Et sukk om venninner og sånn... :-)

[Anonym bruker]

Sikkert utenom tema men spør der eom råd likevel..

 

Jeg er sistemann i venninne gjengen til å få barn. De andre er ferdige for en stund siden. Vi har slitt med å bli gravide lenge og dette vet mine venninner.

 

Jeg har sittet i årevis og hørt på fødselshistorier, ammehistorier, bæsjehistorier, og historier om leggetid, søsken, barnehage og Gud vet hva. Da angikk dette ikke meg men jeg hørte etter svarte så godt jeg kunne, selv om det faktisk var vondt å høre på..

 

 

Idag er jeg utrolig nok gravid og det ser ikke ut til at en eneste av mine veninner bryr seg om det. De spør sjelden hvordan det går og om jeg forteller noe, peiles samtalen raskt innpå andre ting slik at jeg siter igjen som en dust! De viser såå tydelig at de ikke er interesserte...Jeg synes dette er sårt og vondt.

 

Er det jeg som er egoistisk og full i hormoner eller har jeg ikke så snille veninner likevel??

[Anonym bruker]

I likhet med meg har du sikkert alltid stilt opp som barnepasser også? De er sikkert snille venninner men er etter sin mening ferdig med slikt prat? Slik er det i hvert fall for meg...

[Ajam]

Nei , du er ikke egoistisk. Jeg vet hvordan du føler det, er selv en atpoklatt i venne-gjengen når det gjelder å få barn. For vennene er jo ikke dette med graviditet og barsel så nytt lenger, så det er vel ikke det store samtaleevnet lenger. Det er nok ikke vondt ment, de tenker seg bare ikke om.

Kanskje du burde snakke med de, og fortelle om dine behov for å snakke om emnet?

 

Klem

[Herkules]

Hm det er veldig typisk jeg har en venninne osm aldri har orket å høre om eksamen og skole ting hun har konsekvent byttet tema eller ikke hørt på, men når det har dreid seg om den og den gutten også videre så har jeg vist min interesse selvom jeg ikke egentlig har vært så interessert

 

det er noen osm faktisk er ego- og jeg kan ikke annet enn å mene det om dine venninner

det er liksom ren høflighet å vise interesse i deg når du endelig når drømmen din

 

 

Jeg vet det er lett å si hva jeg hadde gjort, men nå vet jeg akkurat hvor lett det faller for meg å komme med en spiss kommentar nå s0m jeg er gravid og det hadde jeg nok kommet med til vennene mine om de hadde behandlet meg sånn

 

si i fra at du faktisk har stilt opp for dem og at du blir såret

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg mener også at du bør ta deg en prat med vennene dine å fortelle hva du føler... Det er lite kult å stå der, mens de andre bare "går forbi".

 

Etter jeg ble gravid føler jeg at det er lettere å se hvem som er ekte venner. Noen har jeg nesten ikke hørt fra etter jeg fortalte den store nyheten...andre er nysgjerrige...men det er spessielt en venninne som er her for meg no mather what! Hun kontakter HELE tiden, gir meg råd og tips. Er glad jeg har henne altså.

 

Og jeg forstår deg kjempe godt. Alle trenger noen å snakke med, og som virkelig lytter!

 

 

[Happy Ignorant]

Synes det er veldig forskjellige reaksjoner jeg får fra mine egne venninner. Noen er kjempeinteresserte, andre begynner med en gang å snakke om sine egne, mens noen holder seg helt unna. Og det er jo litt forståelig det også. Enkelte har man faktisk ikke så mye til felles med lengre. Men noen venner har man hele livet, uansett livssituasjon, mens andre er sporadiske og kommer og går, og noen vokser man rett og slett ifra. De jeg kommer best ut av det med for tiden er de som er i samme situasjon, og jeg føler meg veldig heldig som har dem akkurat nå.

 

Synes du skal si ifra til de som betyr mest for det, og som du virkelig kunne tenke deg å beholde som venner. Et godt vennskap skal tåle det! Og det kan jo dreie seg om ren uomtenksomhet fra vedkommendes side. Det er fort gjort å bli navlebeskuende når man har små barn selv, og kanskje ikke ha helt overskudd til å engasjere seg.

I tillegg er man veldig sårbar i din situasjon,og føler seg fort avvist.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Ikke lett når man har venner på forskjellige stadier i livet. Jeg er motsatt - førstemann ut med å få barn - og venter nå nummer to. Ingen av mine har etablert seg, faktisk har ingen av dem hatt fast kjærest/samboer heller.

 

Uansett - hos meg blir det motsatt. Der prøver jeg å passe på at jeg ikke snakker bare om magen og baby osv, nettopp fordi interesserer seg om andre ting. Litt snakk blir det, men ikke over seg mye.

 

Når du er den eneste i flokken som "skiller" seg ut, så havner du dessverre i en slik posisjon. Nå har ikke jeg vært til stedet, så jeg vet jo ikke helt hvordan dine venninner har oppført seg, om de er direkte uhøffelige eller om de bare er utenksomme.

 

Det du bør gjøre, som jeg gjorde, er å skaffe deg andre venner som er i samme situasjon som deg, førstegangsfødende. Dere vil ha masse til felles - så kan du prate mage, amming osv med dem, og så prater du om helt andre ting til venninnene dine. Kanskje vil du oppdage at hvis du unnlater å snakke så mye om magen din osv, at de vil bli nysgjerrige igjen - for da fôrer du dem ikke med informasjon før de får tid til å bli nysgjerrige ? skjønner??

 

Uansett - vet at dette ikke er lett, og ikke minst sårende. Jeg har opplevd at mine venner ikke har tatt hensyn til aktiviteter osv som jeg kunne ha vært med på hadde jeg bare fått ordnet med barnevakt. Har også opplevd å få slengt kommentarer at, jaja du XXX kan vel ikke være med uansett - uten at de gir meg sjanse. Det er ikke vondt ment, men utenksomt og sårende.

 

Anbefaler at du ser andre veier - det kan hjelpe det :-)

[Dailis]

Jeg er veldig nøye på å ikke påprakke mittsvangerskap på andre (nr fire) fordi jeg er eneste som er i den situasjonen, men resultatet er at de spør og graver så jeg føler jo at snakker ikke om annet.

Men jeg har venninder som er småbarnsmødre også, selv om disse er ferdig med å få barn.

Men det er helt sikkert viktigere for deg som førstegangsfødende. Gjør som hun andre her foreslår, treff andre gravide...man kan ha to omgangskretser.

[Anonym bruker]

Å jeg skjønner så godt hvordan du opplever det!! Jeg er ikke helt i samme situasjon, men tilsvarende. Har en venninne som jeg har regnet som min beste venninne de siste årene selv om vi ikke har møttes hver uke akkurat. For et par år siden hadde hun det helt forferdelig pga brudd med kjæresten, var deprimert i mange måneder og ringte meg døgnet rundt, ville at jeg skulle komme og overnatte der for hun visste ikke hva hun kunne finne på. Jeg stilte opp, hørte på henne, trøstet og overnattet og passet på henne. I fjor sommer fikk hun seg ny kjæreste og har det veldig bra nå. I høst da jeg ble gravid hadde jeg mange vanskelige dager fordi min samboer ikke ville ha barnet. Jeg ringte selvsagt min venninne noen ganger for å få snakket med noen utenforstående. Hun sa at jeg måtte bare ringe og bare si fra hvis vi skulle finne på noe. Men når jeg nå ringer så er det ikke særlig lenge hun har tid til å prate, og når vi treffes har hun heller ikke så god tid, da skal hun hjem til kjæresten. Føler egentlig at vennskapet er mer eller mindre over, hun spør aldri hvordan det går og snakker mest om seg og sitt når vi snakkes. Ser at mange her har rådet deg til å gi beskjed til venninnene dine om hva du mener, kanskje jeg skulle gjøre det samme. Men det er ikke lett. Jeg er nok altfor snill er jeg redd... Kanskje like greit å finne seg nye venninner som er gravide eller har barn.

[Amalita+lillegull, 17.09.06]

Jeg synes du skulle ta det opp med dine venninner. Er det dine gamle, gode venninner så vil de høre på deg. Et godt vennskap tåler at man tar opp ting som angår venninneforholdet. Ofte er det slik at man bare tenker på seg selv og sin situasjon ("jeg orker ikke høre mer om barn og graviditet nå for jeg er så lei"), og tenker ikke over i det hele tatt hvordan andre oppfatter samme situasjon ("graviditet og barn er jo nytt for meg så du må være der for meg"). Et venninneforhold går begge veier - du lytter til henne og hun lytter til deg.