Rett arbeidsfordeling??

[Anonym bruker]

Blir litt oppgitt av min mann innimellom, når han er på jobb er han borte4- 5 dager av gangen og hjemme i 4, men når han er hjemme vil han bare kose seg. Skjønner jo det men jeg vasker og støvsuger, vasker klærne våre og stryker skjorter, og lager mat hver dag.

I dag dyttet han borti et glass som sto på soverommet og lurte på hvorfor jeg ikke hadde satt det på kjøkkenet, det var et glass han hadde brukt så jeg sa at det kunne han gjøre selv.

 

Hvordan er mannen deres?? Er han flink til å hjelpe til hjemme?

Mannen min har støv på hjernen og ryddemani, men nå er det bare jeg som gjør noe hjemme føles det som, akkurat som at han skal slippe siden han jobber, jeg kan ikke jobbe lenger pga den lille i magen, men han kan jo gjøre litt hjemme han også..

[Anonym bruker]

For en fyr!

Jeg gjør også mer husarbeid enn samboeren min, men han gjør alltid det jeg ber han om. Problemet er at han er blind for hva som må gjøres...

 

Jeg synes du skal kreve at dere deler på husarbeidet de dagene han er hjemme, siden alt faller på deg når han er borte på jobb. Stå på krava!

[lulan]

Tuller du?

 

Lurer en voksen mann med ryddemani på hvorfor du ikke har ryddet bort et glass han har brukt? Det er noe av det dummeste jeg har hørt. Han må skjerpe seg! Fortell han at hjemmet deres ikke er et hotell han kan komme hjem til for å slappe av på.

 

Har selv brukt mye tid på å få min egen mann til å bidra i heimen. Mammaen hans smurte matpakkene hans til han gikk ut av videregående... Det har tatt en del tid og mye krangling, men nå fungerer det bra. Vi har fordelt alle oppgaver mellom oss, vi bestemmer selv når vi skal gjøre dem, men innenfor en uke. Nå som jeg er hjemme og venter på fødselen, gjør jeg IKKE alt husarbeidet. Jeg gjør det jeg orker, han gjør resten.

 

Lykke til!

 

[Sassy.]

Husarbeid er faktisk likestilt med vanlig arbeid. Og det bør deles på !

 

Her i huset har jeg gjort alt av husarbeid og matlaging,helt til jeg en dag bare knakk sammen,jeg fikk jo ikke gjort annet enn å springe med fille etter alle og tørke opp. Så jeg gikk i streik,vasket ikke klær,ikke ryddet,ikke vasket hus,ikke laget mat på en uke. Gav klar beskjed om at nå måtte han se til å hjelpe han også,for nå var jeg lei av å ta alt....

 

Å jaggu fikk han fingen ut ! Så nå er samboeren min kjempeflink,han må dyttes i gang ofte,men det er fordi han er som mannfolk flest,blind for hva som trengs å gjøres....

 

Min samboer jobber 2 uker borte,og er hjemme i 3 uker,så de 2 første dagene etter han er kommet hjem får han fri,men ellers gjør han like mye som meg(nå gjør han mer pga jeg sliter med bekkenløsning).

Det siste han gjør før han reiser på jobb i 2 uker,er å støvsuge hele huset,og rydder litt....

[Anonym bruker]

Jeg gjør nok mest, men han bidrar i perioder merker jeg, litt opp og ned.

 

men han tar seg av begge biler, ute område-SNØ etc...

 

så da er det vel ok??

[nose kongen]

sambo er faktisk flinkere enn meg å rydde hjemme:)

det hender at han må dra meg i gang med rydding. vi deler på å ta ting, men det er nok mest meg som rydder no siden eg går sykemeldt.

 

men flink det er han:) eg har vert veldig heldig.

[firemerkersmør]

Ganske fornøyd med fordelingen hjemme nå. Han vasker hver uke. Vi vasker omtrent like mye tøy. Jeg har hovedansvaret for mat og innkjøp, mens han tar lyspærer ol og til dels min bil. Vi bor i blokk, så har lite utearbeid,men i vinter måtte vi måke parkeringsplasser til bilene noen ganger. Da måkte han for meg, og jeg ble så glad at jeg strøyk skjortene hans :-)

 

Må si vi har hatt noen krangler før vi har kommet hit.

 

[Anonym bruker]

Her i hjemmet føler jeg at jeg må gjøre mye. Men jeg har nå gitt opp. (er gutt forøvrig). Det er sån små ting som iriterer hele tiden. Men nå har jeg gitt opp, å bare venter på at hun skal begynne å klage. Må nok få orden på det, men om jeg må inrette med etter henne, så får hun gjøre det etter meg. f.eks fukosten hun har før hun går på jobb, den står altid igjen når jeg kommer hjem. Da ligger en smørekniv inntørket i syltetøy på benken og brøet er ikke i brøboksen. Men hun husker melken i kjøleskapet. Eller om jeg spontant finner ut at vi mangler pålegg så kjøper inn det, så får jeg "kjeft" for de jeg glemte å kjøpe melk. Og når jeg gir henne lille fingeren tar hun hele hånda... sån som når jeg står å lager noe brødmat til meg, så er jeg snill og skal spørre henne om jeg skal smøre noe til henne også. Det vil hun, men da er det plutselig en hel sermoni for meg. Da begynner hun med, "kan du ikke lage noe te til meg, kakao, osv. Så fra en enkel tjeneste over til et helt matkalas. Jeg synes ikke det er noe galt at hun spør om jeg kan lage te, men det er nå jeg sier til henne på en fin måte at det kan du lage selv. Så blir hun sur (... var jo ikke det jeg skulle oppnå når jeg forsøker å gjøre en liten godgjerning. Så nå har jeg satt meg på bakeina. Jeg rydder ikke hennes rot på kjøkknet, jeg bare feier det til side... he he... får se hvor det går... vi har snakket om det men hun blir bare sur, så nå skal hun se hvordan det er å leve i rotehus. Som dere sikkert forstår er dette litt vanskelig, jeg kommer fra en familie hvor jeg smørte min nistepakke selv før jeg var i ungdomskolen, og hun er enebarn som har fått alt i hendene. Litt kulturkrasj, men jeg tar det med godt humør så gjennstår det å se hva hun gjør. Det blir sikkert en diskusjon om at jeg gjør så lite ;o)

[Gjest]

Hos oss er det mannen min som gjør det meste, og det har han gjort gjennom hele svangerskapet. Han mener at det er naturlig siden jeg "jobber" med å bære frem barnet vårt istede Han er bare suveren!!

 

Fordi om vi går hjemme syns jeg ikke det er en selvfølge at vi skal gjøre alt, for vi er jo det pga graviditeten og ikke for å anstrenge oss mye med husarbeid. Vi skal ta det med ro og passe på barnet og kroppen vår, og vi får jo nok å gjøre når vidundret kommer til verden, for barseltiden er ikke noe ferie.