Jeg og sambo er uenige...

[ღLitjpia24 is hurtingღ]

om når vi skal begynne å prøve å bli gravide.

 

Han vil at vi skal begynne å prøve allerede om 6 måneder, altså på senhøsten, mens jeg vil vente med det til nyåret. Dette siden jeg nettopp har fått meg ny jobb og vil jo aller helst jobbe der en stund før jeg blir gravid. Slik at jeg på en måte er sikra jobben når jeg blir ferdig med fødselspermisjon og sånt da.

 

Også er det litt følelser og tanker som gjør meg redd for et evt nytt svangerskap. Når sambo forteller om stesøsteren sin sin unge blir jeg bare kjempe sinna og ønsker stesøsteren hans og ungen hennes dit peppern gror. Og jeg tar meg selv innimellom for å tenke vonde tanker om de som er gravide. (Folk jeg ikke kjenner, men bare ser på gata) Og det gjør meg vondt. Jeg er ikke slik overfor venninner som er gravide eller har barn, for de unner jeg alt godt.

 

Har prøvd å fortelle sambo at jeg trenger litt tid på meg for å få alle følelser og tanker på plass, pluss at jeg vil sikre meg jobben min først.

 

Men hvorfor blir han så såra når jeg er ærlig med ham?!? Gjør jeg noe galt?!?

 

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Du gjør helt sikkert ingenting galt, men det er bare det at han ønsker ett barn, men desverre er det kvinnen som avgjør dette valget helt tilslutt.

 

Fortell han bare det at du må bare stå på det du mener og han er nødt til å akseptere det, men det du kan gjøre er å se det an til senhøsten, mulig du ombestemmer deg, og til høsten har du jo jobbet i den nye jobben din lenge nok.

[Chiquita Bananas]

Synes dere skal la ting ligge litt så du kan få nyte den nye jobben og heller ta det opp når det nærmer seg senhøsten..

Da ser dere hvordan ting er...da kan det være at dere faktisk er enige om den saken )

Dessuten om dere prøver til høsten så kan det være det tar litt tid....og så tar det fortsatt 3 måneder etter du er gravid før du er over krisen. Så lenge det ikke viser og du er ok - så kan du vente med å si noe til du er 4-5 måneder på vei.. Du kan fortsatt jobbe der - og vips så har det gått over 1 år før du skal ut i permisjon.....

 

Men som jeg har sagt til sambo - det er tross alt jeg som ofrer kroppen min....Han bare bestiller....(vil ha mange barn....sa vi måtte se an førstemann ! ) Så da må det være mest opptil meg ....fordi jeg synes det virker litt skremmende å være gravid...Men nå er jo saken anderledes...må bare finne meg i det ;op

 

Kanskje han er redd for at du skal legge det helt bort pga. den nye jobben ?

Dessuten så har du sikret jobben din om 6 måneder - da er prøvetida di ute...kan ikke si deg opp om du blir gravid !!

Men jeg hadde tenkt tanken selv - om jeg fikk en bra stilling...Ga beskjed at om jeg fikk en sjefsstilling så ville jeg legge babyplaner på hylla i 6 mndr - 1år...han skjønte det....men likte ikke tanken...

Det er tross alt vi som mister noe i denne prosessen....

La ham få tygge litt på det - så skjønner han tilslutt din side også...

[ღLitjpia24 is hurtingღ]

Ønsket om baby er selvfølgelig der hos meg også. Innimellom ønsker jeg faktisk at jeg er gravid. Men vil jobbe litt nå som jeg endelig har fått en jobb. Han forstår meg helt sikkert, men blir vel bare litt såra kanskje?!?

[Hilsen Aud]

For å møtes litt på halvveien kan dere jo bli enig at dere snakker om det og tar det opp til vurdering igjen om 6 mnd. Kan jo godt være at en av dere har skiftet mening da. Eventuelt kan dere jo ha blitt enig om å utsette eller fremskynde det i mellomtiden.

Det er jo uansett liten forskjell mellom senhøsten og nyåret. Så selv om dere starer å prøve på senhøsten er det ikke sikkert den sitter før på nyåret likevel;)

 

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for.

[Chiquita Bananas]

Jeg skjønner deg veldig godt )

og jeg vet veldig godt dine ønsker ;op hehehehe........

Er vel det samme som når man ønsker noe, men får det ikke.....

Bare la han få litt tid på seg så ser han nok at det faktisk er smart og praktisk.....