Vil bare til pappa!!

[Anonym bruker]

Sønnen vår på 15 mnd ,er de siste ukene blitt en skikkelig pappadalt.Han skal bare til pappa hele tiden uansett.

Her om dagen slo han seg litt og begynte å gråte.jeg skulle ta han opp,men han bare gikk forbi meg og satt seg til å gråte utenfor baderomsdøren(hans pappa var på doen-noe han visste).

Jeg får ikke gi han mat,bytte bleie eller legge han.Legger jeg han,så skriker han til pappa`n kommer,da roer han seg med en gang.

Løfter jeg han opp,kan han finne på å lugge meg eller klore,men det gjør han aldri hvis pappan tar han opp.

 

Andre som har opplevde det samme eller likn.??

 

Jeg blir lei meg kjenner jeg,og kjenner meg som verdens mest misslykkede mor......en følelse som ikke er god.

[Magda73]

Du er ikke alene om det. Poden er 21 mnd og har nå en av sine pappa-perioder. De har kommet og gått, men det er nok ikke å komme bort fra at han er en pappadalt. Poden kan oppføre seg som du beskriver: slå meg og vil til pappa'n sin.

 

Du må ikke ta det innover deg, selv om jeg vet det føles sårt.

 

Vi forsøker å sette grenser og fortelle ham at i kveld er det mamma som skal legge deg fordi pappa skal noe annet. Det er veldig lett for at det er lettest å la pappan ta jobben (legging, tannpuss, bleiebytte), men jeg tror det er viktig at vi sier ifra at denne gangen er det mamma som skal gjøre det. Men om han slår seg og absolutt vil til pappa, synes jeg det er greit å la han få trøst av pappa.

 

Jeg tror det viktigste i en slik situasjon er at man som foreldre har et forhold til at man er foreldre sammen, og at barnets favorisering av en av dere (oss) ikke skal tolkes som en indikator på verken kjærlighet eller egnethet som foreldre. For egen del forsøker jeg å ikke vise poden at jeg blir lei meg når han avviser meg, samtidig som jeg sier klart fra om at nå er det jeg som skal gjøre dette og at det vil gå helt fint.

 

 

[May36]

Hos oss har det vært pappa veldig mange måneder nå, men jeg merket at etter at jeg begynte i jobb og ikke ser han så mye som før er det jeg som er favoritten. Tror det kan komme og gå i perioder.

 

Vi lar han få ha favoritten, velger han faren så er det faren som får trøste, ha han på fanget, lese. Nå er det meg og det er helt fantastisk godt at han roper på meg. Faren deltar på samme måte som tidligere, men velger han mitt fang er det greit. Sånn det var da han hadde faren som førstefavoritten.

 

Vi oppmuntrer han til å gå til den andre, står jeg på badet og han vil at faren skal ta tannpussen, ber faren han om å gå til meg. Jeg tar det ikke til meg, men så godt det er å føle at han vil til meg igjen, etter måneder som "andrefavoritt". Nå er jeg "førstefavoritten" så lenge det varer.

[Gjest]

Takk for fine svar!

Godt å se at det er tydeligvis noe som går i perioder.Jeg viser heller aldri gutten min at jeg blir lei meg,gir han bare over til faren.

 

Så får jeg heller "slappe av" til han vil til meg igjen

 

Takk igjen for svar