Frustrerende å ikke bli gravid....

[Anonym bruker]

Det er frustrerende å ikke få det til, du føler deg liksom litt misslykka, mens alle andre bare blir gravide på rekke & rad, og du sitter der igjen alene, og ingen ting skjer. Så sier alle, ikke tenk på det, ikke stress, så kommer det av seg selv, men hva når det er noe man virkelig ønsker seg da, man klarer ikke å bare la det ligge, klarer dere?

Jeg klarer ikke, klarer ikke å slippe den tanken, hvor koselig det hadde blitt med en baby i huset, og en til å være glad i, sint på, frustrert over, osv.. Men kanskje det ikke er meningen da, at man skal få barn i dette livet, kanskje vi er heldige i det neste.. Men har en sambo jeg virkelig elsker, en som jeg vil dele mitt liv med uansett barn eller ikke, bare han og meg.. Måtte bare få luftet tankene litt, vet det er flere av meg i samme situasjon her, uansett om man sliter med nr 1,2 eller 3 så er det trist når man ikke får det barne man ønsker.. Dere er gode å ha, dere her inne.. Jeg ønsker dere slipper å vente så altfor lenge..

[Anonym bruker]

 

Frustrerende er nesten bare fornavnet. Noen hagler det jo unger utav. Naboene var ferdig med alt som het barn, og sjokket var stort da di oppdaga at de sku ha nr. 4. Og satt her å beklaga seg no voldsomt over at det var for gæli og det var jo ikke planlagt. De ønska seg jo ikke flere barn bla bla bla. Var så irritert at jeg trudde jeg sku eksplodere. Her satt vi og nettopp hadde hatt en sa.

Broren til mannen min og dama fikk nettopp nr 2. De har et turbulent forhold som absolut ikke er no "kjærlig" liksom.

Syns livet er sinnsykt urettferdig. Men, man må bare godta og smile til dem.... Men egentlig blir jeg kvalm av hele greia

 

[Leetha]

Jeg er helt enig! hvorfor skal andre bry seg om hva man selv ønsker!!! vi har en liten gutt på 1,5 år det er jo selvfølgelig helt supert, men før vi fikk han gjorde ikke folk annnet en å mase, spørre og grave, når skla dere ha, skal dere ikke ha snart da osv. jeg var kjempesjalu, der satt de med sine små nurk og amma, og jeg satt der uten noenting, og de spurte og gravde og sa ting som : dette er helt herlig altså, gled deg! osv.

Så fikk vi vår gullklump da, men jeg holder meg heller unna "babysamtaler" hvis det er noen som ikke har! husker jo selv hvor sårt det var. og nå har jammen ikke folk begynt å mase: nr to da, når kommer den osv!!!!arrrggg, la oss være i freeeeeed, vil jeg helst hyle!!

hva tenker egentlig folk med? sikkert godt ment fra de fleste, men. når man prøver, er det vanskelig å ikke stresse! man tenker jo på det hele tiden (å, har litt vondt der er det det, å kommer tanta tru osv) det skal ikke være lett gitt!

[1000 tanker]

Helt enig!! Det er helt forferdelig å gå og tenke på at man så gjerne vil ha en liten spire til å gro inni seg og så skjer det ikke. Er i min 8 pp og føler mye frustrasjon. Tanken om å bli gravid er i hodet konstant, det er så man blir rent sliten. Men det er vanskelig å la være på tenke på noe som man ønsker seg så inderlig! Det hjelper heller ikke med foreldre og søsken som lurer på når de skal blir besteforeldre og tante/onkel. Og kan de ikke værsåsnill la være å kommentere alderen min. Jeg er fullt klar over at jeg er 34 år og aldri har vært gravid. Men det jo først nå jeg er klar for å bli mamma. Det er først nå jeg har funnet en mann jeg ønsker å dele dette miraklet det er å få barn med. Det er iallefall godt å se at det er flere som sliter med noenlunde samme følelser i prøveperioden, godt å dele dette med noen. Måtte vi alle få store mager i 2006!!!