20 mnd - plutselig redd og klengete..

[Solsikke]

Jeg er så fortvilet. Gutten min har alltid vært så tillitsfull og glad. Når vi har levert til dagmamma har han jublet og løpt inn nesten uten tid til å si hadet. Nå er det plutselig blitt et mareritt. Han hyyyyler fra han skjønner vi er på vei dit, og klenger seg til meg. Det er grusomt!

 

Dette begynte etter en uke med sykdom. Jeg var hjemme med han, og det virket ikke som han hadde det så veldig vondt. En dag var han hjemme med min mor (som han ikke kjenner så veldig godt), det hadde visst gått bra, men nå tenker jeg at det kanskje var traumatisk for ham likevel... Huff. Han er blitt mer redd for andre ting også.. og generelt mer mammadalt.

 

Jeg er så lei meg! Sitter på jobb og tårene triller. Jeg fikk melding fra dagmamma om at det gikk bra nå, men jeg husker bare det lille tårevåte ansiktet jeg måtte gå i fra... Åhhh... så trist!! Har noen noen oppmuntrende ord? Eller noen idé om hva som er i veien.

 

Han får hjørnetenner om dagen. Plages nok med dem, men han sover godt. Han er sen med språket også.. Kanskje det er frustrasjon?? Skulle bare ønske jeg forso hva som plager ham!

[mettings]

Det er helt grusomt, men det er nok en periode hvor sønnen din har separasjonsangst. Det går over igjen før du vet ordet av det.

Josephine har det også sånn. Hun klenger enten på pappa eller meg, og får helt spader dersom det er noen andre mennesker hun må forholde seg til. Jeg skal aller helst bære henne hvis vi må gå forbi noen.

[Solsikke]

Takk for svar, mettings:)

 

Det er nok seperasjonsangst, ja. Og så tror jeg han er litt slapp etter sykdomsperioden. Har nok mest lyst til å sitte på mammas fang..

 

Har lest litt om seperasjonsangst nå.. Er visst vanlig fram til ca 2 år. Håper det er en kort fase!