Noen som har opplevd egguthenting i Tromsø,som gikk greit ?

[*Babylengsel*]

 

Enda er det en stund til at jeg skal oppleve egguthenting.Men det er noe som jeg virkelig gruer meg til.

 

Ser for meg smerter,besvimelse,redsel,blodtrykksfall pga smertestillende.......og ikke minst at de ikke klarer å få ut noen egg til slutt:-(

 

Blir galen av den her grublinga.

 

Noen som har opplevd en positiv egguthenting i Tromsø?

 

Vil ikke høre skrekk historier,gruer meg nokk fra før.

 

Har ikke ikke startet nedregulering enda,men gruer meg allerede for den hersens egguttakinga....hjelp meg :-((((((

[tromsøjenta]

Hei Chaisy!

 

Ja, egguthentinga er jo det vi leser mest skrekkhistorier om i forbindelse med IVF. Jeg gruet meg også veldig til dette ved 1. forsøk. Er egentlig litt pinglete når det gjelder fysisk smerte. Får/har vondt for ting man egentlig ikke skal synes er vondt, bare ubehagelig...

 

Jeg var på UL en mandag da de så at det var klart for egguthenting. Tok EL-sprøyta mandagskvelden. Onsdag morgen spiste jeg en lett frokost (en brødskive) og tok to Paralgin Forte som jeg hadde fått med fra sykehuset. Tromsømannen og jeg dro til sykehuset til avtalt tid. Jeg fikk komme inn på "egguthentingsrommet" (jeg hadde vært der før til en undersøkelse). Der fikk jeg ei sprøyte med Dormicum i skinkemuskelen og en veneflon. Var allerede ganske påvirket av Paralgin Forte- tabelettene og ble enda mere likeglad (ikke likegyldig, men likeGLAD) av Dormicumen. Så lå jeg og slappet av en liten stund til medisinene virkelig fikk begynt å virke og legen var klar.

 

På dette tidspunktet var jeg spent, men ikke redd. Var litt deilig svimmel i hodet. Har ikke hørt om noen som har fått blodtrykksfall av disse medikamentene.

 

Så var det beina til værs, med rumpa på kanten av benken slik at det var lett for legen å komme til. Fikk så en eller flere (husker ikke) sprøyter med lokalbedøvelse i skjeden (tynn spiss!). Kjente kun et (eller flere) lite stikk. Deretter stakk de inn "egguthentingsnålen". Den ser temmelig voldsom ut, men jeg kjente ikke noe særlig til den heller. Var på dette tidspunktet GODT bedøvd inni der. Den sugde de opp eggene med. Først fra den ene eggstokken, så fra den andre. Husker ikke om de måtte ta den ut og stikke den inn på nytt for å hente egg fra den andre eggstokken. Jeg har i så fall ikke kjent noe til det.

 

De følger jo med på et UL-apparat hele tiden for å se hvor nåla er i forhold til eggene. Jeg fikk følge med på skjermen og de forklarte hva de gjorde hele tiden. Veneflonen brukte de ikke til noe. Den måtte jeg ha tilfelle de måtte gi meg mer medisiner. De fikk ut 21 egg hos meg og det er jo ganske mye. Likevel var egguthentinga en god opplevelse for meg. Noe ubehag var det selvfølgelig, men det var stort sett stikkene jeg kjente og det går jo veldig fort. Egguthentinga tok ca 15-20 minutter.

 

Etter at det hele var over ble jeg kjørt til oppvåkninga. Der sov jeg en liten stund før jeg gikk tilbake til IVF-avdelinga.

 

Mens jeg var inne til egguthentinga avleverte mannen sin prøve. Da vi kom tilbake til IVF-avdelinga fikk vi vite hvordan sæden og eggene så ut og når vi kunne ringe neste dag for å få vite om noen egg var blitt befruktet.

 

Underveis i egguthentinga følte jeg meg ikke så veldig påvirket av medisinene, men i etterkant har jeg skjønt at jeg var påvirket.

 

Dette ble visst litt langt, men jeg håper min historie kan hjelpe deg til å ikke grue så mye, men det er jo helt naturlig å være spent. De har ulike prosedyrer for hvilke medikamenter man får på de ulike klinikkene, men dette er hva jeg fikk i Tromsø i januar i år.

 

Jeg leste et annet innlegg der du skrev om å avbryte forsøket. Jeg synes ikke egguthentinga er en grunn til å avbryte. Håper du klarer å gjennomføre!!

 

Varme klemmer fra

[Lara, fikk lille Emma 29/8-06]

Vet ikke om du har vært eller er noe inne på fub.no men vil anbefale det på det sterkeste. Der er det også mange i samme situasjon som deg og til og med egen forsøksklubb for UNN.

 

Når det gjelder smerter og egguthenting er det veldig individuelt hvordan det oppleves. Jeg kan bare snakke for meg selv og har alltid vært redd for sprøyter og sykehus. Gruet meg no voldsomt til alt fra sprøytesetting til egguthenting og innsetting. Det som skjedde var at når tiden kom så var det lettere og mye mindre vondt enn jeg hadde trodd. Tror det værste er å gå å tenke på det som kommer. Når man er oppi det så går det helt greit.

 

Har bare positive opplevelser fra UNN og de som jobber på Ivf-enheten der. Kan fortelle litt om uthentingsdagen:

Jeg fikk to paralgin forte som jeg skulle ta til frokosten. Da det lille jeg greide å spise til frokosten var fortært, var jeg allerede blitt ganske susa. Måtte støtte meg litt til mannen på tur til bussholdeplassen da vi dro på sykehuset. :-) Det første jeg gjorde var å ta blodprøve pga. at jeg var overstimulert, mens mannen gikk for å ta seg av sin levering. Da jeg var ferdig med det var det inn på forrommet der jeg fikk Dormicum i rompa og kanyle i handa. Jeg var så susa på det tidspunkt at jeg ikke brydde meg noe om stikkene. Etter en liten stund for meg selv mens sprøyta fikk virke så bar det inn på salen, der jeg fikk ligge å se opp på en nydelig uro med sommerfugler.

Selve stikkingen og uthentingen kjentes selvsagt siden man ikke er helt borte, men kan ikke si at det var mer enn ubehagelig. De spurte flere ganger om det gikk bra og fortalte meg i begynnelsen om hva de fikk ut av egg, og etter en liten stund var det hele over. Hadde jeg hatt vondt hadde de tatt pauser og gitt meg mer smertestillende hvis jeg ville.

 

Etter et par timer på oppvåkningen og en liten dose med morfin i handa, så gikk jeg ned i kantina og møtte mannen som naturlig nok var spent på hvordan det hadde gått.

Fem dager senere den 13. des. 2005, ble et nydelig gullegg satt inn.og nå sitter jeg her med rund mage og er 19 uker på vei!

 

Masse klemmer og lykkeønskninger fra Lara på fub.no

[platipus]

Hei Chaisy!

Kjenner meg godt anngående med å grue seg til uthenting. Jeg har fått en så forfardelig sprøyteskrekk med årene at jeg holdt på å avlyse hele IVF greia pga sprøyter og uttak. Heldigvis for meg har jeg samboer som klarte å sette sprøyter på meg så det gikk greit (selv om jeg måtte ha teppe på hode for å ikke se når han satte nåla i magespekket).

 

Nå kan du tro hvordan jeg grudde meg til uttak. Og når jeg fikk vite at vi fikk kun to skarve paralgin forte før uttaket så jeg for meg smertehelvete. Men... som tromsøjenta og Lara skriver blir man ganske påvirket av paralgin forte og da jeg fikk dormicum sprøyte i skinka så var jeg borte. Tror eller ei så ved 1. forsøk sov jeg gjennom hele uttak. Husker ikke engang at de satte veneflon eller lokal bedøvelse i skjeden. Husker ikke heller hvordan jeg fikk på meg truse og kom meg over til trilleseng. Vet bare at jeg våknet par timer senere på oppvåkninga

 

Det skjedde nesten samme ved 2.forsøk. Var litt mer våken da, husker i hvertfall at de satte veneflon og that's it husker ikke så mye av resten.

 

Som du ser så er ikke uttak så skummel likevel (og det syer pyse over pyser). Ønsker deg lykke til med forsøket og krysser fingra for at du trenger kun ett forsøk.

 

hilsen buzz fra FUB og snartgravid/snartmamma

[*Babylengsel*]

 

Takk jenter for svar!

 

Godt var det jo høre noe nytt og positivt.....men,må bære være helt ærlig,ble enda mer redd og skeptisk.

 

Dere skriver om den susete og små svimmelheta pga medisinen.

 

Jeg har fra før total panikk for svimmelhet i alle former + det å føle seg susete.

 

Blir redd da,kaldsvetter,skjelver.....

 

Dette er pga 4 ting jeg har opplevd tidligere.

 

* har vært rammet av "vestibularis nevritt"(virus på balanse nerven)Det var grusom svimmelhet og kvalme :-(

 

* Under min sene SA i uke 18 ,besvimte jeg av 2 ganger og det var ille:-(

 

*Under riene i uke 18 fikk jeg petidin som smertelindring.Det ga utslag i svimmelhet og var så susete...kaldsvetta og ble skikkelig redd.Følte meg så rusa.En ting er sikkert,jeg kan ihvertfall ikke bli stoff misbruker.

 

* Har vært 4 ganger i narkose.Alle gangene har jeg følt det så ekkelt å bli susete av medisinene på forhånd og ikke minst når man skal våkne.....

 

-Vet at mange synes det er litt behagelig å være sløv og susete,ettersom hva mine kjente har fortalt.

 

Men for meg er det rein h........... ! Jeg er så redd og hater den følelsen.Dessuten er jeg livredd for besvime,for det var så ekkelt å oppleve det.

 

Har tatt noen ganger paralgin forte pga tanntrekking.Har måttet ta bare en halv og vente lenge til neste halve.....

 

Nei,det skal visst ikke være lett.

 

Må nokk bare psyke meg opptil 1 dag på ivf enheten med svimmelhet og slike ekle ting:-(

 

Det er visst ikke til unngå........

[platipus]

Hei igjen!

 

Dette skal gå bra Chaisy skal du se. Nå reagerer vi alle forskjellig og jeg kan bare snakke for meg selv.

 

Jeg har på en måte samme som deg, er livredd for å svime av. Ikke spør hvorfor. De gangene jeg hold på å svime ble jeg blind og nesten døv, men mista ikke bevishet. Klamret meg fast ved tanken at jeg skulle ikke svime av. Har vært gjennom lap. operasjon før ivf og da de satt narkose følte jeg at jeg ble kvalt. Rev maska fra meg og skrekk etter luft. Måtte ligge også overnatt på sykehuset for jeg klarte ikke å slutte å spy.

 

Når det er sagt så opplevde ikke jeg paralgin forte/dormicum kombinasjon i nærheten av narkose. Jeg ble bare trøtt og ville sove.

Husker ikke om dette er ditt 1.forsøk, men uansett si fra til sykepleiere/leger på avdelingen hvordan du har det. Så de kan passe litt ekstra på deg.Kanskje det blir ikke så ille som du tror og husk at selve uttaket værer max 20 minutter og forhåpentligvis venter deg den beste gaven på slutten.

 

Lykke til

[*Babylengsel*]

 

Hei Platipus !

 

Godt at du har forståelse for mitt problem....da er jeg ikke så alene allikevel.

 

Det er fælt å være redd for å svime av.Ekkel opplevelse du også hadde:-(

Har hørt at folk som har fått sjokk eller i en farlig situasjon,kan bli døv noen minutter.

 

Jeg svimte av de 2 gangene,jeg bare forsvant bort ! Den første ga meg voldsom svimmelhets trykk i hodet,så ble jeg borte....husker ikke noe.

Våknet til meg selv med pleiere rundt meg.Hadde oppskrapa fot,pga under besvimelse kan man bli bli veldig stiv i kroppen...de hadde problemer å rette meg opp.

 

-hadde spydd over hele meg(helt vanlig reaksjon sa de) da jeg "våknet".

 

Nei,det er ikke lett....fælt er det med narkose også:-( Stakkars deg som følte at du ikke fikk luft:-0

 

Jeg har også tatt lapraskopi.Hater den bly tunge følelsen i kroppen like før man faller i narkose....

 

Men som du sier er det jo lurt for meg å si i fra til de på ivf at jeg er engstelig og alt det der.

 

Jeg har jo alltitds hatt ekstra samtale med anestesi lege og slikt før operasjoner pga min redsel.Det gir jo litt ekstra trygghet.

 

Dette blir mitt første forsøk,håper hardt på å bli gravid på egenhånd før den tid....men ser ikke særlig lyst ut:-(

 

Takk for at du svarte meg:-)