Tulipanmamma

[haater husarbeid]

Hei du, såg meldingen din i dag. Det går bra med meg, men bruker mye energi på å bekymre meg og gruble over fødsel. Leser alt jeg kommer over om alternativ smertelindring.

Jeg har snakket med kommunejordmor, jordmor på ordinær ul, jordmor på føden om sist fødsel og hver gang skjer det samme. Jeg begynner å snakke om fødselen og så begynner jeg å grine. Hver gang. Jeg får masse god informasjon og alle tilbud i boken. Men jeg vet ikke om jeg kommer så mye lengre med det da jeg ikke vet hva det er jeg trenger det er vanskelig dette her altså.

Jeg har tatt opp hjemmefødsel og her rundt i mer grisgrendte strøk er ikke tilbudet godt nok utbygd dessverre og de jordmødrene jeg har snakket med, mener sist fødsel diskvalifiserer meg. Dessverre.

Alle sier det samme: denne gangen må vi gjøre alt for å gi deg en positiv opplevelse. Men oppi alt så har jeg fått termin midt oppe i ferieavviklinga og må kanskje dra til et annet sykehus (en annen by, en time å kjøre). Dette kan jo bli morsomt, tror du ikke det??

 

Nok om meg, hvordan går det med deg??

[Gjertrude]

Hei Livmme - så ikke meldingen din før nå. Prøver å sjekke den hotmailkontoen i hvert fall en gang i uken nå, så bare send en mail hvis du har lyst. Jeg må si jeg føler utrolig med deg. Er det noen av de du har snakket med som vet noe som helst om traumatiske fødselsoppleveser og de etterreaksjonene det er vanlig å få? Jeg har lest veldig mye om emnet de siste månedene i et forsøk på å forstå mine egne reaksjoner og forhåpentligvis komme meg videre, og har forstått at det er et visst reaksjonsmønster de fleste følger, og at bearbeidingen går i faser. Såvidt jeg forstår er helsepersonell - i hvert fall her i Norge - lite kjent med problemene som følger en traumatisk fødselsopplevelse. Men det finnes noen få som vet mye. Jeg har blitt kjent med en kvinne som fødte sitt andre barn med stor suksess etter en veldig traumatisk førstegangsfødsel, og hun har nevnt flere fagpersoner som hjalp henne. Jeg kan godt videreformidle noen navn til deg hvis du vil. Og om du skulle ha lyst til å ringes/skrives ville jeg altså synes det var veldig hyggelig. Vet du forresten om det finnes doulaer her i Norge? Og mht hjemmefødsel: Det kan jo hende det kan la seg ordne (hvis det er det du ønsker) selv om enkelte jordmødre sider det blir vanskelig. Har du f.eks. snakket med Annett Michelsen i Ås? Hun er kjent for å være en ildsjel på området, jeg vet at hun har tatt seg av fødsler på andre sider av landet før. Og hun kjenner jo de fleste som driver med hjemmefødsler, så kanskje hun kan videreformidle kontakt med noen hvis du vil.

 

Med meg går det veldig mye bedre. Jeg har brukt vanvittig mye energi på å prøve å bearbeide det som skjedde, og rundt jul begynte ting å roe seg i meg. Men jeg tenker fortsatt på det hver dag og bruker mye tid på å planlegge hva jeg skal gjøre hvis jeg noen gang blir gravid igjen. Heldigvis har forholdet til barnet mitt aldri blitt påvirket av fødselsopplevelsen, og jeg har ikke blitt deprimert. Men fy flate, det er likevel det tøffeste jeg har vært med på, dette her.

Vi snakkes.

[haater husarbeid]

Hei, så koselig at du svarte meg!! Jeg har funnet en kommunejordmor som er veldig fin!! Hun hører på meg og er tilgjengelig hvis jeg trenger henne. Jordmor jeg snakket med på rutineul, begynte å si når jeg nevnte min fødselsangst, at keisersnitt ihverfall ikke var noe alternativ!! Uten at jeg hadde nevnt det. Behandlet meg som om hun mistenkte at jeg skulle grine meg til ks!! Jeg vil jo ikke det, vil bare bli hørt og fortstått!! Samme med jordmor som jeg hadde samtale med på føden. Svartmalte ks før jeg nevnte det nesten. Hun var også veldig negativ til epidural....... Lurer på hvordan dette skal bli..... Kjenner veldig på at tiden går alt for fort frem mot termin og enkelte dager tar nesten panikken meg. Tror ingen av de jeg har snakket med, har noen som helst erfaring med traumatiske fødsler. Bor i møre og romsdal, jeg. Langt unna sørlandet der de har så masse fint for å hjelpe folk med fødselsangst. Og som sagt, når jeg ikke vet hva det er som kan hjelpe meg videre, vet jeg ikke hva jeg trenger.....

Men som deg, leser jeg masse litteratur om pusteøvelser, lamaze, akupunktur osv. Hjemmefødsel har jeg forstått at er et tilbakelagt kapittel siden ungen satte seg fast i bekkenet sist. De vil ha meg på sykehus i tilfelle de må til med sugekopp el vakuum. Jippi.

Jeg har heller aldri blitt deprimert pga dette og har et veldig fint forhold til den skjønne sønnen min på 3, 5 år. Gleder meg veldig til alt som skal skje ETTER fødselen. Det skal bli så kos. Men graviditeten har hatt en svart sky over seg i forhold til sist, må jeg si. Bare få deg hjelp NÅ, sånn at du slipper å ha det slik i svangerskapet. Må si jeg angrer på at jeg ikke "sto på krava" etter fødselen sist.....

 

Stoor klem, takk for at du orker å høre på sytet mitt, det hjelper faktisk å snakke. Vil gjerne ha litteraturhenvisninger hvis du har.

[Gjertrude]

Kjære Livmme:

Så bra at du har fått en bedre jordmor nå. Hvis jeg var deg tror jeg faktisk at jeg hadde skrevet et lengre brev til begge sykehusene (der du eventuelt skal føde) adressert til overjordmødrene, og forklart situasjonen. Det er jo kjempeviktig at du får en varm og lyttende og forståelsesfull jordmor som er forberedt på at her kommer en som gruer seg mer enn andre. Og nesten alle sykehus har jo noen jordmødre som er coachet i sånt - man må bare sørge for å få dem. Såvidt jeg forstår lønner det seg å bruke uttrykket "fødselsangst" ganske hyppig for å få sykehuset til å lytte, siden dette er et begrep de fleste har et forhold til. Og så får man heller bite det i seg om de tror det er deg det er noe "galt" med istedet for sykehuset/jordmoren du hadde under første fødsel...

 

Når det gjelder keisersnitt så må det da være mulig å få dette utført dersom du skulle finne ut at det er bedre for deg. Utrolig kjipe jordmødre som er så arrogante i forhold til det. Det er jo fritt sykehusvalg i Norge, så om du skulle finne ut at KS er best likevel, kan du jo eventuelt skrive til andre sykehuse rundt om i landet - et eller annet sted får du sikkert napp, det er jo massevis av kvinner som får keisersnitt på grunn av fødselsangst. Og i verste fall kan man jo gå til avisene... Det pleier jo tydeligvis å sette fart på ting (selv om jeg aldri har prøvd det selv!).

 

Har du vært i kontakt med Fødsel i Fokus? Kan hende de kjenner folk i ditt område som driver som doulaer eller har andre fine ting å bidra med. Det skal jo både minske behovet for smertelindring og sjansen for alle slags problemer underveis om man har en annen kvinne med seg som utelukkende er der for å trøste og oppmuntre (og som helst har født selv, slik at hun vet hva som skjer). Hvis jeg noen gang skal føde igjen skal jeg i alle fall sørge for å ha med meg noen (en kvinne) som skal være der for meg hele tiden - og som vet nøyaktig hva jeg vil og ikke vil, og som ikke er redd for å ta en tøff krangel med jordmødre og leger om nødvendig. Vet ikke helt ennå hvem det skal bli, men er sikker på at jeg finner noen jeg tør betro den oppgaven om jeg skulle bli gravid.

 

Det må da dessuten være mulig å få en henvisning til psykolog/psykiater for å kunne gå gjennom det som skjedde sist og få profesjonell hjelp til å fordøye det? Ofte må man visst skrive selv - jeg fikk en liste (av en familievenn som er psykiater) over alle psykiatere i mitt område som hadde kommunal/statlig (??) støtte - i hvert fall var det en del som var mye billigere enn de andre. Rådet jeg fikk var å skrive et brev til psykiaterne, ca. 1-2 sider, litt om min bakgrunn, hva problemet bestod i, og hvor mye hjelp/terapi jeg trodde jeg ville trenge. Her skulle jeg altså be om hjelp til "traumebearbeiding", kanskje 4-5 ganger. Hun jeg snakket med sa at det lønte seg å sende til 4-5 brev (altså til 4-5 ulike psykiatere) ad gangen, og så ringe dem etter noen dager for å høre om de hadde kapasitet. Og hun sa at da måtte man bare være tålmodig og ikke ta det personlig om mange sa nei, for veldig mange er fullbooket i lange tider.

 

Her er noen linker som kanskje kan være av interesse:

 

TRAUMEHJELP

Artikkel av av Rolf Gjestad, inneholder konkrete råd om hvordan man kan prøve å bearbeide traumet.

http://www.krisepsyk.no/temasider/traumehjelp.htm

 

OVERVANT REDSELEN

Case-studie fra ved Universitetet i Bergen, Det Psykologiske Fakultet, Poliklinikken for voksne og eldre. Omhandler en kvinne som overvant redselen etter en traumatisk fødsel.

http://www.uib.no/people/pklks/Foedsel.html

 

OM Å VÆRE I KRISE

En lengre beskrivelse av hvordan etterreaksjonene etter en krise eller traumatisk opplevelse kan fortone seg.

http://nettpsykologene.no/kriser.htm

 

ETTERVIRKNINGER ETTER TRAUME

Artikkel av av Rolf Gjestad. Skjematisk oversikt over ettervirkninger etter et traume.

http://www.krisepsyk.no/temasider/ettervirkninger-traumer.htm

 

DEN DANSKE JORDMODERFORENING

Artikkelen ”Behandling af fødselstraume”, publisert i den danske jordmorforeningens tidskrift.

http://www.jordemoderforeningen.dk/index.dsp?page=1611

 

FORSKNING OM PTSD/FØDSLER (har ikke lest den selv)

En undersøkelse av Dr. J. Laurence Renoylds ved University of Western Ontario i London. Publisert i Canadian Medical Association.

http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1227048&blobtype=pdf

 

ENGELSK INFOSIDE

”Having to bear it. When childbirth is traumatic”. Artikkel om traumatiske fødsler av helsejournalist Jo Carlowe.

http://www.channel4.com/health/microsites/F/family/baby/birth.html

 

FØDSEL I FOKUS

Bare i tilfellet du ikke har noe forhold til dem fra før. Her er det bl.a. en emnekontakt på traumatiske fødsler.

http://www.fodsel-i-fokus.org

 

MINI-HÅNDBOK

Denne håndboken er utarbeidet av et nettverk av mødre på New Zealand som jobber for å hjelpe andre som opplever traumatiske fødsler.

http://www.tabs.org.nz/pdfdocs/AUBirthtraumanewbrochure.pdf

 

ANDRE LENKER

Her finner du en rekke engelske organisasjoner og internettsider der du kan finne mer informasjon som er knyttet til emnet.

http://www.channel4.com/health/microsites/F/family/baby/birth_more.html

 

 

Litteratur om fødselsrelatert posttraumatisk stresslidelse (har ikke lest noen av disse selv):

1. Czarnocka, J. Prevalence and predictors of post-traumatic stress symptoms following childbirth. Bristish Journal of Clinical Psychology (2000) 39, 35-51.

 

2. Soet, J. Prevalence and Predictors of Women's Experience of Psychological Trauma During Childbirth. Birth 30: 1 March 2003.

 

3. Ayers, S. Do Women Get Posttraumatic Stress Disorder as a Result of Childbirth? A Prospective Study of Incidence. Birth 28: 2 June 2001.

 

Bøkene kan sikkert fåes gjennom bibliotek eller Amazon?

 

Når det gjelder jordmoren som var så negativ til epidural, så hørtes jo ikke det så hyggelig ut. Men det er jo ganske mye større sjanse for både tang og sugekopp med epidural (rent statistisk, i alle fall for førstegangsfødense), kan det ha vært derfor? Uansett må du jo få bestemme alt sånt selv. Jeg tror ikke jeg ville funnet meg i noe dritt en gang til - det er jo ingen som er der for oss når vi sitter igjen alene etter å ha blitt herset med, så man får bare slå i bordet og skrike nei til noen hører, om nødvendig. Har du en mann/kjæreste som vet hvordan du har det og som kan støtte deg?

 

Fordelen er jo at de fleste sier det går vanvittig mye bedre ved andre fødsel. Kjenner du forresten til Birth Trauma Assiciation? Der kan du få en "e-postvenn" som har vært gjennom det samme: http://www.birthtraumaassociation.org.uk/ - og så kan du jo lese noen av bøkene til Sheila Kitzinger, ekspert på emnet.

 

Håper ting går bedre etterhvert. Dette ble jo en voldsomt langt melding, men jeg ville gjerne ta med alt, siden det noen ganger går mange uker før vi "treffes" her inne! Lykke til så lenge - skriv gjerne igjen.

 

Klem Tulipanmamma

 

 

 

 

 

 

[haater husarbeid]

Tuusen takk for svar og omsorg. Jeg skal gå gjennom alle linkene og se hva det er, leser som en svamp for tiden. Jeg er innstilt på fødsel uten ks hvis ingenting kommer i veien for det. Tror på at det er best for babyen. Som du sa i en tidligere melding; dette er en prosess. I går var jeg helt fortvilet, men i dag har jeg en tro på at jeg skal klare dette.

Og det med psykolog var jammen en god ide!! Jeg har gått hos psykolog før da jeg har en historie med spiseforstyrrelser. Jeg har en stående avtale at jeg kan ta kontakt med han hvis det er noe.... tror jammen jeg ringer til han jeg. Han har hjulpet meg mye.

Jeg har mailet med en som heter vibeke et eller annet fra fødsel i fokus om hjemmefødsel og mulighetene for det. Tror du hun kunne ta henvendelser om slike ting som fødselsangst også??

Jeg tror grunnen til at hun jordmoren på føden var negativ til epidural er at det svekker riene slik at fødselen tar lengre tid. Og det var jo det jeg opplevde sist. Derfor jeg fikk riestimulerende drypp.

Samboer er en slik type som tar ting som det kommer; ingen bekymringer på forhånd der i gården!! Han avfeier meg litt når jeg forteller hvor jeg kvier meg. Sier at det går nok bra skal du se. Så ikke så mye hjelp å få der sånn sett. Men han er fast bestemt på å stå ved min side denne gangen også og være der til the bitter (or sweet) end. Hadde det ikke vært for han sist, hadde jeg seriøst hoppet ut vinduet.

 

Men tusen takk, Tulipanmamma. Du er en knupp!! Tusen takk for all omsorg - det varmer skikkelig. Vil du fortelle litt fra din fødsel, kanskje du kan få litt nytte av dette selv å fortelle fødselshistorien sin er ren terapi . Jeg blir aldri lei av å gjøre det. He he.

Ha det fint og kos deg med lille gullet ditt.

Stoor klem fra meg

[Gjertrude]

Hei igjen!

Heheh - det du skriver: "Hadde det ikke vært for han sist, hadde jeg seriøst hoppet ut vinduet" - kanskje det er derfor de kobler oss fast til masse slanger og greier, for å være sikre på at vi ikke gjør nettopp det! Jeg har en litt travel dag på jobben i dag, så jeg ville bare si hei og takk for melding. Send en mail da vel, på den adressen jeg nevnte tidligere - siden det er et åpent forum vet jeg ikke hvor mye man kan skrive av navn etc., men via e-post kan jeg i alle fall gi deg navnet på en i Fødsel i Fokus som hjalp meg. Og vet du hva, det er kjempehjelp for meg å skrive med deg, for du går jo akkurat nå gjennom det jeg har trodd ville være helt umulig for meg - men ved å skrive med deg begynner jeg å tenke at kanskje jeg kan klare å overleve det likevel om jeg skulle bli gravid igjen noen gang. Det er et ganske stort fremskritt, skal jeg si deg, for så langt har jeg vært sånn at jeg begynner å grine og skjelve bare jeg tenker tanken, og er jeg noen få timer for sent ute med p-pillene mine får jeg helt angst. Så tusen takk til deg også.

Klem fra Tulipanmamma.

[haater husarbeid]

Okay, sender deg en mail istedet for å skrive her....

[Anonym bruker]

syns det er så rart når jordmødre er så negative til epidural og sier at de fraråder det osv.

jeg hadde fødselsangst sist svangerskap og fikk det anbefalt både av fødselslege og jordmor som en kjempegod løsning for de som var redde. epiduralen var det eneste som reddet meg fra en fødsel i panikkangst. er ikke redd denne gangen fordi jeg vet hva epiduralen kan gjøre. har to uker til termin.

[Pufsepufsa]

Heisann begge to....

 

Jeg hadde sikkert ikke så traumatisk opllevelse som dere første gangen, men det var ille nok for meg - fikk etter flere timer der jeg fullstendig utmattet og på grensen til panikk ropte etter epidural godkjent dette. Hadde jeg ikke fått det hadde det aldri gått.... Og på slutten greide jeg å få en ufordragelig frekk jordmor som holdt på å ta livet av ungen....

 

Men det var ikke det som var poenget - jeg har to barn til etter dette og ville bare fortelle at det har gått veldig fint de to andre gangene.... Andre fødsel tror jeg går under definisjonen normal - jeg plingte på jordmor 8som var en veldig hygelig denne gangen) hver gang jeg kjente tendenser til å miste kontrollen, hun var på pletten hver gang og beroliget meg og vegledet meg. Siste fødsel fikk jeg litt panikk i forhold til da det hele startet så likt som den første. Fikkk fullstendig hetta og visste at dette taklet jeg ikke - fikk en forståelsesfull jordmor som sa at jeg var for sliten til å føde nå uansett, så jeg fikk noe å sove på på natta. Dagen etter dro jeg hjem og hvilte mere, dro etterhvert på sykehuset fordi jeg begynte å bli litt urolig så jeg skulle bare sjekke, og der var ungen ute - før jeg rakk noe fødestue i det hele tatt....

 

Så ja, det går nok som regel bedre etterhvert. Jeg hadde også bestemt meg for at fikk jeg en jordmor jeg ikke likte (følte meg trygg på) så ville jeg be om å bytte etter den negative første-erfaringen.

 

Håper virkelig du som venter barn nå finner en god jordmor - og jeg ville snakket med sykehuset om epidural på forhånd. Det er ikke sikkert du trenger det - jeg har ikke trengt det etterpå, men det er trygt å vite at du har muligheten etter en vond opplevelse fra første gang.... gangen håpet jeg bare noen kom og skar ut