Språkforvirringen er stor..... (samme som skravlesiden)

[furia]

Tullemor på 2.5 sier feks han til storesøster, vi prøver å fortelle at det heter hun, nei det heter ikke hund. For det er jo det hun tror vi sier, eller? ;o)

Så sier hun mitt i stedet for min, forklarer da etter beste evne at det heter feks min dukke, men NEI det er jo ikke din den er mitt!!! ;o) parerer tullemor da...

 

Flere som har morsome utfordringer i språkopplæringen?

[Anonym bruker]

Ja, tantebarna mine(som er naboer og vi ser HVER DAG) sier Tante Kristin til meg. Gutten på 2,5 sier også jeg heter tante Kristin. Jeg er mamma, men HETER tante Kristin. Prøver å fortelle at jeg HETER Kristin, men at kusiner og fettere sier tante Kristin, men han må si Kristin.

Men men...når han foreteller andre hva jeg heter sier han at mamma heter Tante Kristin.

[*2 LyKkEtRoLL*]

Ja, jenta vår på 2,5 år er omtrent som tulla di. Her er alle hu.... Når hun leker med dukkene sine så sier hun f eks: Babyen heter Amund hu, Babyen heter Lars hu, eller Babyen heter Hanne hu. Har prøvd å få henne til å forstå at det heter han når det er gutter, og hun er helt enig, så sier hun i neste setning, babyen heter Amund hu... Alle navnene er etter barn hun går i bhg sammen med, så hun vet jo utmerket godt at Hanne er jente, og Amund og Lars er gutter. Men alle er HU.. He he må le litt av henne da. Regner med at det kommer etter hvert, ikke greit å være 2 år heller da med den gramatikken vi har..

 

Hun sa også. Mamma se på jeg nå!!! He he!!!! Men det har faktisk blitt Mamma, se på meg nå, etter hvert...

[sjefen]

ja spraakforvirring vet vi alt om :-)

Her i huset snakkes det 3 spraak, og noen ting er forvirrende, men paa noen omraader er det ogsaa enklere. Det hender stadig at han sier noe, og saa vet jeg ikke hva det er han mener. Som oftest er det nok jeg som tenker i "feil" spraak, og derfor ikke forstaar. Etter aa ha proevd aa si det 2-3 ganger paa norsk saa sier han det paa nederlandsk, og da vet jeg plutselig hva det er han proevde aa si paa norsk. Litt kjekt aa ha et backup ord for det samme.

 

Jeg maa si at jeg er imponert over hvor lite blanding av spraak han gjoer i setninger. Snakker litt mer nederlandsk enn norsk, men snakker han norsk saa er det nesten alltid med bare norsk ord. Hadde forventet at han skulle blande mer. Jeg snakker 100% norsk til han, men han hoerer jo at jeg snakker nederlandsk til hunden/naboen/oma/etc. Saa han vet at jeg forstaar begge deler.

 

Hun og han har han kontroll paa, ogsaa at jeg heter Marit, mens at niesene mine kaller meg tante Marit, men ting som min, din, etc er vanskelig til naa. Jeg har nok snakket for mye om mamma sin, og pappa sin, i stedet for hans, min, din, etc. Jeg har proevd aa endre dette den siste maaneden, da jeg ble klar over at han rotet med dette paa norsk, men ikke paa nederlandsk. Han er 2,5 naa.