Veien videre.

[Gjest]

Det er nå 2.5 år siden vi mistet barnet vårt, (har ingen barn fra før). Vi måtte gjennom en sen abort i uke 20 pga at sønnen vår hadde en dødlig form for benskjørhet så han ville ikke ha overlevet fødselen.

 

Vi har prøvd siden og bli gravide på nytt, uten og lykkes.

Er nå ferdig utredet, fikk utført en lapraskopi 3 april, og de fant ingen ting galt, og godt er jo det.

Men hva gjør vi videre. Vi venter på innkallelse til ivf-klinikken. en jeg er svært usikker på om jeg orker å gjenomføre prøverørsbehandling. Men mest sansynlig så gjør jeg nok det hvis vi får tilbudet.....

 

Er lei av all prøving og alle nedturene.

 

Hvis det hadde vært så enkelt som mange av mine venner sier, at det er bare å ikke tenke så mye på det, ja da hadde det ikke vært noen sak.

Men det er jo umulig å ikke tenke på det, det ligger jo der hele tiden og gnager.

Det er også noen av mine venner som blir litt oppgitt over meg når jeg sier at jeg har begynt å gi opp håpet om å bli gravid igjen, de mener at det ikke er noe problem for vi har jo vært gravide en gang, så det er psyken som spiller inn. ÅÅÅH jeg kunne rope, hyle og skrike når de sier det, men jeg gjør det ikke. Ikke høyt, bare inne i meg.

 

Jeg har bestilt time til akupunktur, og skal dit fredag etter påske. Mannen min skal også til akupunktur. Har tro på det.

Vi har ikke bestilt time før pga at vi ville vente til vi var ferdig utredet itilfelle det var noe fysisk galt.

 

Dette ble mye grums og kanskje negativt, men jeg er frustrert og lei, samtidig som jeg ikke vil gi opp, bare nesten.....

 

Godt var det iallefall å få skrevet det ned.

 

[~~¤April baby¤~~]

Hei Plym.

Stakkars dere,dette var trist å lese.

Jeg har en venninne som hadde prøvd i 5 år med å bli gravid,de fikk vite at de skulle få hjelp,hormonkur og kunstig befruktning.

Det var lang ventetid,og pluttselig en kveld ringte hun meg å sa at hun var gravid..!! Legen mente at det var psyken som spilte inn til henne,og at når hun ikke tenkte noe mer på saken,så vips,satt det.

Jeg håper at dette var en positiv historie for deg,og at det hjelper deg til å ikke gi opp håpet.

Lykke til.

Klem.

[Gjest]

Hei.

 

Takk for svar.

 

Jeg har ikke gitt opp, bare nesten. Jeg har en mann som er veldig flink til å backe meg opp. Han synes selvfølgelig ikke dette er stas han heller, men han synes det er litt mindre pes enn det jeg synes for øyeblikket.

 

Vi har stor tro på akupunktur, men jeg må si at jeg skrur forventningene heller litt ned enn opp. Blir så sliten av å bli skuffet når mensen kommer.

 

Men uansett så kan jeg ha et godt liv uten barn hvis det blir utfallet. Må vende meg til den tanke kanskje. Og det finnes jo så utrolig mange barn der ute i verden som trenger en mamma og pappa, så adopsjon er et godt alternativ.

 

Klem

[~~¤April baby¤~~]

Så utrolig sterk du er,som holder ut all ventingen og prøvingen. Jeg skjønner godt at det er på kanten noen ganger,at du ikke orker å prøve mer. Fint at du har en snill mann. Tror nok at i de fleste tillfellene så er mannen mye sterkere enn oss damer,det blir liksom noe annet å være dame,det er kroppen vår som begynnet å blø,det er vi som kjenner etter symptoner hele dagen lang,og kan bli sprø av det. Så ganske forståelig at vi blir mer oppgitt og lei.

Hold ut,det kan hende at akupunktur er løsningen for dere. Eller at kunstig befruktning er det.

Og adopsjon er et meget godt valg. Dere får et etterlengtet barn,samtidig som dere berger et barn fra sult og nød.

 

Det blir spennende nå som du skal på akupunktur.

 

Hold håpet oppe. Tenk positivt.

Klem.