sa til meg når eg var i din situasjon... DET BLIR BEDRE..

men vet og at de tre ordene hjelper ikke så mye no..

=(

 

Husk å be om hjelp.. huff, vet ikke hva jeg kan si.. synest utrolig synd på deg..

 

lykke til

[2 små orkaner]

Hei,

det er som jeg selv skulle ha skrevet dette innlegg. Effekten av fødslen, lite søvn, raserende hormonene samt forståelsen for at et helt nytt liv er begynnt melder seg nå.

 

Da min lille gutt var 4 uker begynte han også og bli veldig grinete. Han som eller altid hadde vært så nem. Ble da tipset om at rundt 5 ukers alderen gennemgår babyer en utviklingsfase som ofte gør dem veldig grinete og krevende. Dette fordi hele deres lille verden endda engang undergår stor forandringer. De har da mye mere bruk for mamma som de jo opfatter som trykheten selv. Følte ikke jeg hadde tid til å gå på do engang. Akkurat da var det veldig slitsom men etterhvert ble hverdagen nemmere igen.

 

Hos oss begynte det å blir nemmere rundt uke 7. Da har man som ofte lært å kjenne babyen og har nemmere ved å læse hva h*n trenger.

 

Må si jeg fortsat blir veldig lei meg når han gråter men gråt er jo også en del af det og vokse op. Man blir jo nok lei seg fordi man ikke vet hva som er galt.

 

Avlasning er veldig viktig. Min familie bor også langt unna så jeg har bare sambo. Det er viktigt at du får din samboer til å innse at han må overta babyen en gang i blandt. Ellers sliter du deg selv ut og det blir mye verre for HELE familien.

 

Nyt din påske og bruk dine foreldre for alt det de er verd. Ikke få dårlig samvittighet overfor noen for om du ikke får lidt overskudd igen blir problemerne bare MYE verre. Så for alle skyld hvil deg mye her i påsken og lad andre overta lillegutten.

 

GOD PÅSKE

 

Og husk at med tiden blir det mye nemmere

[Anonym bruker]

alt du skriver kjenner jeg meg igjen i,kunne skrevet nøyaktig det samme selv.

vi har like gamle knøtt også.

sannsynligvis blir det bare bedre å bedre..jeg har ikke sovet i mer enn 2 timer sammenhengende siden hun ble født

[Anonym bruker]

Den første tiden er utrolig krevende...Men det går over!!!Trøst deg med det..Jeg også tenkte på dette,ikke kunne jeg spise da jeg ville ,ikke dusje...sånne ting!Men det gikk over da vi fikk litt kontroll på ting,og rutiner!!

Men jeg var veldig heldig for jeg har en samboer som tok ferie de første ukene,det er jeg veldig glad for!

 

[Ella i farta]

Vi har alle hatt det sånn! Og jeg har en sånn periode nå også, han er 8 mnd. Men det blir bedre og allerede om ganske kort tid vil han kunne ligge litt for seg selv og leke, kanskje sove litt lenger om dagen osv. Ammuingen er nok bare en økeperiode og det går seg til.

 

Så hold ut og nyt at du nå får avlastning i påsken:) God påske.

[Anonym bruker]

Tuuuusen takk for alle svar jenter!!!!

 

Er såååå utrolig deilig å høre at flere har det på samme måten. Ikke fordi jeg vil andre vondt, men fordi det er så deilig å vite at jeg ikke er alene!!

 

Hva skulle jeg gjort uten dere dib-damer??

 

Sender en GOD klem til dere alle med ønske om en god påske!

 

:-)

[Gjest]

Akkurat sånn er det her hjemme også, har en liten en på 4 uker til fredag...hadde en liten utblåsning på samboer forrige dagen, må si det var deilig å få ut litt følelser!!