Dere som har barn med lav fødselsvekt...

[-pixie-]

Jeg lurer litt her, er det mer styr i starten for de minste - og da mener jeg ikke prematurbarn?

 

Datteren min var liten da hun ble født, 2510 g og 48 cm. Hun hadde store problemer med å ta puppen, sovnet hele tiden og orket ikke holde fast. Vi måtte bruke brystskjold i 6 uker før ammingen fungerte. Hun sov seg gjennom de første fire ukene før hun ble litt mer våken. Da startet også skrikeperiodene hennes, hun skriker mye om kvelden. I tillegg virker det ikke som hun tåler kumelk. Vi har periodevis måttet gi littegrann mme, maks 100 ml i døgnet. Hun tåler ikke vanlig mme, vi må kjøpe nutramigen. Jeg holder meg også unna melkeprodukter.

 

Er det andre som har tenkt at deres barn også har "slitt" litt mer fordi de var født små? Bare noe jeg lurer på. De var veldig opptatt av å fortelle meg at vekten ikke spilte noen rolle da vi var på sykehuset, men jeg føler at det har det.

 

klem fra

[§iris§]

hvor gammel er hun nå da?

jeg har bare premature barn jeg men min søster hadde en liten en.. husker ikke helt målene men han var ikke 3 kg nei.. han slet ja.. han sov hele tiden.. han fikk i seg mat ja men veldig små spist.. det har han vært hele livet og han er 4 år snart no..

[-pixie-]

Sanna er 11 uker nå)

[RockMama]

Vår Anna var 45 cm, og 2260 gram ved fødsel, fem uker før tiden.

Hun har hele tiden spist ok, og lagt på seg fint - så for vår del stemmer det som legene har sagt til deg..

Hun sov seg også gjennom den første tiden, sov og sov - var glad i mye fysisk kontakt, varme - og spiste ca. hver 3-4. time, - nå er hun ei super-aktiv og flott lita dame på 4 mnd.

 

Det er jo mange barn som har 'normal' fødselsvekt som sliter med spisinga også, er vel bare sånn det kan være..

[☠Diamanda Galas☠]

jenta vår var født til termin og veide 2455 g og var 44 cm lang.jeg ammet ikke,så kan ikke svare på akkurat det,men hu var veeeeeeldig sulten.fikk over dobbelt så mye mme som anbefalt.spiste hele tiden de første ukene...

jenta vår sov seg ikke gjennom de første ukene,tvert imot...men det var vel fordi hu spiste hele tiden...var veldig urolig hele tiden,men dette viste seg å skyldes at hu hadde noen nakkevirvler ute av ledd(kiss-kidd)....

 

vet ikke om de sliter mer, men de er ofte mer sultne....

[-pixie-]

Ja vår lille tulle er veldig sulten hun også, det er helt klart. Jeg hadde sv.forgiftning og hun hadde lagt dårlig på seg på slutten. Virker som hun har brukt starten på livet sitt til å "hente" seg litt inn.

[Gjest]

det hørtes veldig kjent ut det der, begge mine var små, 2620g og 45 cm og 2545g og 45 cm...største var gutt, minste jente...begge var litt trette og sov masse i begynnelsen...fikk ikke til å amme noen av dem, nå er snuppa 9,5 mndr og fremdeles liten, ca 7,4 kilo og 68 cm...men kjapp ellers heldigvis...

[synne-73]

mitt barn var 2400g og 47cm v/ fødselen, og var suge-svak og bare sov de 4 første ukene hun oxo, noe som gjorde at hun ikke klarte og opprettholde melken hos meg, har derfor mått amme først og deretter flaske.. helt klart at når de er små har noe å si, da dette er 3 datteren min som er dysmatur. (liten av vekst i forhold til alder)..

[Maia mor til 4]

2 av de 3 små tullene mine har faktisk mått få soya-melk pga melke intolerans. Alle jentene mine var omtrent på samme str og er født innenfor 3 uker før termin. Ellers har de vært mye syke det første året (minste er ikke et år ennå da, men det har gått slag i slag føler jeg) De to "store" jentene mine har endt med at de er nesten aldri syke. De har vært syke nå og det er vel første gang på nesten 2 år.

Det første halvåret (4 mnd) spiste/spiser de MASSE men har nesten ikke tid å sove.

 

Sammenheng ? Vet ikke, har ikke tenkt på det faktisk.

[¤¤angelina¤¤]

sønnen min var 2800g og 48 cm lang. Hadde ganske "mye" gulsot og sov de tre første ukene. Jeg hadde det akkurat som deg, strevde en halvtime for å få "hektet" han på hver pupp. Etter de 3 ukene begynte skrikinga. Når jeg omsider fikk i han smokk, gikk det over til sutring. Det ga seg når han var ca 12 uker, herlig! Nå er han stort sett blid og fornøyd dagen lang! Lykke til, det ordner seg nok snart!

[Anonym bruker]

Gutten min var 2845g og 47 cm. Vi strevde litt med amming de første ukene. Han tålte ikke kumelk. Jeg sluttet med kumelk og han fikk ikke mme. Han hadde kolikk i 5 mnd. Jeg har aldri tenkt på at vi hadde litt strev fordi han var litt liten.

[Kaos 69]

Babyen min var 2300 gram og født til termin. Hun sov også mye og jeg hadde kjempeproblemer med å amme henne. Jeg mått til slutt pumpe ut melk og gi henne på flaske. Fikk beskjed om at hun måtte få mat hver 3 time døgnet igjennom, men fordi hun sov så mye måtte hun vekkes hver gang hun skulle ha mat, og det tok kjempelang tid å få den i henne. Jeg har vært skikkelig sliten og syns at det har vært mye mer jobbing med vesla enn med de andre barna mine, som har vært normalvektige ved fødsel. Nå er hun 4 1/2 mnd og jeg har gitt opp amminga. Hun er treig med å legge på seg, men mye mer våken og kvikk som bare det. Vesla vår begynte også med skrikeperioder om kvelden da hun var ca 3 mnd.

Det finnes veldig lite informasjon om dysmature barn, så jeg har fått litt ulike tilbakemeldinger fra leger og annet helsepersonell med hensyn til hva en kan forvente i forhold til fysisk utvikling. Mesteparten av forskningen har konsentrert seg om de premature barna

[synne-73]

Helt enig med deg Alfakrøll, altfor lite informasjon rundt dysmatur, har fått 3 barn som er alle født "dys" 1 i 98, hun er veldig kvikk, og tenkte ikke så mye over hva dysmatur var den gangen...

[Kaos 69]

Ja, det er skikkelig frustrerende! Min første reaksjon når jeg står ovenfor noe som ikke er helt etter oppskriften, er å få tak i informasjon og lære så mye som jeg kan. Det har jammen ikke vært enkelt denne gangen! I følge en lege jeg snakket med skyldes mangelen på informasjon at det fødes svært få dysmature barn. Syns nå det virker som det er en god del av oss...

[*·.·»¦«´¨`ellapia´¨`»¦«·.· *]

Ella min var ikke sååå lita, men lita nok for meg! Hun var 48 cm og 2,8 kg da vi reiste fra sykehuset.

 

Hun spiste godt, hver 4 time hele døgnet...men resten av tiden sov hun som en sten.

 

Dette pågikk i 3 uker...så brøt kolikken ut. Da hyla og skrek hun i 6 uker før kiropraktoren endelig klarte å få henne bra.

 

Nå har hun tatt igjen de som har fødselsvekt på rundt 3500 og lengde på 50-52 cm. Hun var 6,1 kg og 62 cm 3,5 mnd gammel.

 

Tror ikke vekten spilte noen rolle hos oss...mer det at hun kom 3 uker for tidlig...hun var kanskje ikke helt klar. Tarmsystemet hennes slet litt slik at hun fikk veldig vondt i magen sin.

 

Håper det går bra med dere...og at skrikeperiodene blir færre og færre.

[Elly78]

Sønnen min var2830g og 48lang ved fødsel.han kom 5 dager før termin.

jeg sleit veldig med ammingen i starten.han klarte ikke å suge,så jeg pumpa meg å ga flaske.det var heldigvis bare den første måneden da.

ganske mye pes å måtte pumpe seg hele tiden å,men jeg ville at han skulle få mm.jeg ammer han ennå.det går strålende nå.han er nå 6mnd å en flott "liten" gutt:)han er kjempe snill.det har han vært hele tiden.sutrer kun når han skal ha mat.han tåler heller ikke vanlig mme.kun nanha1 prøvde med vanlig nan og småfolk,men da fikk han utslett rundt munnen.er ikke så ofte han har fått det da.trur ikke at det er melkeallergi heller siden han tåler nanha1

[mor til to gutar]

Eg har ein gut som er rett over 8 mnd, han har alltid vore liten. Han var 1950 gr og 45 cm når han var fødd. Fødd fire veker før termin. Han er i dag 6 kg og 65 cm lang. Eit lite knøtt. Han har vore masse sjuk, men på sykehuset seier dei at eg treng ikkje vera redd for at vekta ikkje skal gå opp. Det kjem til slutt. Gutten min har og spesialmjølk, men han får profylac(nekta å drikka Nutramigen). Eg sjølv var liten som baby, og den største guten min var 7 kg og 66 cm då han var 8 mnd. Han er ikkje noko mindre enn andre på sin alder i dag, og no er han 4 år. Ingen grunn til panikk.