Oktober: noen tanker om permisjonen?

[Rut Bram]

Jeg har en veldig spennende jobb, og erfaringen fra sist jeg fikk barn (snart 3år siden) var at jo, det er kjekt å være hjemme en stund, men ikke for lenge! Sist jeg fikk barn skulle jeg ha full permisjon i 10 mnd, og så jobbe 50% i 4 mnd (tidskonto). Mannen min var student da, så han kunne ikke ta permisjon. Jeg holdt imidlertid på å gå på veggene etter en stund, syntes det var ganske kjedelig å være hjemme HELE tiden, hadde heller ikke så mange kjente rundt meg som var i permisjon. Så jeg begynte så smått å jobbe da gullet var 8 mnd, og syntes det var deilig å komme meg vekk hjemmefra noen dager i uken.

 

Denne gang har jeg tenkt å bare ha permisjon i 6 mnd - dvs dele permisjonen med mannen min sånn at han tar resten. Synes det også er riktig la ham få litt av permisjonen når han har lyst til det selv, tenker ikke at jeg har "førsteretten" liksom. Kanskje tar vi tidskonto resten, sånn at jeg ikke trenger å jobbe fullt, men kanskje 80%.. Man får jo ammefri noen timer hver dag også....

 

Noen andre som har tenkt å dele permisjon med pappaen?? Eller som har gjort det tidligere og har erfaringer å dele??

[Lykkelig mor til tre]

Vi har ikek snakkte såå mye om det ennå. Men jeg kommer vel til å være hjemme i 11 mnd, og han i en mnd. Han vil gjerne være hjemme sammen med barnet som kommer en liten stund han også.

 

Jeg GLEDER meg masse til å gå hjemme i ett år. Denne gangen har jeg mange veninner som får barn rundt samme tid. Sist gang hadde jeg ingen, og det var litt kjedelig. Ble litt rastløs på slutten ja.

 

Men ser virkelig frem til å ta fri fra jobb i ett helt år!!!! Blir deilig

[Harald Ripultfør]

Jeg trodde ikke pappaen fikk mer enn 5 uker jeg? Samboeren min vil ha masse permisjon.... men det vil jeg og... hehe.. Han får vel få litt da!

[Rut Bram]

Hei, pappaen MÅ ta 5 uker (hvis ikke han tar de mister dere de 5 ukene), men kan godt ta mer hvis dere vil!!! Det går fint an å dele permisjonen 50-50 for eksempel, det er opp til dere å velge

 

Det er nok mest vanlig at mor tar "alt". Det synes jeg egentlig er dumt og feil overfor både far og barn...

[Brusselmor]

Helt enig med Barbalala jeg, i at det er urettferdig ovenfor faren og barnet, dersom man krever hele permisjonstia. Skjønner av omgangskretsen og flere sider her inne, som diskuterer emnet med stor papparepresentasjon i dirskusjonen, at mange fedre faktisk sliter ille med å slippe til utover sine øremerkede 5 uker. På alle bauger og kanter er vi damer vant til at svangerskapspermisjonen oppfattes som "vår". (5 uker er forbeholdt far, 3 uker før- og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor, og resten står man fritt til å disponere, dette er de faktiske reglene) I den politiske diskursen, i mediedebatten, i den offentlige debatten i det store og hele, snakker man om svangerskåpspermisjon som noe som "henger fast" på moren, ganske utrolig ensidig og lite likestilt i våre dager synes jeg. Joda- amming og morsbindingen er viktig! Men hvem snakker høyt om farsbinding, og det at for å få far til å involvere seg i større grad på hjemmebane, både hva gjelder ansvarsfølelse for barn og husarbeid, faktisk i stor grad avhenger av at han slipper til, og helst da i løpet av det første viktige året. MYE av arbeidsdelinga "stakes ut" i den første perioden med små barn, og nettopp en skjev utvikling her bidrar ofte sterkt sterkt i mange samlivsbrudd. Slutt å overøs oss med denne voldsomme propagandaen om at fullamming så lenge som mulig er det eneste saliggjørende, og begynn å pense opplysningsarbeidet rundt det å få barn mer over på det helhetlige bildet, hvor det faktisk i praksis er langt flere ting som er minst like viktige. Som f.eks den utvilsomt heldige effekten for barnet av å ha TO viktige nærmeste omsorgspersoner fra starten av. To de kjenner seg trygge på, som kjenner deres behov i alt fra bleieskift til materutiner, to foreldre som samarbeider godt og knytter nye bånd utifra det faktum at de begge har førstehåndskjennskap til tilværelsen som hjemmearbeidende så vel som utearbeidende i denne viktige perioden. Jeg tror mange kvinner som ser svangerskapspermisjonen som "sin" er tuta ørene litt for fulle av fordelene det har å være den som er i permisjon. Fordelene med å dele, med å tidligere "komme seg ut igjen til resten av verden", underkommuniseres. Og forherligelsen av at "den beste måten"(både for deg selv og barnet) å ta fatt på morsrollen på er å være lengst mulig hjemme- på bekostning av pappaen, er overveldende. Nå har jeg hoppa glatt over at det selvfølgelig finnes mange situasjoner der man ikke har like stor valgmulighet, av ulike grunner. Grunnen til det er rett og slett det at jeg heller setter ting på spissen fra den vinkelen jeg synes er provoserende underrepresentert, særlig blandt oss kvinner, og satser på at målet helliger middelet. Vi er mange som har generelle ambisjoner og ønsker for bedre likestilling både i arbeidslivet og i heimen. Jeg tror rett og slett at dette med permisjonsfordeling- og rettigheter, er et viktig og særs undervurdert verktøy i så måte. Nå skal jeg gi meg med det evinnerlige innlegget mitt, for nå :-)