Andre enn meg som er redd for å aldri finne kjæligheten igjen..?

[Anonym bruker]

Jeg har tatt et valg om å beholde barnet jeg skal ha med ex'en, og gleder meg ganske mye til å bli mamma. Tenker uansett mye på fremtiden...forelsker meg veldig sjelden, og når jeg gjør det og det er gjensidig har det vanligvis ikke fungert så veldig bra likevel. Det lengste forholdet jeg har hatt varte i ett og et halvt år, og vi kom aldri så langt som til å flytte sammen- så samboer har jeg aldri vært selv om jeg er 29 snart. Bekymrer meg endel for at jeg aldri vil finne kjærligheten, og at den lille babyen vil vokse opp uten å oppleve en ordentlig familie...

Klems fra meg

[har nå to prinser :)]

ja jeg har tenkt mye på det, er 23 var sammen med typen i 5 år og venter nå nr 2 med han 1 mann blir 4 i mai.. men jeg tenker mere på att jeg synes det er feil å innvolvere barna mine i andre menn... mener ikke att jeg hadde latt de truffet han med en gang jeg event hadde møtt en annen men mener alikevel om jeg venter 1 mnd eller 1 år før de treffer hverandre så kan jeg alikevel ikke være sikker på att forholdet vil fungere og syns derfor att ting er veldig vanskelig... dette er mine meninger og tanker og vet oxo att det er veldig normalt att foreldre skiller lag og finner andre men jeg synes det er vanskelig og ikke rettferdig ovenfor barna .. jeg har kanskje rare syns punkter men sånn har jeg alltid følt og tenkt men har jo ikke lyst å leve alene resten av livet heller det er jo heller ikke rettferdig...

 

men det ordner seg nok for deg skal du se.. dette var kanskje ikke så veldig oppløftende å høre for deg emn vi har alle forskjellige meninger og tanker og er ikke sånn att jeg misliker att andre finner seg nye typer tvert i mot skulle ønske jeg hadde hatt en tanke gans som håper jeg finner mannen i mitt liv en dag i steden for søren åssen skal jeg klare å starte ett nytt liv med to barn .. ble helt teit dette men håper du forstår sånn tålig hva jeg mener

[Anonym bruker]

du er ikke alene om å føle det sånn-hvis det er noen trøst..Føler ikke det blir lettere nå som jeg snart har et barn nei...Men jeg hører stadig vekk at det ordner seg for snille piker så det er vel bare å leve i håpet:-)

Men det hadde nå ikke gjort noe å hatt noen å delt sorger og gleder med...Tiden vil vise:-)