huff vet ikke hva jeg skal gjøre.. sambo er utbrent.

[Anonym bruker]

Han fikk endelig jobben han ønsket seg. Innenfor det han er utdannet til. Et halvt år etter han var ferdig med utdannelsen. Men nå er han helt utbrent. Han gruer seg nesten til å gå på jobb, fordi han ikke trives. Men han føler at han ikke kan slutte heller siden han akkurat har begynt der.. (han har min fulle støtte uansett hva han ønsker.. å bli/slutte) Han orker ingenting når han kommer hjem, uansett hva vi skal gjøre så er det et stort ork. Feks så ligger det en ledning tvers gjennom stua.. som skal legges inn i veggen, men den ligger altså fortsatt her etter 7 mnd.. Fordi han ikke orker. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

 

jeg klarer nok egentlig ikke fortelle det helt som d3et er for det ville tatt en evighet.. problemet er jo at sambo er lei og sliten og jeg vet ikke hvordan jeg skel hjelpe han!

 

Har dere noen erfaringer og råd? Hadde satt stor pris på det!

[Anonym bruker]

Han bør sykemelde seg før han virkelig går på en smell mener nå jeg!! Jobb er ikke alt her i livet. De jeg kjenner som har blitt utbrente har brukt jævelig lang tid på å komme seg-om de kommer seg. Så slutt i tide er mitt råd!!!!

[Anonym bruker]

får han lønn hvis han sykemelder seg?

[MintCondition]

Jepp, be ham sykemelde seg en periode, så får han slappet av, gått turer, trent, vært ute i frisk luft! Spise riktig og sunt, så får han overskudd til å tenke over hva han vil gjøre fremover.

[Gjest]

Hei!

Nei, dette er nok ikke lett.. Jeg vil råde samboeren din til å snakke med noen om problemene sine. Å fortsette som han gjør nå er egentlig ikke noe alternativ, for det er en ond sirkel han er inne i. Han bør først bestille time hos fastlegen sin, der han kan fortelle om situasjonen. Fastlegen kan gi han en sykemelding og henvise han videre til en psykolog med kunnskap om utbrenthet. Evnt. kan dere selv kontakte en privat psykolog, da slipper han å vente særlig lenge. Min erfaring er at det ofte er vanskelig for mange å snakke med en psykolog, det er fortsatt mange tabuer rundt dette. Da er det viktig å få fram at samtale med fastlege, deg, familie og venner også kan hjelpe! Hvis det er vanskelig for samboeren din å prate om problemene må du bare prøve om igjen, slik at han kanskje en dag åpner seg, og er villig til å ta i mot hjelp.Det viktigste er å innse at han ikke kan fortsette sånn, situasjonen krever forandring.

 

Lykke til!