Tror jeg har en sårbar treåring.

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere treåringen min. Hun er så sårbar. Hun kan grine av de minste ting. Bare når hun søler ut melk så begynner hun nesten å grine (og vi har aldri gjort et stort nummer ut av et å søle), mister ned noe på gulvet så begynner hun å grine, faller hun så gråter hun selv om vi ser det ikke har gjort vondt, hun trenger trøst da. Hvis vi fjerner noe hun har lekt med så begynner hun å gråte.

Blir så oppgitt av dette. Hun ser av og til veldig ulykkelig ut, jeg får så utrolig vondt av henne at jeg gråter mine tårer veldig ofte. Hva gjør vi galt? Hvorfor er hun slik? Er det normalt for en treåring?

Hvordan skal vi reagere når hun gråter slik? Trøste? Det blir jo feil det også. Trøste for hun mister ned noe på gulvet liksom.

 

Vi sliter med dette, pappan og jeg. Vi ser hun ikke har det så bra hele tiden og vi får så vondt av henne.

Det er ikke hele tiden dette, hun er også blid og glad ofte.

 

Vi har alltid oppmuntret henne og vist at vi er glad i henne. Hvor har vi feilet? Kan det være barnehagen? At hun ikke trives der? Hun var lei seg i barnehagen idag sa de.....uten grunn liksom. Og hun har ofte løs avføring. Kan det tyde på at noe ikke er som det skal?

Er en veldig frustrert mamma jeg...

[Anonym bruker]

Høres litt ut som dattera mi. Hun er veldig følsom. Bare vi ba henne flytte seg fra tven kunne hun begynne å grine. Men nå er hun 4,5 og det har roet seg litt.Men jeg synes hun kan være litt sutrete og gråte over hver minste lille ting. Hun er ekstremt opptatt av vondtene sine eks. Men ja, ting roer seg så jeg regner med det er noe med personligheten hennes.

[Anonym bruker]

Så godt å høre at vi ikke er alene.

Hvordan håndterer du situasjoner?

- hvis hun gråter fordi hun mister ned noe? Skal vi ta det opp for henne eller overse det?

- Når hun faller og vil ha trøst. Skal vi trøste eller? Vet jo at hun ikke har vondt.

- Når hun trasser? Skal vi være tålmodig eller kan vi bli sinte? Vi har kanskje blitt litt for sinte her da og kanskje hun ikke takler det. Har sendt henne opp i 2.etg. noen ganger.

- Når vi ikke skjønner hva hun sier begynner hun å gråte. Det nytter ikke å si at vi ikke skjønte hva hun sa, da blir det bare verre.

 

Fortsatt usikker..

 

Takk for svar!

 

HI

[Zeus' Mummy]

Huff da. Her i England sier ekspertene at over folsomme barn er over gjennomsnittet i "folelses intelligens". Tester viser at de suger til seg stemning rundt seg som andre barn er for sma til a forsta. De tyder kroppssprak og ansiktsuttrykk og tonefall veldig godt, men de betaler en pris for det. Det er nok med at mamma og pappa er stresset etter jobben, gar igjennom en vanskelig tid i forholdet, eller at barn krangler i barnehagen. De er ofte veldig intelligente barn og er sprakmessig over gjennomsnittet nar de starter skolen.

 

Ingen lett losning pa dette, men prov a kom til bunns i hva arsaken kan vare. Det er mulig hun foler seg stresset fordi hun forstaar for mye?

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hei, dette var litt godt å lese, faktisk! Jenta mi er er 3 år og hun er veldig smart kan jeg godt si uten å føle at det er noe bare jeg selv mener, men hun er også uhyre nærtakende og tar lett til tårene. Noen ganger hvis jeg er stressa og snakker litt anstrengt blidt til henne, så kan hun finne på å si "mamma, jeg blir redd når du snakker sånn" mens øynene hennes er fylt opp med tårer. Og hun er sant og si veldig blid og harmonisk hvis vi også er det, ikke bare utvendig, men også inni oss!