Hva synes dere om at andre bryr seg?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på at andre bryr seg med hvordan du gjør ting med din baby?

Du er "gal" fordi du tar på tøy en annen ikke ville tatt på når babyen skal ut osv. osv. I dems øyne er det for varmt med body, en tynn genser og en tynn utejakke når det snør på tvers og babyen skal inn i kald bil og ikke har på strømpebukse men bare bukse og sokker.

Hva synes du om at du er "dum" fordi du gjør ting på den måten du har kommet frem til passer for deg, og ikke på den måten visse andre har gjort/gjør ting med sitt barn?

 

Er det ikke forferdelig irriterende når andre forteller deg at du ikke må gjøre det og det sånn for sånn gjør/gjorde ikke dem.

Hva pokker svarer dere da?

 

Noen ganger har jeg lyst til å be enkelte sende barnevernet på meg for å få en rapport på at jeg ikke er uegnet som mor.

[nov.gutt-05+ *ny baby*]

Aldri opplevd det, men jeg hadde nok blitt ganske irritert. Herregud, etter 5 mnd vet vel jeg best når det gjelder mitt barn..!

 

[Anonym bruker]

Det er det jeg også mener. Babyen min er nå 3 mnd. men dette er ikke min første baby. Jeg har også jobbet med barn, så jeg er da langt fra grønn.

 

Det er forferdelig irriterende.

 

[mammaen til G & A]

Har ikke opplevd mye av det der, men hadde nok blitt veldig irritert. Foreldrene vet da vel hva barnet deres trenger, og slike kommentarer gjoer ikke noe annet enn aa faa mor eller far usikre paa hva de gjoer...

 

Jeg opplevde en helt forferdelig episode med guttebassen min for ett par aar siden. Han hater aa klippe haaret, for ikke aa si gre eller generelt tulle med det, men jeg kunne paa den tiden ikke mestre holde og klippe samtidig... Saa til frisoeren bar det. Men jeg passet paa og ta han med tidlig paa morgenen og midt i uken da jeg regnet med det ville vaere faerre som maatte hoere paa hyling og skriking. Som ventet saa var klippen ikke morsom for den lille, men over paa fem minutter. Jeg maatte ha han paa fanget og holde armer saa det var trygt.

Ei gammel kjerring ble helt tullete da guttungen var ferdig, og sa hun burde kontakte barnevernet siden jeg torturerte gutten min. Jeg ble helt forfjamset, men til min overraskelse saa tok hele salongen av og sa ifra til damen at barn ofte ikke samarbeider for klipping, og at hun kunne bare kikke paa guttungen naa siden han lekte rolig paa gulvet og ikke hadde tegn til varig men. Ikke bare det, men at de kjente oss ogsaa, og at guttungen var blitt flinkere til aa holde seg roligere under klippingen. Kjerringa klarte aa prestere og si til meg at jeg burde vente med aa klippe haaret hans til han kunne sitte uten aa klage paa klippen...(Kan til dags dato si at han ikke protesterer saa mye, men det er fortsatt ikke morsomt aa klippe haar og han er over fire naa) Saa jeg sa bare at det ville vaere hennes valg, det ville ikke bli min siden guttungen ikke tolererte at vi kammet haaret hans naar det ble langt siden det gjerne kunne bli litt knuter, og at vi ventet til det kom til det punktet hver gang vi tok han til frisoeren.

Maa si at salongen var flinke til aa snakke med meg etterpaa, og manageren tok damen ut og snakket med henne og kunne bare fortelle meg etterpaa at damen ikke hadde barn selv og ikke kunne skjoenne at barn kan reagere slik. Selv om de var snille mot oss, saa dro jeg aldri tilbake dit igjen - jeg fant heldigvis en frisoer for barn hvor det ikke er unormalt at barn er hoeylytte naar de faar en klipp. Kan bare si at den erfaringen var ikke morsom, jeg graat paa hele hjemveien, og syntes det var faelt at folk kunne tro jeg torturerte gutten min... Men jeg var ogsaa utrolig sint at folk kan blande seg med slike ting, det er en ting og stille spoersmaal kanskje, men denne damen tok helt av og skremte vel guttungen mere etter klippen enn det selve klippen hadde gjort.

 

Klemmer fra

[Sigyn]

Med førstemann tok jeg alt inn over meg, og ble ganske lei meg etterhvert. Det var ingen som fikk meg til å tvile på om jeg gjorde ting riktig, men man blir jo litt trist over at folk ikke stoler på en. Fant aldri på noe godt å svare heller. Utenom etter en laaang og frustrerende helg med oldemor med kritikk av alt jeg gjorde. Da hun ga meg enda en formaning om å ta på ungen mer klær når vi var på vei ut døra, ble jeg rasende og ropte "jeg har da vel ikke tatt livet av ungen ennå?!"... :-)Denne gangen utstråler jeg nok mer trygghet, for jeg får færre bemerkninger. Og de jeg får, blåser jeg av!

[Twig]

Jeg har en far som skal legge seg opp i alt!

Jeg ble så sint, mest pga at han aldri egentlig har vært der når vi var små.. og da syntes ikke jeg det var rett av ham å sitte å si at sånn og sånn gjorde vi det når dere var små..

 

Så jeg sa det rett til han at jeg gjør ting på min måte og hva jeg har blitt fortalt fra helsestasjonen.. han holdt kjeft etter det!

 

Har ei venninde som har ei jente på 3 år og.. hun kan alt, vet best..

jaaada.. jeg har hatt med unger å gjøre siden jeg selv var 12 år..

 

Greit å ytre sin mening, meeen til en viss grad.. uff, blir så irritert..

[Sirimamman]

De fleste innspill er sagt i beste mening, og jeg prøver å minne meg selv på det.. Men jeg lever etter en regel med å "mind my own business", og jeg mener folk generelt er altfor opptatt av hva andre foretar seg. Være seg sladder, Big brother, Se og hør, bygdesladder, venninnesladder, barneoppdragelse osv osv osv.

 

En ting som ihvertfall er helt sikkert, er at det kan være HELT andre grunner til ting enn det vi tror! Vi har OVERHODE INGENTING med hvorfro andre velger å gjøre som de gjør...

 

Råd og innspill, enn så velmenende, bør en være forsiktig med, etter min mening. Så lenge ikke en er spurt om råd, bør en være ytterst forsiktig med å komme med innspill, da det lett kan oppfattes som kritikk...

 

Min mening ihvertfall.......... )

 

Mvh.