Vårvind ?

[Bratsj]

Hvordan går det med deg og spiren din, har du noen symptomer nå ?

Jeg syns både murringen i underlivet har gått over, og at puppene er mindre ømme enn de var i helgen, så jeg er redd for at embryoet har gått til grunne allerede..

men jeg tenker alltid sånne katastrofe-tanker, for å beskytte med mot skuffelse senere.

Og enda er det tre uker til jeg får vite på ultralyd - hvordan skal de tre ukene gå ?

Heldigvis kommer påsken nå og jeg får være ekstra masse sammen med ungen min og mannen min - og det er deilig :-)

Tenker jo på dette konstant !

Prøvde dere lenge før du ble gravid nå ?

Ønsker deg lykke til og god påske !

 

[Vårvind]

Hei du,

 

Det passet utmerket at du skrev nå, fordi jeg må bare få "snakke" med noen!!! Så tuuuusen takk!

Og gjerne noen som er i akkurat samme situasjon. Problemet er jo at før man kan fortelle noen at man er gravid, så sitter man der med sine tanker alene - og jeg er heeelt enig: Tenker på dette konstant!

På godt og vondt!

Jeg har ikke lyst å slenge alle mine tanker og symptomer over gubben når han kommer hjem på ettermiddagen, han skjønner uansett ikke...

Trekker meg bare mer og mer inn i mitt eget skall for hver dag som går. Leser alt jeg kommer over av bøker og blader med graviditetstilknytning...

Min tanke var å ikke fortelle noe før det har gått minimum 2 måneder.

 

Symptomer?

Den stikkingen i underlivet er ikke der like ofte lenger, men jeg kjenner den av og til. Og puppene er fortsatt ømme. Kvier meg når dattra "turner" i fanget mitt...

Og humøret mitt...det er virkelig oppned. I dag er det ned...

 

Vet du, i går kveld før jeg gikk og la meg fikk jeg plutselig en sterk motvilje til å føde! Ble regelrett redd!

Litt sent (og tidlig!) å tenke på det nå! )

 

I dag tenker jeg annerledes. Det er vel slik at kroppen er ganske forsynt når man nærmer seg termin, og mer enn gjerne vil kvitte seg med blindpassageren sin. I tillegg hadde jeg tenkt å være snillere mot meg selv denne gangen å bruke bedøvelse. (Gjorde ikke det forrige gang, og hadde egentlig "passe" (!) vondt spesielt de siste 45 min. når bebin skulle presses ut. Men jeg burde ikke klage, fordi fødelsen var komplikasjonsfri)

 

Ja, det er mange tanker som kommer og går, som sagt. Og jeg føler meg til de grader alene akkurat nå.

(hormoner, hormoner, hormoner!!!)

 

Du lurte på hvor lenge vi har prøvd. Det rakk faktisk å gå nesten ett år. Begynte å tro at det var over and out for vår del. Men slik var det ikke, heldigvis.

Dere da?

Skal du på ultralyd allerede om 3 uker?

Jeg har ikke en gang ringt å fått meg legetime enda.. Er ikke så begeistret i "slike steder"...

Er det forresten lege eller helsesøster eller jordmor (...) man skal til den første gangen???

 

Jeg har stor tro på at embryot ditt sitter hvor det skal sitte, kjære deg! Vi skal følge hverandre helt ut, ikke sant?! )

 

Ha det så godt! Hva skal dere i påske forresten? Jeg trodde lenge at det ble hyttetur for oss, men nå ser det ut til å bli sjøen isteden (har akkurat sjøsatt båten..).

 

Kanskje vi skrives i påske også, hvis PC:n er tilgjengelig.

 

God påske!

 

 

 

 

 

[Bratsj]

Å så koselig å "høre" fra deg !

Og så godt å ha en her som er nøyaktig i samme situasjon !

Jeg skjønner så godt hva du mener med å tenke på dette konstant, jeg er også sånn.

Og er så redd for at jeg går og gleder meg for mye (enda jeg nesten ikke tør å glede meg!) fordi det jo KAN gå galt...

Og så dagdrømmer jeg om babyen, hvem det kan være - hvordan det blir å ha to, få baby pånytt, tenker på babytøyet i kjelleren etc etc

 

Har bestilt time hos gynekologen min, hun har innvendig UL-apparat og da jenta vår ble til gikk vi til henne i min uke 8 og da kunne hun se et bittelite blinkende hjerte inni plommesekken - det var så sinnsykt deilig å endelig (etter en MA) få bevist at det virkelig var noe det som levde - så det må jeg gjøre denne gangen også.

Hun sa at dersom man så hjertet slå i uke 8/9 så skulle det mye til for at embryoet gikk til grunne etterpå, derfor er dette min første milepæl.

Hvis du vil kan du få nummeret hennes, hun er supersøt og holder til på Majorstua.

(Det koster 650,- første gangen man er hos henne, hun er privat - men det er det verdt når man får vite om det er liv laga eller ei, synes jeg)

Kommer ikke til å gå til vanlig lege før jeg har vært der i uke 8 og vet at jeg er gravid helt sikkert (skjønner du jeg er skeptiker, eller ?)

Vi har prøvd i 6 mndr før jeg nå ble gravid.

 

Har fortalt det til mine to nærmeste venninner, de vet begge at vi prøvde å bli gravide igjen, men kan jo ikke bry de med alle tanker og engstelser heller.

 

Påsken blir det først hjemme, og så en liten tur til fjells med venner som også har barn.

Men da må det nok avsløres for dem at vi venter, for jeg kan jo ikke drikke vin.

 

Skulle bare ønske jeg hadde litt mere symptomer, gjerne litt morgenkvalme eller lignende som kunne overbevise meg om at hcg-nivået mitt er på full fart opp :-)

 

Ha en kjempefin påske og lykke til med spiren din !

 

 

 

 

[Vårvind]

Hei,

 

hvordan går det med deg?

Jeg har slitt med dårlig humør de siste 2-3 ukene, men i dag føles det litt lettere. Tross været...

Nå har jeg også skjønt på en måte at jeg ER gravid, og den verste "Jeg må få skrike dette ut til alle jeg møter" har roet seg ned litt..

Det er deilig, fordi tanken min var jo å holde dette hemmelig så lenge som overhodet mulig (mest for dattra sin skyld, slik at ikke ventinga blir evighetslang).

 

Positivt er at jeg ennå ikke har kjent av noen kvalme. (Var regelrett syk i 9 måneder med dattra) Forrige gang kjente jeg av kvalmen allerede etter 2 uker (etter befruktn.). Såå...ja, jeg tør ikke å tro det ennå, men jeg får kanskje det svangerskapet jeg alltid har drømt om. Hadde bare vært helt utrolig KNALL!

 

Hvis hormonene påvirker mitt humør i positiv retning nå, så ser alt veldig, veldig lyst ut.

 

I dag er det skjærtorsdag og vi vet fortsatt ikke hva vi skal gjøre i påske..Forhandsplanleggingen (Plan A, Plan B etc..) har vært under all kritikk. Heldigvis så er påsken forholdsvis kort.

 

Vi får i hvert fall håpe at solen slipper gjennom skydekket noen timer i ny og ne.

 

Ha det fint och skriv snart!

 

[Bratsj]

Hei hei !

Er fortsatt hjemme, drar til fjells imorgen, og er det SÅ nitrist med drittværet her i byen!

Kunne det enda vært bare bittelitt opphold og sol, så man kunne gått en tur !

 

Jeg har drømt i hele natt at jeg begynte å blø - helt utslitt.

Jeg har fortsatt ingen andre tegn enn litt ømme pupper av-og-på, og jeg kan ikke tro jeg er gravid.

Helt overbevist til tider om at det helt sikkert er gått galt allerede.

Nå må ukene gå fort slik at jeg kommer meg til UL og får et svar !

 

Så deilig om du kan slippe kvalmen denne gangen !

Jeg var ikke kvalm en dag med min forrige,så jeg vet ikke hvor ille det må være - selv håper jeg at bekkenløsningen kan holde seg unna til iallefall midt i svangerskapet, da skal jeg være fornøyd.

Men alle jeg snakker med sier jo at hvis man hadde ille BL med førstemann, så kommer det MYE tidligere og blir MYE verre med andremann...Aldri for tidlig å grue seg ! ;-)

 

Har ingen humørsvingninger heller, hadde heller ikke det sist, bortsett fra at jeg gråt mye på slutten - og av de dummeste ting - kunne grine meg gjennom "Oprah" hver dag.

Men det tyder jo godt for deg at humøret er litt ustabilt !

(kanskje verre for resten av familien...)

Da fosser sikkert hormonene rundt i kroppen på deg, det er fint.

 

La oss håpe ukene bare stormer avgårde og vi begge kommer oss i sikkerhet på andre trimester - DET blir lykke det !

:-)

 

Ha en fin påske videre da, uansett hvilken plan dere velger å følge til slutt :-)

 

 

 

[Vårvind]

Hei på deg,

 

Kan jeg få høre en etterpåske rapport?

 

Min påske har egentlig vært helt forferdelig. Og dette beror til stor grad av at jeg er veldig deppa. Har jo ikke noen grunn til det da, men det er ikke noe jeg kan styre selv.

Akkurat nå ser jeg overhodet ikke noe positivt i at jeg er gravid og at vi skal ha et barn til. Jeg ser en annen vei når jeg møter mammaer på tur med barnevogn. Hvis jeg ser noen som er høygravid tenker jeg "stakkars, som snart skal føde..."

Har ikke lyst i det hele tatt å starte opp fra "null" igjen.

 

Kroppen min (psyket mitt) svikter meg totalt nå. Nå har vi ventet lenge på å bli gravid, og når det skjer så sier det bare "pop" og lysten på bebi er borte vekk. Gaaanske frustrert.

 

Det nytter ikke heller for min del og late som at jeg ikke er gravid for kvalmen har også meldt sin ankomst! Puppene er ømme som fyyyyy og magen ser ut som en ballong (luft).

 

Håper du har noe å komme med som er litt mer positiv lesing...

Venter på svar..

 

 

 

 

 

[Bratsj]

Uffda vårvind !

Vår-depresjoner, tenker jeg.

 

Så kjipt å være deppa, men jeg tror man får et aldri så lite antiklimaks når man har prøvd en stund å bli gravid, virkelig ønsket seg et barn til, og så blir man med ett gravid og føler at alt burde være lykke-lykke-lykke og så er de ikke det...

Plutselig kommer alle plagene tilbake, alle de ubehagelige tingene man hadde glemt (fortrengt?) og det er ikke storveies å være gravid likevel.

Så får man dårlig samvittighet for det også !

 

Første trimester er en kjip periode, man ser ikke gravid ut (bortsett fra av luft og forstoppelse hver kveld) man kan ikke si det til noen, man er konstant redd for at det skal gå galt, man må legge vekk røyk og vin og alle deilige synder, sexlysten er på absolutt bånn og man føler seg uattraktiv og i limbo....

Ikke rart man får en nedtur, kjære deg !

 

Men tro meg, når vi kommer noen uker lenger frem så vil livet være lysere.

Sommeren er på vei, snart slipper vi alle varme tunge klær og sko, kveldene er lysere og man kan være mere ute.

Og inni magen din svømmer det en liten astronaut, enda et lite barn å elske og få uforbeholden kjærlighet fra !

 

Vi er heldige.

 

Stor "jeg-forstår-deg-men-opp-med-hodet-klem" !

 

[Vårvind]

Du aner ikke hvor mye dine ord betyr for meg.

Sitter her med tårene rennende..

De "løsnet" når jeg leste "Og inni magen din svømmer det en liten astronaut, enda et lite barn å elske og få uforbeholden kjærlighet fra.."

 

TAKK!

[dimoren]

Hei begge to. Beklager at jeg bryter inn på tråden deres, men jeg kjenner meg så godt igjen mht engstelsen og tankene man sliter med. Jeg er i uke 7, og bekymrer meg hver dag for at noe skal gå galt. Tiden går fryktelig sakte. Hvor langt på vei er dere kommet?

[Bratsj]

Hei dimoren !

Vi er også i uke 7, 6+2 i dag, med termin på Lucia-dagen.

Hvordan har du det ?

Jeg går bare å teller ned til ultralyden jeg har bestilt om 9 dager, klarer ikke konsentrere meg om noe annet om dagen.

Litt bekymret fordi jeg har så vage tegn, bare litt ømhet i puppene og litt strekk i magen (+ en gedigen forstoppelse selvsagt) og har opplevd en MA før.

Har du barn fra før, eller er dette din første ?

 

 

[dimoren]

Hallohallo. Iflg. BIM har jeg termin 8. desember. Joda, her humper og går det. Jeg har to barn fra før, og er nå klar for en liten attpåklatt. Min yngste er 6 år. Tankene knytter seg hovedsaklig til om det går bra eller om det skal gå galt denne gangen også. Hadde en SA i januar. Jeg skal til legen imorgen, og skal da be om henvisning til en tidlig ultralyd - kanskje det kan hjelpe litt på psyken. Ellers synes jeg dagene og ukene frem til 12 uker går saaaaaakte. Jeg hadde glemt hvor sakte det går...;-)

Mine symptomer varierer dag for dag. Brystene er ikke like ømme hver dag, men blodårene synes jeg blir mer og mer fremtredende. Jeg er ganske oppblåst på kveldene (med struttende mage). Kvalme hadde jeg litt av i noen dager, men det har gitt seg. Har ikke vært kvalm i de andre svangerskapene heller. Det stikker litt i magen og murrer litt av og til. Ellers er det denne trettheten da.

 

Men det er ingenting å klage på, bare det står til liv i magen. Knøttene våre blir blant de yngste på skolen, og det er ikke alltid så ok. Men man overlever det også - jeg er selv desemberbarn. Kjedelig i russetiden, men ellers helt uproblematisk.