stille dager, heftige netter......

[Gjest]

Stille her inne, folk er vel på ferie! Jeg føler meg litt stille selv også, den største entusiasmen har gitt seg. Noe sier meg at dette kanskje er et litt for vanskelig prosjekt, selv om jeg prøver hardt hver natt!

Men på en måte så har jeg begynt å akseptere det.

 

[Dingeling]

Hei horatio. .

jeg har oxo en stille periode ifht.prøving og baby. .vet ikke helt hvorfor men er bare møkkalei venting på noe som aldri klaffer,og den ene skuffelsen før og den andre etter. har ikke lyst på sex heller så da blir d liksom veldig vanskelig. .håper at dette gir seg så snart vi får svar på prøver av ymse slag. .mannen min er alltid klar og han skjønner ikke helt hvorfor vi ikke kan prøve mens vi venter,men jeg vet av erfaring at da er d kun d som står i hodet mitt ved neste mens og d er jeg ikke klar for enda. kansje vi starter for fullt etter neste mens og da blir d vel hopping i halmen sånn annenhver dag,tenker jeg.så i mai når alt liksom skal spire og gro,da skal vi prøve. .selv om jeg hele tiden tenker på at vi mest sannsynlig ikke får flere. .uff,dette ble negativt,men livet er ikke alltid A4 og rosenrødt. .

[mamamimmi]

Hei Horatio,

Jeg förstår litt hva du mener. Man er vant til å kunne påvirke det meste, jeg blir frustrert av å ikke kunne styre dette her. Vel. I förrige uke flyttet vi til en annen by for å jobbe der mandag-fredag å komme hjem til weekend. Sån skal vi ha det i minst 6 månader. Har ikke adgang til internet i uka, jeg kommer bare ssjekke dere her på helger. Har begynt å jobbe efter permisjon, jenta er i barnehagen. Det er full rush og jeg har ikke tid til å tenke så mye - og det er bra. ta godt vare på deg og mange lykke til likevel,

[LilleMy63]

horatio,

jeg tenker nok litt som deg jeg også. Tenker at dette blir vel litt vanskelig, men så leser jeg inne på gravid moden. Ser at det er flere på min alder (42) som er blitt gravide. SÅ tenker jeg at det er ikke umulig, det tar bare litt lengre tid. Men hvor lang tid skal det ta og hvor lang tid skal jeg gi prosjektet. Kjenner på at jeg strekker grensa lengre og lengre. Og jeg er kjempeglad at det er flere her inne som er 40+. Det gir meg håp og ønske om å fortsette. Jeg vil bare ikke gi opp. Er helt sjuk på et lite nøste igjen. Klarer ikke å tenke at jeg aldri skal få oppleve det en gang til. Optimismen stiger jo når tiden er inne melom el og ikm som jeg er nå. Og den synker drastisk når tanta kommer.

 

Stå på du også horatio - ikke gi opp! Sammen skal vi være sterke her inne. Mange av oss vil lykkes, det er jeg sikker på.

 

Påskeklem fra

[Gjest]

Takk jenter for trøstende ord! Det er godt å ha dere.

 

Mannen min forstår ikke så mye av meg for tiden, føler at jeg bærer på mye av disse tankene alene. Dessuten er han jo 10 år yngre.

Det som føles så trist er at jeg liksom må ta farvel til en tid som aldri kommer tilbake, et kapittel i livet er slutt. Fruktbarhet og småbarnstid er et tilbakelagt stadium, det er tøfft å innse.

 

Det rammer min følelse av å være attraktiv som kvinne.

Heretter er det rullator og inkontinens som gjelder..... fy f.... så stusselig!

 

Jeg får noen ganger helt angst for at mannen min skal finne seg en yngre dame å få masse vakre barn. Det er liksom det optimale marerittet, at jeg skal møte han med barnevogn og en supersexy dame, mens jeg er blitt gammel og rynkete!

Når jeg sier det til han, så bare klør han seg i hue. For ham er det en utenkelig tanke, og det tror jo egentlig jeg også, men spøkelser kommer jo frem av og til!

Jeg gir nok ikke opp enda, men det tapper meg for mye energi, disse drømmene som brister hver måned! Sånn har vel dere det også!

Jeg vil, jeg vil men får det ikke til....

 

Ta vare på deg selv i mammamimmi, og ikke glem oss her inne! Krysser fingrene for deg!

 

Uffamei...klage,klage fra

[Gjest]

Hei horatio =)

Det er ikke så lett å holde motivasjonen oppe etter som tiden går, og du føler vel at tiden løper fra deg...

Det er sikkert ikke så dumt å ha ett mer avslappet forhold til prøving og om det blir baby ut av det eller ikke. Ikke fordi jeg mener du har grunn til det, men fordi det ofte løser seg da. Dette er noe som gjelder for oss alle her.

Viss en greier å være mer avslappet til det, så vil nok kroppen generellt slappe mer av, kanskje være mer mottakelig, og en slipper i alle fall noen av alle disse up`s and down`s som er så sinnsykt slitsomme.

Kanskje en skal konsentrere seg mer om å være lykkelig i hverdagen, og kose seg med det en allerede har, og så får en ta en evt. graviditet som en kjempebonus!!! Prøve å kose seg med mannen/samboeren sin og spontan sex som nytes for det den er, og ikke som en nødvendighet for å lage barn...

Ja, jeg vet.... detter er VELDIG lett å si, eller skrive, men det er ikke så dumt å prøve....

Prevensjonen er fortsatt lagt på hylla, så om det er meningen det skal skje, så skjer det... Slik prøver i alle fall jeg å tenke nå, for jeg blir så gåen av å tenke på el, ikm og tr HELE tiden. Jeg har ikke lykkes med å tenke slik enda, men jeg jobber med saken!

 

Altså, jeg vil ikke du skal gi opp horatio, men prøve å ha ett avslappet forhold til det =)

Du vet jo at du har egg og eggløsning, og han har vel bra sædkvalitet... så da er jo forutsetningene der. De trenger bare litt tid! =)

 

Stor oppmuntringsklem fra meg

[Ninni36]

Ikke enkelt dette prosjektet nei, horatio. Det blir vel sånn at det går litt sånn opp og ned ettersom månedene går og vi er like lite gravid. En vil jo så gjerne, og så har vi ingen kontroll over dette i det hele tatt. Veldig frustrerende!! Og vi har jo ingen garanti for at det vil gå heller, og det er vel det aller verste. Men, vi må jo bare stå på og tenke positivt. Og som du selv sier, glede seg over alt det andre gode en har i livet sitt. Og når vi minst venter det, sitter vi kanskje der med en positiv test i hånden igjen.. Det må vi ihvertfall få lov til å håpe på!!

 

Selv er vi vel ikke så aktive om natten lenger, tar d litt med ro jeg nå.. Vi koser når vi har lyst, og jeg satser på at det klaffer en gang :-) Har nemlig en mann som er litt usikker på dette babyprosjektet for tiden, og da gjelder det å ikke presse for mye på. Glad så lenge han ikke maser om at vi må bruke prevansjon jeg ) Da er ihvertfall muligheten der.

 

Lykke til med prøvingen horatio, skal krysse fingrene for deg jeg!! Ønsker deg og dine en riktig god påske :-)

[Agne]

Stakkar deg horatio, det er triste greier det som skjer når tankene blir slike. Kjenner meg selv litt slik jeg og. Det som er irriterende er det at uansett hvor gammel mann du har så forstår de ikke problemet med alder og graviditet. Min sambo er 15 år eldre enn meg men kan jo i realiteten alikevel få barn lenge etter at jeg ikke lenger er fruktbar.

 

Det er en stor krise for enkelte kvinner når de ikke lenger er fruktbare og vi begge er nok typer som reagerer med sorg da. Stå på kjære deg så skal det nok gå bra og 07 babyen vil bli et faktum. Bare begynn å forbered deg til småbarnstid igjen!!!!