er det bare jeg som passer på??

[marguritten]

hei (samme innlegg som er på skravlesiden)

 

jeg har en datter på 2 år 4 mnd, å hun er ganske nysgjerrig og livlig.

Å når vi er ute å går tur eller leker,så er jeg ALLTID noen får skritt fra henne.Går ikke i ræva på henne,men tett nok til å passe på at hun ikke blir på kjørt, spiser noe farlig eller skraper opp en bil.

 

vi bor i en gate som ikke har så mye traffikk,men en god del biler holder parkert foran husene.

Å i går var vi ute å lekte sammen med 5 andre barn på hennes alder.

da la jeg merke til at jeg var den eneste som holdt et øye med mitt barn.

De andre foreldrene sto ca 10 meter fra ungene sine å snakket.jeg fikk ikke snakket så mye,for jeg var jo litt tettere på mitt barn.

 

De andre ungene lekte,ropte og løp fram og tilbake( iandres eiendom osv) det ville jo min også, men jeg stoppet jo henne.

Å min datter hører absolutt ikke etter når jeg sier hun ikke må gå så langt fra meg..

 

men er jeg bare overbeskyttende? eller har de andre foreldrene bare oppdratt ungene sine bedre?

[Anonym bruker]

tror kanskje at du passer ekstra godt på, husk barn trenger litt alburom å vokse i.

[mammaja]

Jeg er som deg. Føler også at jeg passer mer på enn andre. Jeg går aldri lenger unna enn at jeg har kontroll over store farer. Vi bor innerst i en blindvei så hjemme holder det at jeg ser han. Men nærheten av kjørende biler er jeg veldig oppmerksom.

[Anonym bruker]

Jeg har også ei jente på 2 år og 4 mnd, som jeg passer godt på. Er som deg alltid et par skritt fra henne. Unntaket er når vi leker på inngjerdet område (hage, lekeplass, park eller liknende). Da kan jeg være lengre unna, men har alltid først sjekket at det ikke er noe knust glass, sprøytespisser, hundebæsj eller noe annet hun ikke bør borti. Vi bor langs en trafikkert vei (en av byens to hovedinnfartsårer), så jenta mi må alltid sitte i vogn når vi går langs den, selv om jeg har sett mange barn på hennes alder som går alene... Hun er skikkelig aktiv og hører lite etter, derfor føler jeg at det er enda viktigere å være nær henne for å ha kontroll. I hele fjor sommer brukte vi gåsele, noe jeg synes er genialt, men så ingen andre som brukte det. Jenta mi merket ikke i det hele tatt at hun hadde på seg selen, hun beveget seg fritt, og vi fulgte etter, uten å måtte holde henne i jakka eller hånda eller bære henne når det kom biler. Synes dessverre at hun har blitt litt for stor for gåsele nå, så må nok heretter prøve å få henne til å leie meg... (Det liker hun ikke...). Jeg synes ikke du er overbeskyttende. Synes tvert imot at altfor mange passer for dårlig på barna sine. - Har f.eks. flere ganger plukket opp andres barn (1-3 år) i svømmebassenget, når de har ligget med hodet ned i vannet etter å ha snublet, uten å komme seg opp - og selvsagt med foreldrene vendt en annen vei mot den de prater med... Slikt kan fort gå veldig galt...

[Mamma_til_2_gutar_og_ei_jente]

Er ganske lik deg, lar ikke barna mine løpe rundt overallt.

 

Eldstemann på 3,5 får noen ganger være ute "alene" - jeg passer på ham GODT (følger med fra inne i huset og han får kun lov å gå ut alene hvis jeg har mulighet att gjøre det).

 

Vi bor ikke ved en stor vei, men alikevel kjører det biler her som kan kjøre på ham.

 

Kjenner mange her som lar barna sine løpe rundt overallt - en jente som er like gammal som gutten min er altid ute alene... Skjønner ikke hvordan mammaen henna tørr...

[Leola]

Vår sønn på 2,5 år leker ute alene. Går på trappa og ser etter han i ny og ned. Han er til å stole på, holder seg rundt huset og lekeplassen.

Nå skal det jo nevnes at her er lite trafikk. Bor i bunnen av et byggefelt og det er kun biler til husene som kjører her.

Hadde det vært mye trafikk hadde jeg passet mer på, men ikke så mye som deg da. Men folk er jo forskjellig:)

[Anonym bruker]

Jeg er helt som deg, jeg. En toåring er jo bare to år, da. Og kan ikke ha samme overblikket som oss voksne eller større barn. Eller vite hva hun ikke kan putte i munnen. Jeg ser jo at noen i gata har sine toåringer ute uten at de voksne er ute i det hele tatt, men det synes jeg personlig er veldig uansvarlig! Syns at ungene skal få utfolde seg, men viktig at vi voksne passer på dem helt til vi er trygge på at de klarer seg selv.

[Anonym bruker]

Min er 3 og jeg lar ahn ikke være ute alene. han kan være ute alene i hagen i kortere perioder hvis jeg skal inne og sette på kaffen eller hent mat, Men lar han ikke leke alene ute. Bor på landet, og det er ikke så mye treafikk her, men de som kjører kjører fort! Ogs elv om sønnen min vet at han ikke får gå ut på veien, kan en aldri være trygg. En 3-åring glemmer seg fort. Plutselig kan de finne på å løpe etter en ball eller etter en katt!!

 

Dessuten er jeg alltid egnstelig for at han skal henge seg fast i busker, skrape opp biler som er parkert, putte noe i munnen som ikke er spiselig etc. I han og på lekeplassen får han selvfølgelig lov til å leke i fred uten at jeg hender over han, men jeg er alltid i nærheten for å passe på.

[Gjest]

Gutten min er 2,5 år og jeg er bestandig ute sammen med han. Men så bor vi veldig nære veien også da. Når de er så små skjønner de ikke hva som er farlig eller ikke.

[ungdomsmor]

gutten min er 2,5 og jeg er alltid ute sammen med han,han får ikke være ute alene med storesøsken på 4,og 6 heller.nåe vi er ute sammen så opplever jeg at jeg er med på han en hva enkelte andre er,så jeg får heller ikke deltat 100prosent i praten