Min venninne mistet sin lille spire i går..

[Tre gutter, en jente og spire]

Jeg ble så lei meg, hadde gledet meg til at vi skulle trille sammen.. Plutselig husket jeg alt om mine egene følelser da jeg mistet september i fjor.

Nå sitter jeg her med stor mage, 19+1, og har nesten dårlig samvittighet.. Dette er min fjerde og hennes første. Hun og mannen er kjempeflotte mennesker og de gledet seg veldig til babyen skulle komme..

 

Hun er så tapper.. vil vi skal komme på middag snarest, og er veldig positiv. Jeg prøver å si hun må ta det rolig, slik at hun ikke får en nedtur en mnd etterpå slik som meg.. Men hun sier formen er fin og hun gjerne vil ha selskap. Tenker på hvordan jeg var (ville være i fred) og lurer på om hun mener dette, eller bare holder koken for å slippe å tenke på tapet..

 

Hvordan var det hos dere andre som mistet? Vet alle reagerer forskjellig.. Har så lyst til å gi noen gode råd, eller dele tanker, men hun vet vel best selv hva som fungerer for henne..

[Aga:-)]

Jeg har mistet to ganger, og for meg har dette vært primært forferdelig trist. Det er så mange håp, tanker og lengsler som brått forsvinner, og så sitter en jo bare tilbake med en fryktelig tomhet.

 

Tror ikke det er så lett å si "det riktige", kanskje det beste er å bare være der for henne. Noen vil være alene, mens andre igjen ønsker å snakke eller gråte med noen. Det er sikkert en enorm støtte for henne å snakke med deg, en som har opplevd det samme og som kan forstå noe av hennes fortvilelse. Ta med en pose smågodt, kanskje det kan gjøre de vanskelige samtalene litt lettere å bære?

[Gjest]

Huff føler med deg ! Prøv å bare "være" der rett og slett, noe mer kan man egentlig ikke gjøre ! Kanskje gi henne et kort med noen trøstende ord, så hun vet at du ER der !

 

Hvor langt var hun på vei da ? Igjen føler med dere !

 

Klem

[Tre gutter, en jente og spire]

Hun var ca 9-10 uker. Så hun hadde rukket å glede seg og fortelle det til endel..

Selv var jeg 15 uker da jeg mistet. Har alltid vært så redd for å fortelle det tidlig selv, så det ironiske for oss var å miste to uker etter vi fortalte det.

 

Denne gangen fortalte jeg det tidlig, eller mange fant det ut tidlig siden de alle gikk og ventet.. Nesten bedre det, egentlig, for da er det liksom lov til å være lei seg og sørge om noe går galt..

 

[Gjest]

Ja huff ! Ingen måte å gjøre dette rett og galt på ! Det er rett og slett utrolig trist bare ! Jeg frykter dette hver dag, enda jeg nå er 17+5 ! Man skal aldri være FOR sikker ! Triste greier ! Håper det går bra med deg da vennen, det går nok bra skal du se !

 

Trøsteklem

[mumi og lille Eirik :-)]

Hei.

 

Tror jeg ville stolt på venninndens intensjoner. Som du selv sier reagerer vi alle forsjellig. Om hun vil ha selskap og noen å snakke med som hun har tilitt til, er ikke det det samme som hun ikke slipper sorgen frem eller sørger "riktig" Det er helt sikkert det som føles riktig for henne.

Jeg er selv en veldig åpen person av natur,(ikke slik at jeg deler alt med alle) men de jeg stoler på.

Vi er slitere og har brukt mange år på å få barn så å da miste var en stor ubeskrivelig sorg. Jeg er veldig og ta ting ut der og da,så kommer den stille og rolige sorgen etterpå,da trengte jeg noen å snakke med og likte å ha noen rundt meg.

 

Uansett lykke til hvordan du en måtte talke dette.

 

Klemmer fra

[Tre gutter, en jente og spire]

Tusen takk for svar, alle sammen. Er så godt å vite at man kan lufte tankene sine her. Fint å høre hva andre synes.

 

Har tenkt å bare la henne vite at vi er her for henne og la henne finne ut hvordan hun vil ha det..

Blir jo veldig glad for at hun vil være sammen med oss, selv om min mage kanskje minner henne om deres lille..

 

Utrolig hvor mange merkelige tanker jeg får for tiden. Er veldig takknemlig for at vår lille prinsesse er i magen min og at det ser ut til å gå bra!

[Lilje74]

Huff! For en trist situasjon! Men siden hun vil dere skal komme til dem er det kanskje det hun har behov for. En varm klem og en lyttende venn er kanskje det beste for henne. Dessuten er det jo håp i en voksende mage.

 

Da jeg mistet synes jeg det var godt å kunne snakke om det. Lettere med min søster og gode venner enn med resten av familien...

 

Det skjer ofte at man blir raskt gravid etter en SA. Det er iallefall min erfaring (18+6 i dag, men kunne ha vært kanskje 6 uker lenger på vei - vil ikke regne det nøyaktig).

 

Klem,