Kunne du tenke deg å dele din historie?

[wanyadrage]

Først av alt må jeg si at jeg har utrolig mye medfølelse for alle dere som har opplevd å miste et barn. Jeg har selv to små barn, og jeg kan ikke en gang tenke meg hvor ille det ville vært dersom jeg skulle miste en av dem.

 

Jeg er sykepleierstudent, og har tenkt å skrive en bacheloroppgave om sorg. Fordi jeg har tenkt å videreutdanne meg til å bli jordmor, har jeg tenkt å vinkle oppgaven min på både jordmødres og foreldres sorg når et barn dør enten før, under eller innen relativt kort tid etter fødselen. Oppgaven min skal ikke leveres før i juni 2008, men jeg har lyst til å følge opp noen fra nå og frem til det.

 

Selv om jeg heldigvis ikke har opplevd å miste et barn, vil jeg gjerne dele med dere at jeg vet hva sorg er. Jeg mistet både min bestevenninne og min bror for litt over et år siden, så jeg godt ikke at dette er noe "heisann og hoppsann -" tema, og "nå går alt så greit."

 

Jeg må understreke at jeg ikke skriver denne oppgaven for å "fråtse" i andres sorg, jeg ønsker å skrive om dette for å sette søkelyset på hvilke følelser de som har vært involvert i et spedbarns død har, og hvordan de utvikler seg videre etter som tiden går.

 

Hvis noen av dere kunne tenke dere å dele litt med meg, setter jeg veldig stor pris på det. Send gjerne en mail hvis du lurer på noe, det er ingen forpliktelser. Jeg bor i Stavanger, så hvis du vil møtes for å snakke litt, er jeg absolutt åpen for det. (Men det er ikke noe krav) Jeg har gode ører. Jeg må også påpeke at alt som blir sagt er konfidensielt. Som sykepleierstudent er jeg totalt bundet av tausehtsplikten, og kan straffes ved dom dersom jeg bryter den uten samtykke fra den det gjelder.

 

Adressen min er [email protected]

 

Håper på å høre fra deg.

 

Vennlig hilsen Wanya Drage