På overtid:-(

[JFK]

I morra har jeg gått 1 uke over termin. Hvorfor meg? Her føder mange flere uker før termin, og i allefall ikke mange dagene over etter flere svangerskap, men det gjelder ikke meg åpenbart. Påska begynner i dag og folk reiser på ferie. Legen min også. Stakkars barn som skal ha bursdag i påskeferien. Ikke det kuleste. Men jeg kan ikke gjøre så mye mer. Jeg beveger meg alt jeg kan, vasker gulv, hopper og danser, går turer og løfter jacob på 15 kg. Ingenting ser ut til å sette fødselen i gang. Om kvelden er jeg like spent, men våkner uthvilt og opplagt på morgenen. Selvfølgelig bør jeg være glad for det. Alt er jo som det skal! Men ventetida har vart så lenge nå, og jeg vil så gjerne ha en naturlig fødsel uten å bli satt i gang som sist. samtidig vil jeg bare at noen skal gi meg et spark bak slik at ungen kommer ut. Tenk om noe skjer nå på slutten mens alle går og venter. Det hadde vært ille. Jeg har jo lest om sånt. At morkaka går tom for næring eller at alt fostervannet har rent ut, sakte men sikkert.. Jeg føler mindre kontroll med barnet når det er inni magen enn utenfor. Selv om legen sier at det har det suverent best der inne. Alle prøvene er jo gode fortsatt. Det hele er jo litt teit. Nå kan jeg sove godt når jeg vil, kose meg og gjøre hyggelige ting, mens det etterpå blir våkennetter og tøffe tak. Fornuftsmessig forstår jeg alt det der. Men jeg begynner å bli skikkelig deprimert og lei. Daglig får jeg telefoner og meldinger fra velmenende og ventende venner, kolleger og familie. "Skjer det noe?" Nei. Ikke en dritt! Bare masse spark og bevegelser fra en unge som åpenbart trives veldig godt der inne. Stakkars meg:-)