To tette og amming.

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 9 mnd, og hun er fortsatt utrolig glad i puppen, jeg ammer henne 6-7 ganger pr dag. Hun får også annen mat. Nå er jeg 2 mnd på vei, og lurer litt på hva som vil skje etter hvert. Har hørt at melka etter hvert vil forandre smak, slik at babyen som fortsatt ammes ikke vil ha mer til slutt. Dette skal være kroppens måte å avvenne barnet før den nye babyen kommer. Ikke vet jeg...

 

Jeg lurer på om jeg må/bør avvenne henne snart? Eller kan jeg amme henne fremdeles helt til det nærmer seg fødsel? Hva om hun fortsatt vil ha når den nye babyen kommer, skal hun da få pupp til kvelds for eksempel? Jeg bare undrer meg litt, for jeg klarer ikke å se for meg at hun skal slutte ennå. Hadde i utgangspunktet tenkt å amme henne lengst mulig..

[mamelukken]

Etter hva jeg har lest kan man fortsette å amme selv om man er gravid. Og du kan amme begge barna når minstemann er født, så lenge h*n får førsterett på puppen.

[Blomman]

Du kan fortsette å amme henne så lenge du ønsker eller så lenge hun vil ha. det eneste en skal være obs på er hvis du skulle få blødning eller premature rier, da må du stoppe for å unngå abort/ fortidlig fødsel.

Men har du ingen tegn til dette er det ingen fare. Snakk med helsesøster eller legen hvis det skulle være noe. Kan være at du må stoppe litt før du føder. Ring en ammehjelp med kunnskap om langtidsamming hvis du vil vite noe om tandemamming.(www.ammehjelpen.no)

[lilja70]

Er jo lite fysisk i veien for tandemamming, men mange forteller at de opplever eldstemann som litt "skitten", og avviser ham eller henne når den nye babyen skal ha mat. Det som er leit da, er at den eldste kanskje kjenner seg "dobbelt avvist", blir erstattet på alle områder av livet sitt.

 

Derfor ville i allefall jeg begynt med avvenning når det nærmer seg fødsel, kanskje et måltid annenhver uke fram til ca to mnd. før fødselen.

 

Selv ammet jeg når jeg ble gravid sist, men da var gutten 20 mnd, så jeg hadde uansett planlagt å slutte. Når jeg plutselig fikk blødninger bråsluttet jeg, fikk litt panikk, siden jeg har historie med habituelle aborter. Vi var da nede i tre måltider per dag, og det var helt udramatisk. Han la seg uten pupp, ble sunget litt ekstra for og kost litt ekstra med, og om morgenen ble han plassert rett i badekaret, i stedenfor innom min seng. Han spurte aldri etter pupp, og prøvde aldri å lete den fram heller.

 

Når lillesøsteren ble født var han forkjølet og hadde feber, og ganske riktig ville jeg holde ham på god avstand fra den nye babyen. Da var jeg glad jeg ikke ammet, og at han slapp å savne puppen. Han koste masse med pappa'n, trivdes godt i barnehagen, og foreløpig (nå er hun 7 uker) har alt gått knirkefritt. -Men som sagt, større aldersforskjell her, da.

 

Lykke til;-D