Min datter på snart 11 mnd er EKSTREMT mammadalt... hjelp!

[Gjest]

I den siste tiden har datteren min blitt ekstremt mammadalt, og det er slitsomt Pappa er hjemme med oss for tiden, da han venter på en operasjon. Han står opp med henne, gir henne frokost, leker og koser masse. På dagen er det hipp som happ, men om kvelden tar jeg stellet på badet og pappa mater etterpå Det er jo koselig at hun vil til meg, men det begynner å bli for mye av det gode. Forlater jeg rommet så blir hun helt fra seg og skriker intenst helt til jeg kommer tilbake. Går jeg uten at hun merker det vil hun så fort hun oppdager det begynne å lete etter meg. Da krabber hun fra rom til rom småsutrer litt og roper "mama". Hun skal med andre ord være med meg overalt. Sitter jeg på do, skal hun sitte på fanget, dusjer jeg står hun å hamrer og slår på dusjkabinettet. Er det noe hun er misfornøyd med eller evt har fallt (som ofte skjer med småtroll som reiser seg og tar noen steg), så er aldri pappa god nok, bare mamma. Pappa er den som leker mest med henne, men han er liksom aldri god nok til trøst og hjelp. På dagen når vi er hjemme er hun på meg som en magnet. Sitter jeg i sofaen så skal hun med jevne mellomrom opp til meg. Sitter jeg slik til at hun ikke når meg, så blir hun helt fra seg og regelrett hyler som en gal. Når hun får komme opp til meg, så sitter hun der toppen 1 min og så skal hun ned igjen. Men så går det kanskje 5 min, og så skal hun opp igjen. Og slik holder det på hele dagen. Men, er vi på besøk, så er hun en helt annen. Da må jeg gjerne forlate rommet uten at det bryr henne. Men selvsagt, slår hun seg eller det skjer noe, da er det mamma fremfor alt. Hun er mye behageligere når vi er borte, og jeg får være mer i fred. Er vi hos f.eks. farmor, så sitter hun å leker og koser med henne uten å bry seg om hvor mamma er. Men kommer farmor hjem til oss, da er hun overhodet ikke interessant, KUN mamma.

Jeg er ikke av den som gir hun oppmerksomhet hver gang hun forlanger det. Jeg må f.eks. få gå på do, dusje, osv i fred. Noen ganger ønsker jeg rett og slett og slappe litt av, og da er jo alltids pappa der. Men altså, han er ikke god nok.

 

Ble litt rotete og frem og tilbake dette her, men håper det er noen her som kanskje har vært borte i liknende eller har ett lite råd el tips å komme med...Vi begynner å bli rimelig slitene av dette. Pappa føler seg litt utenfor og deppa, han er jo tross alt ganske mye tilstede.