Sliten og lei i siste fase

[Anonym bruker]

Hadde termin for et par dager siden og går nå og venter og kjenner etter om noe skjer, men foreløpig virker det som om rosinen trives allt for godt i bollen. Har vært frisk og rask hele svangerskapet, men har følt meg utrolig nedstemt, sliten og "på tuppa" den siste tiden. Jeg gruer meg ikke spesielt til fødselen, men til det som kommer etter. Dette er vårt første barn, og det ansvaret og omleggingen av livsstilen som kommer med babyen skremmer meg. Samboeren min gleder seg voldsomt og godt er det, til tider føler meg som en liten stygg ulv som ikke helt klarer å ta del i gledingen. Har i tillegg ett litt vanskelig forhold til svigerfamilien min pga. en svært dominerende svigermor med psykiske problemer som jeg alltid har holdt litt avstand til, men kjenner nå at de krever en mye større plass enn hva jeg nødvendigvis er lysten på å gi dem. Heldigvis bor vi ganske langt borte fra de, men bare de obligatoriske telefonene er nok til å gjøre meg svett... Det værste er at de gleder seg så sinnsvakt til det første barnebarnet og ringer opp til flere ganger om dagen med formaninger, råd og gudene vet hva. Holder på å bli sprø!

Er det vanlig å bli litt tung i humøret den siste tiden, eller er dette en liten prefødsel depresjon?