dette skjer bare andre,det skulle ikke skje meg

[Anonym bruker]

hei

det er nå 9 dager siden jeg mistet i sa iuke 12. Selfølgelig har alle vær veldig omtenksomme,kommet med blomster,besøk.godt å vite at en har folk som bryr seg. jeg har ikke hatt noen særlig sorgreaksjon,veldig trist å miste når det hadde gått opp for meg at jeg skulle bli mamma.

 

alikevel er jeg inne her hver dag,leser innlegg og på en måte irriterer meg på de som fortsatt er gravide(føler meg stygg som tenker sånn),er jeg i sorg? hvorfor er jeg sånn.......

[Iselin79 og 2 nydelige]

Hei

 

Jeg og følte det og sånn, var bitter på alle de som fortsatt var gravide, tenkte at hvorfor fikk DE fortsette å være gravide og jeg mistet mitt og det var kjempe vondt å se gravide og sånn.

Jeg hadde en MA i januar og følte som deg.... Men nå er det mye bedre, nå bare gleder jeg meg å bli gravid igjen, og det er ikke så vondt å se gravide mennesker igjen heller...

Ja, det er vel en form for sorg.... det er jo ikke rart du er lei deg... Og man har lov til å være det

 

 

Trist å høre at du mistet, det kan være hardt, men det ordner seg siom regel....jeg skal krysse fingre...

[Amalita+lillegull, 17.09.06]

Sorg er en måte å bearbeide triste hendelser på. Vi sørger alle på vår egen måte – den trenger ikke være helt lik andre sin sorgreaksjon. At du irriterer deg over andres graviditet er vel din måte å sørge på. Det er tross alt vanskelig å glede seg over andres svangerskap når man nettopp har mistet. Hadde ikke klart det jeg heller.

[jadida]

Følte det ganske likt etter min MA i høst...plutselig var "alle" andre gravide.

Var spesielt tungt fordi vi hadde holdt på en stund, så var livredd for at det skulle gå like lang tid før vi klarte å bli gravid på nytt.

Det tok heldigvis ikke så lang tid; om alt går bra denne gang kommer knøttet i oktober/november, istedetfor i mai/juni.

Det er fortsatt litt vemodig å tenke på at jeg bare skulle hatt ca 7 uker igjen nå; spesielt fordi så mange andre venter barn ila sommeren, men x'er fingrene for at det går bra denne gangen!

Ta tiden til hjelp; uansett hvor klisjéaktig det høres ut!

[Heihvordetgår]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Har det på samme måte nå selv. Synes alle er så gravide og forelskede. Det gjör hele denne prosessen så utrolig mye vanskeligere for meg. Ikke nok med at jeg skal takle det faktum om at denne gangen var det ikke min tur, men i tillegg skal jeg takle å se andre så lykkelige. Har selv mange stygge tanker om andre og deres graviditet, det er vel en form for sorgreaksjon. Vi har alle våre måter å sörge over dette på. Det värste med det hele er jo at man gjör alt som man skal gjöre, spiser de rette tingene, holder seg unna alkohol, legger vekk visse former for treningsformer som kan skade fosteret, og allikevel er det ikke nok, og det er ingenting man kan gjöre noe med. Det er det mest frustrerende for meg. Man blir så hjelpeslös.