Et barn til...

[Aprilprins<3 *fødeklar*]

Jeg fikk mitt lille under 10juli-05, altså for snart 10mnd siden... Fødselen min gikk fort, smertefult uten bedøvelse (greide ikke sette meg opp for å få epiduralen pga sinnsyke smerter), og lystgassen virket rett og slett ikke. Det eneste jeg greide å fokusere på etter fødselen var hvor fryktelig vondt det var... Jeg ante jo ikke hva jeg gikk til, tenkte at en fødsel ikke kunne være all verdens siden folk får barn omigjen og omigjen... Men at det var så vondt?? Nei, d visste jeg jo ikke!! Jeg har så inderlig lyst på ihvertfall et barn til etterhvert, så gutten min slipper å være enebarn, men jeg er så livredd!! Jeg vet ikke om jeg orker å oppleve den smerten igjen... Jeg vet jo hva jeg får igjen for det, et underværk uten like, men alikevel... Jeg er kanskje en stor pingle, og noen av dere syns sikkert jeg er kjempe rar, men det er sånn jeg føler det! Jeg orker ikke å gå et helt svangerskap å grue meg så sinnsykt til det samme smerehelvette...

[Twig]

Uff.. du kan ikke få keisersnitt da? et planlagt et..

[Aprilprins<3 *fødeklar*]

Jo, jeg kan kanskje det? Men alle sier at det er fryktelig vanskelig å få planlakt keisersnitt. Men jeg får vel ta det opp med legen min etterhvert... Jeg klarer ikke å få flere barn hvis jeg må føde på vanlig måte igjen...

[Gjest]

Er veldig mange som sliter med fødselsangst. Kan jo evnt gå til samtale hos jordmor, om/når det skulle bli aktuelt å få flere barn. Forbrede deg bedre...du vet jo hva som skjer nå, så kanskje du føler at du har mer "kontroll" nå? Jeg syns det hjalp mye å gå på yoga. Ble kjent med kroppen min og lærte masse om avslappingsteknikker og pusteøvelser (-som hjalp MYE!). Keisersnitt er jo et alternativ... Eller rett og slett adoptere, finnes jo så mange barn "der ute", som trenger omsorg og kjærlighet.

 

Uansett må du huske at alle fødsler ikke er like

 

 

 

 

[Twig]

Det er tungt å ha sånn angst.. Dem burde få det i gjennom for deg Ta det opp med legen din, er ikke sikker på hvordan man går frem for få slikt krysser fingrene for deg

[Aprilprins<3 *fødeklar*]

Adopsjon ja... Det tenkte jeg faktisk ikke på! Jeg må vel bare ta kontakt med lege osv når vi føler oss klare for flere barn... Men de vil jo ikke forstå noen ting, for sykehuspapirene mine ser jo kjempe fine ut... Men DEN smerten altså...

[Anonym bruker]

Be om å få tidlig epidural, fungerte veldig bra på meg! Da får du bedøvelsen allerede ved 4 cm åpning.

[beri]

har det akkurat som deg...kan vi ikke treffes må msn en gang? JEg er iallfall [email protected]

[Beate og lille snuppelure:-)]

Jeg hadde også en veldig hard fødsel! Hadde intense, jævlige rier i 10 timer, styrtblødninger pga morkaka som løsnet i kanten, massiv overvåkning og full fødestue, 6 timer med enda mer jævlige smerter og tilslutt endte det med hastekeisersnitt fordi hjertelyden til jenta mi sank for drastisk.. Har hatt masse vanskelige tanker om fødselen i ettertid og nå 6 mnd etter sitter det fremdeles godt i minnet. Men jeg har snakket masse med jordmor, lege og helsesøster som alle forsikrer meg om at neste fødsel vil bli en ny og antakelig bedre opplevelse. Alle fødsler er forskjellige, og det kan godt hende du vil få en helt annen opplevelse neste gang. Ta det opp med lege/helsesøster og få time hos psykologen på helsestasjonen, det er viktig at du får bearbeidet de vonde fødselstankene dine!

 

Og så må jeg tilføye at keisersnitt er en stor operasjon! Det er ingen enkel utvei, du vil ha store smerter i såret og føle deg ganske hemma i flere uker. Jeg følte meg ganske dårlig i 3-4 uker. I tillegg hadde jeg veldig vondt i lang tid når jeg løftet eller brukte magemusklene (det skal man være foriktig med i 3 mnd) og ennå har jeg vondt når jeg gjør visse bevegelser. Man kommer seg som regel ganske mye fortere etter en vaginal fødsel, jeg ville aldri valgt keisersnitt ihvertfall.

 

Det ble visst langt dette, men jeg anbefaler deg å oppsøke hjelp til å bearbeide fødselsopplevelsen din! Lykke til:-)

[Aprilprins<3 *fødeklar*]

Åja... For jeg spurte om dette med en gang jeg kom inn på sykehuset. Da hadde jeg 3cm åpning og da sa de at det var ALT for tidlig å sette epiduralen... Men det var da det begynnte å gjøre virkelig vondt også... Vannet mitt gikk kl 17.00, riene begynnte kl 18.00. Jeg var på sykehuset kl 20.00 og kl 00.01 var han ute... Fra kl 20.00 og frem til han var ute så var alt en eneste stor rie... Et smertehelvette var det!! Orker ikke å tenke tanken ut engang, for jeg grøsser bare jeg tenker tilbake!!

[Aprilprins<3 *fødeklar*]

Åja... For jeg spurte om dette med en gang jeg kom inn på sykehuset. Da hadde jeg 3cm åpning og da sa de at det var ALT for tidlig å sette epiduralen... Men det var da det begynnte å gjøre virkelig vondt også... Vannet mitt gikk kl 17.00, riene begynnte kl 18.00. Jeg var på sykehuset kl 20.00 og kl 00.01 var han ute... Fra kl 20.00 og frem til han var ute så var alt en eneste stor rie... Et smertehelvette var det!! Orker ikke å tenke tanken ut engang, for jeg grøsser bare jeg tenker tilbake!!

[Anonym bruker]

Etter første mann gav jeg beskjed om at neste skulle adopteres, men her sitter jeg med to nydelige unger og er ikke fremmed for å føde enda en gang.

 

Første gang var grusomt og jeg tenkte lenge at dette gjør jeg ikke en gang til. Andre gang var over på tre timer og var selvsagt grusomt vondt, men jeg klarte å takle smertene på en helt annen måte.

 

Du kan være heldig og få en rask og fin fødsel, og hvis ikke så kan du snakke med jordmor/lege på forhånd om du kan få bestemme at du underveis i fødselen ikke vil mer og ta keisersnitt. Trygt å ha den muligheten i bakhånd, men jeg ville prøvd naturlig fødsel først om jeg hadde vært deg. Har snakka med flere som har en naturlig og et keisersnitt og de foretrekker den naturlige varianten

 

Lykke til !