Vil du fortelle litt om din "historie"?

[Anonymmammatil3]

Bare lurer på hvor mange ganger dere har mistet,å om dere har noen barn i mellom...

 

Selv er jeg 26 år.

Har hatt 2 SA i ca uke 7

og 2 MA i uke 11.

 

Har ingen barn,men har et stort ønske om å kunne få oppleve det!

Har vært igjennom utredning,å ikke noe galt er funnet med hverken meg eller mannen..

 

Gir ikke opp enda,å er i gang med prøvinga igjen!!

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Heisann Tilda!

 

Dette var kanskje en god ide, så kan vi bli kjent med hverandre litt mbedre!

 

Jeg er også 26 år, er gift med verdens beste mann og vi bygde hus i 2002. Stortrives her =) I januar 2004 ble vi foreldre til den skjønneste lille gutten (var ikke akkurat så liten da - 4100 gr!!!) som i dag er to år en skikkelig sjarmør =) I august 2005 mistet vi en etterlengtet liten skatt i MA i uke 13 - en forferdelig opplevelse, som de fleste av dere vet. Jeg var så heldig å bli gravid igjen etter 4 mnd, og er nå 20 uker på vei (i mårra) med ei lita jente. Forhåpentligvis kommer hun rundt 28. august =)

 

Stortrives her inne på BIM, og dere jenter her og på UA er fantastiske!!!

[Marita med 3 barn ♥]

Jeg er 37 år har en sønn på 9 år...er sambo.

Har mistet 4 babyer,2 i 2002 og 2 i 2005 3 mistet jeg før uke 9 og den siste mistet jeg i uke 17+4.

Jeg er nå i uke 23...24 her på BIM og alt er bra sålangt...kanskje kommer den etterlengtede babyen denne gangen.

Bare ikke gi opp en dag får man det til.

[Mamsen86]

Mistet min lille skatt 9 mars i 2004.. Ble unnfanget dagen før nyttårsaften, så var et godt stykke på vei! Var ikke helt planlagt og hadde mange rare tanker.. Sliter med dårlig samvittighet fortsatt!

 

Er nå gravid med mirakel nr to, som jeg jeg gleder meg masse til å få treffe! Er snart 17 uker på vei og klamrer meg fast til håpet om at dette skal gå bra!

 

Lykke til til dere andre! =) Dette med å miste en baby er hardt!!

Ingen av venninnene mine forstår helt situasjonen, de kunne ikke skjønne at jeg ble kjempe deprimert i lang tid etterpå.. Deilig med BIM, man får luftet tankene sine på en så herlig måte!

 

Stor klem fra meg!

[jadida]

Hei hei

Jeg er også 26 år, og vært sammen med mannen min siden jeg gikk ut av VGS. Vi flyttet sammen etter ca 1 år, og til sommeren har vi vært gift i to år.

Kuttet ut p-pillene for drøyt to år siden, og ble første gang gravid i høst.

Mistet i 11/12 uke, etter brunlig/blodig utflod i lengre tid. Da hadde fosteret sannsynligvis vært dødt siden uke 8/9.

Ble gravid igjen nå i februar, overraskende nok (trodde vi hadde bommet fullstendig på EL), og går nå lengter til de magiske 12 ukene er passert...

Etter en blødning omtrent i uke 8 dro jeg på Volvat for UL, og så et lite hjerte som slo! Det var betryggende Har ikke akkurat så mange symptomer å "føle meg frem på", så merker at det skal lite til før jeg blir redd for om alt fortsatt er bra denne gangen...

Innbiller meg at det er en gutt inni der, riktignok, så han er nok tøff og klamrer seg fast!

 

[karia-aa]

Hei hei.

 

Er 33 år og har en nydelig gutt på snart 2,5 år. Den gangen brukte jeg flere år på å bli gravid. Klaffet etter en kur på pergotime. Nå er vi igang med og prøve på neste, det har resultert i 2 SA og 1 MA. Alle tidlige, mellom uke 5 og 8. Er nå gravid igjen 7+3, og selvfølgelig veldig redd for hvordan det går. Går nå også på Albyle+ Fragmin( blodfortynnende), etter utredning for habitell abort.

[♥ ♀06+♥♂10+spireimagen ♥]

Heihei!

Jeg er ei jente på 20 år snaart . Er forlovet med en fantastisk mann på 24 år. Vi kjøpte oss hus i fjor sommer og venter nå vårt første barn. VI startet prøvingen i januar 2005. Ble gravide men mistet 7 uker på vei i mai i fjor. Ble gravide igjen , men mistet igjen i mars i år. Ble gravid rett etter den SAen. Er nå i min 6 svangersakpsuke og har morgenkvalme og halsbrann. Veldig trøtt og blir fort sliten. =) Ser på dette som bra tegn da jeg ikke har hatt så mange klare symptomer før. Går på Progestrontilskudd (Crinone) og blodfortynnende Albyl-e.

 

Tok blodprøver på mandag og tirsdag som viste bra stigning på HcG. Skal på ultralyd den 21 april. =)

 

Vi gleder oss veldig men er selvfølgelig veldig spent opå hvordan det går. Alle gode ting må være tre!!!

 

Termin 15.desember forløpig.

 

Lykke til alle sammen og God Påske

 

Klemmer

[Gjest]

Hei alle sammen=)

 

Jeg er 22år og gift med mine barns far. Vi bor i Rogaland.

 

Lisa er 1,5 år og skal bli storesøster til en liten gutt rundt 4.september. Mellom disse to hadde jeg en MA. Den ble oppdaget da jeg var 7-8 uker på vei. Dette var i oktober 2005. Heldigvis ble jeg gravid igjen etter en mens, og nå ser det ut til å gå bra=)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg er en jente på 27 år som har hatt en MA og en SA. Den første var jeg nesten 12 uker på veg, men fosteret var ikke kommet lengre enn uke 8. vært dødt i nesten en mnd uten at jeg merket det. SA hadde jeg i uke 14. men legen sa at det var sannsynlig at det hadde vært dødt lenge denne gangen også.

 

Nå er jeg gravid igjen. Er nå i13+0. Har vært på UL og alt ser bra ut. Legen kunne ikke love noe, men alt så ut som det skulle gå bra denne gangen.

 

 

 

 

 

 

 

[evapia]

Jeg er en jente 30 år som mistet en baby i uke 27 i april 2005.

Det er det tøffeste og vanskeligste jeg har vært med på. Det var total morkake løsning som var grunnen, så legene greide ikke å redde den skjønne lille gutten min.

 

Vi bestemte oss etter lange diskusjoner at vi ikke skulle starte med prevensjon, men la naturen gå sin gang.

I september ble vi gravide igjen!

 

Nå er vi 34 uker på vei og gleder oss stort til prinsessa vår kommer.

Har vært på utallige ultralyder for å følge med at morkaken sitter i vegg.

Det har vært et knalltøft svangerskap, hvor jeg har kjent etter minste lille tegn på at noe kunne være galt.

Men nå er vi kommet så langt at om det skjer igjen, så har gynekologene mer eller mindre garantert meg at det kommer til å gå bra med lille gullet.

 

Stå på du, og ikke gi opp!

En dag sitter du der med et vidunder i armene!.

 

Hilsen ei som gleder seg masse til juni!!!

[Tilla2]

Jeg er 33 år og har en sønn født september -03 etter et problemfritt svangerskap.

 

Ble gravid igjen i sept. -04, og forventet nok et problemfritt svangerskap. Men etter 11 uker (des. -04) ble det oppdaget en MA, og jeg fikk utskrapning samme dag. Ble så gravid igjen i april, men en ny MA ble oppdaget i juni (11 uker på vei denne gangen også). Ble så gravid i juli, men skjønte straks at noe var galt, for jeg blødde helt fra jeg testet positivt. Var på utallige kontroller, og det ble etterhvert stadfestet at fosteret var utenfor livmoren, og egglederen var sprukket og måtte fjernes :-(

 

Jeg gikk nok på en smell etter disse rundene, og tanken på at det nå kom til å bli vanskelig å bli gravid gjorde ikke saken enklere. Men i februar dro vi på cruise i caribien, og på selveste Valentines Day ble jeg gravid for femte gang i internasjonalt farvann utenfor Belize....

 

Nå er jeg 11 uker på vei, og selvfølgelig skitnervøs.... Har vært på 3 ultralyder som viser normale funn og hjerteslag, men det har jeg sett før uten at det har blitt noen baby av den grunn... Skal på ny UL om 2 dager, og gruer meg veldig. det "positive" er at jeg fremdeles er ekstremt kvalm, kaster opp nesten hver dag, og er avhengig av kvalmestillende medisiner. Disse symptomene har forsvunnet tidlig i de svangerskapene jeg har mistet.

 

Håper dere andre også beholder babyene deres dene gangen!!

[¤TralleTroll¤]

Hei igjen!

Jeg er endelig tilbake etter over en uke på fjellet uten internett... Ser det noen nye her siden sist!! Velkommen!!

Er snart 37 år gammel, ingen barn. Min "merittliste": (huff.. :-))

 

Begynte i - 95, ble gravid uten at det var planlagt, endte med SA i uke 13 (en liten gutt...). Høst -97 begynte vi aktivt å prøve, og hadde to MA første halvdel av - 98. Startet utredning -00, ble naturlig gravid, men BO - 01. Startet på nytt med ny mann -02, og ny MA mars -04.

Er inne i en utredning (igjen..) pga. habituell abortsituasjon. Også blir jeg gravid i vinterferien, da vi var innesnødd på ei hytte en uke på fjellet.

Lister meg nå rolig over i uke 10... :-))) Symptomene er ennå på plass. Bruker AlbylE, Crinone vag.krem og Fragmin- inj. dgl. Er sykemeldt, mest pga. psyken.. får velge selv når jeg føler meg trygg nok til å gå på jobb igjen! Jobber som sykepleier i akuttmottak.. Får oppfølging med ult.lyd når jeg måtte ønske det! Har vært på ult lyd 4+ (altfor tidlig. ser ingenting..), 6+ (3 mm og synlig hjerte) og 7+ (6 mm). Skal igjen på torsdag... Er da 9+!

 

Vet at dere alle selv har kjent de blandede følelsene som dukker opp når testen igjen er positiv.. Angsten, redselen, overtroen, gleden, håpet... Vel jenter.. Vi gir aldri opp, gjør vi vel!!!??? Vi kommer oss på bena hver gang, og setter igang igjen. Jeg selv er evig optimist... men fryktelig enstelig og redd for å oppleve en sjette gang.. Det er like jævlig hver gang!:-(

 

Denne gangen SKAL det gå bra!!!! Så satser på at det blir barn nr. 1 i november. hehe..

 

Lykke til, alle sammen!! :-))))

[Kassi 3 gull]

Hei!

 

Uff, det er både trist og gledelig å lese historiene deres. Trist pga det som har hendt, men også veldig gledelig å se at det faktisk går til slutt!

 

Jeg er 29 år fra Vestlandet og har ei lita tulle på 2 år. Gift med pappa'n til jenta vår.

 

Vi gjennomgikk en vanskelig periode i mars da det ble konstatert en xu og jeg måtte fjerne den ene egglederen.

 

Vi er - ulikt mange av der - ikke gravide ennå, men håpet lever! Derfor er jeg ofte en tur innom her og leser gladhistorier - det hjelper mye å se at det som oftest går bra til slutt!

 

Håper at jeg kan ta turen innom snart og virkelig høre til her

[Håperjo]

Er nervøs for å skrive inn her, redd for SA igjen.

Jeg er 35 år. Slet lenge med å bli gravid med datteren vår som nå er 3 år gammel. Lyktes etter 21 pp. Avlyste da ICSI få uker før første samtale der. Mannen min har svært nedsatt sædkvalitet (1-1,5 mill/mill). Han tok ialt tre tester i periden jeg hadde SA og ble gravid..

Hadde to SA før det vellykkede svangerskapet. Mistet da i uke 6 og 5. Første gangen var vond, både fysisk og psykisk, den andre mer som en vanlig mens.

Ble prøver igjen i juli. Testet svakt positiv på test i helga, så jeg er trolig gravid nå. Jeg mistenker at jeg hadde SA også forrige syklus, men valgte å ikke teste og fikk mens forsinket.

Jeg er livredd, men bestiller privat ultralyd i uke 7 hvis jeg ikke får mensen i mellomtiden.

Mannen min vil ikke ha flere barn, men lot seg overtale til å prøve ettersom "alle" eksperter sa det var umulig at han kunne gjøre meg gravid uten prøverør en gang til. Jeg ønsker meg et barn til av hele mitt hjerte!

Jeg føler meg ikke gravid og kan ikke tro at jeg er det.

 

[*tiger* og jenta]

Det er utrolig vanskelig å være i den situasjonen at man har mistet en eller flere ganger og så være gravid igjen...

Jeg har mistet fire ganger på tre og et halvt år, den ene gangen var jeg i 14uke.

Det er det verste jeg har opplevd tror jeg.

Særlig siden jeg er gift med en mann som har barn fra før og moren til dette barnet elsker å gjøre livet surt for oss - hun sa til plussbarnet at jeg aborterte fordi jeg ikke var et snilt menneske... I tillegg til at hun ringte oss ned og kom med kjipe uttalelser.

Som sagt er jeg nå gravid igjen , halvveis nå =), og alt ser bra ut.

Likevel ligger angsten der og jeg kan tenke meg at det blir ikke helt borte før nurket ligger der i armene mine.

Moralen i dette lange innlegget er egentlig at man må ikke gi opp uansett hvor tøft det er - en dag sitter det som et skudd =)

Lykke til til dere andre i samme situasjon!

[Naturlig80]

Jeg er 25 år og ble gravid i 3pp.

Nå er jeg 6 uker på vei, men er i ferd å miste spiren min... jeg har blødd i hele dag og hatt så kraftfulle menslignende smerter at jeg måtte gå hjem fra jobben og ligge på sofaen i hele dag. Det var vært vondt hele tiden.

 

Jeg har grått så mange tårer. Litt fordi det har vært så vondt og litt fordi jeg orker ikke tanken på å begynne på nytt igjen.

Vil så gjerne ha et barn i maven nå!

 

Men det er godt å lese at det er flere som har mistet.. føler meg ikke så alene og mislykket på en måte...

[cecilie stolt mamma :)]

Hei.

Jeg er 28 år. Har samboer, men ingen barn. Var gravid med Tvillingjenter men mistet de i uke 20 i august.Hvorfor det skjedde har ikke legene funnet noen forklaring på. Så jeg må bare slå meg til ro med det. selv om jeg går rundt og stadig tenker om det var noe jeg gjorde feil.Jeg hadde ingen forvarsel om at noe var galt. Jeg var i kjempe god form helt fram til jeg mistet. Men fy det er det tøffeste jeg har vært igjennom og det har vært en veldig tøff tid i etterkant også. Sliter enn med litt maretitt om natten om det som skjedde den dagen. Ønsker så sterkt å bli gravid igjen. men det har ikke klaffet for oss ennå. Nå venter jeg og krysser fingrene for at det klaffet for oss denne mnd. Har vært litt uvel i magen og litt små kvalm inn i mellom men ikke noe særlig å klage over. så da får en bare håpe

 

Lykke til alle dere som er blitt gravide igjen og til dere som prøver.

 

[jadida]

Da kommer oppdatering på "min historie".

Skulle vært 13+2 i går, men fikk konstatert følelsen min av at alt ikke var bra denne gangen heller; fosteret har ikke vokst seg større enn til sent 9./tidlig 10. uke...

Dvs at det levde i snaut 2 uker etter at vi hadde sett hjertet slå på UL i uke 8...

Akkurat nå føles det ganske meningsløst, men samtidig er det ikke like tøft som forrige gang.

Legen min sa iallfall at jeg skal få tettere oppfølging neste gang jeg blir gravid, så får håpe det går bra da. Vet ikke om vi kommer til å prøve igjen med en gang; spørs om vi ikke bare lat naturen gå sin gang, slik som sist, og da satt den jo ganske fort.

 

[noralill]

Jeg er snart 32 har ei prinsesse på snart 3 og har mistet 3 ganger etter henne. Juni, i uke 8 sept da var det bare en forstersekk og nå i uke 17 - men føler jeg ikke skal gi opp allikevel etter noen TUNGE dager her nå. Er foreløbig sykemeldt og prøver å nyte dagene i sola på småbruket vårt. eR GIDT MED MIN DRØMMEMANN OG VI BLIR STERKE SAMMEN I SORGEN!

[MM med spire]

jente på 26 år.

har hatt to exu før, var på ul fredag. tester viser at jeg er gravid, men de så ingenting på ul. skal tilbake om en uke for å se om de ser noe da, evt hcg har steget. tror det er ganske tidlig, max 4 uker.

Blir noen lange dager med mange kjipe tanker.

håper alt går bra denne gangen...

[Yrha]

Hei!

 

Du har satt ord på akkurat det som jeg opplevde i forrige uke. Det var vondt både psykisk og fysisk. Det verste er at jeg har ingen venninner som har barn/er gravid, så egentlig ingen som forstår. Samboeren min er jo forståelsesfull, men jeg tror ikke det hadde gått skikkelig opp for at han at jeg var gravid en gang, så det er ikke så lett for han å sette seg inn i hvordan jeg har det. Så har følt meg litt alene her i verden den siste uka. Derfor er det godt å være inne på disse sidene litt.

Jeg har mest lyst til å prøve igjen så fort som mulig. Savner følelsen av å ha en liten en i magen.

[Anonym bruker]

Jeg forteller min historie helt kort...den er ikke hyggelig lesning...

 

Har vært prøver på nr 2 siden august 2003....

Gravid september 03 - sa uke 11.

Gravid mars 04 - sa uke 5.

Gravid mai 04 - tidlig vannavgang, fødte ei jente i uke 22..

Gravid september 05 - tidlig vannavgang, fødte en gutt i uke 19..

Gravid februar 06 - sa uke 5

 

Er nå gravid igjen.....snart 5 uker...

 

 

[Annette m/jenteengel & Sander]

Jeg er 24 år gammel og i romjulen 2005 mistet vi vår lille jente pga. tidlig vannavgang i uke 21. Etter obduksjonen har vi fått svar på at det kom av akutt betennelse i morkaka... Sukk, hun var så nydelig, jenta vår. Hun fikk navnet Celine. Hun skulle vært født i disse tider, hadde termin 10. mai. Denne dagen ville vi markere litt og minnes Celine, så vi forlovet oss. Det føltes veldig godt. Viser henne liksom at vi er glad i hverandre og har kommet styrket ut av dette.

 

Det har vært noen tøffe måneder, men jeg var så heldig å bli gravid bare 6 uker etter fødselen, så er 15 fullgåtte uker i dag. Krysser fingre og håper det går bra denne gangen.

 

Ønsker dere alle lykke til, det er noen triste skjebner her ser jeg. Krysser fingre for dere også jenter!

[Nepa]

Jeg er 34 år, og nå er det over seks år siden mannen min og jeg sluttet med prevensjon. Etter div kurer startet vi ivf behandling og fikk endelig positiv test for ett år siden. Hadde en SA i september da jeg var 13+5. Hadde sett en sprett levende liten tass på ul bare tolv timer før det skjedde, så det var litt av et sjokk. Nå er jeg etter tredje icsi på nytt gravid, denne gangen med tvillinger. Begynner på uke 14 i morra, og synes det hele er forferdelig skummelt....

[Anonym bruker]

Hei

Jeg er 33 år, er samboer og har en sønn på snart 13 fra et tidligere forhold. Vi skulle hatt en datter sammen som ville vært 3 mnd og 8 dager idag, men det gikk alvorlig galt. Hun ble forløst med hastesnitt i uke 42,men livet stod ikke til å redde og det verst tenkelige skjedde... Savner henne enormt...

Vi hadde og har et sterkt ønske om barn og prøver igjen.Ikke for å erstatte jenta vår, for hun vil alltid være med oss i våre hjerter.. men trenger noe å se frem til og glede oss til...

 

Ønsker deg også lykke til, krysser fingrene...

klem