sorterer litt tanker her...kanskje noen synspunkt (samme som skravlesiden)

[Gjest]

Er vel bare jeg som kan gjøre en avgjørelse her, men kanskje greit å få noen fra utsiden til å komme med synspunkt.

 

Har nå siste mnd grudd meg veldig og vært redd for hva som kan skje under fødslen, fikk vite for en mnd siden at ungen ble ca 4,3kg ved fødsel, samme som de to andre jeg fødte, og jeg hadde store problem med å få dem ut. Var på sykehuset mandag og skulle bli igangsatt, men de fann ut jeg ikke var moden nok. Fikk ny UL, og bebisen var blitt enda større, + 34% vekstavvik, og ble ca 4750 til termin. Dvs den er allerede større enn det guttene var da de ble født.

 

Da vi var på sykehuset syns jeg det var greit at de ville vente til neste mandag, da blir jeg uansett innlagt for igangsetting (evt ks). Men etter å ha fått tenkt litt er jeg nå bare redd. De to andre satt jo blogg fast, og de var mye mindre. Det _kan_ gå bra denne gangen, men hva om det ikke gjør det? Legen sa nå på mandag at siden jeg var risikopasient, så skulle det være personell til stedet for et evt hasteks om ungen satt fast eller hjelpe til å få den ut.

 

Det tankene mine har kretset rundt nå er å høre om et planlagt keisersnitt. Er bare at jeg er så livredd for ks. Er livredd for å bli skjært i, er livredd for tiden etterpå med smertene, ikke kunne ta meg av ungene mine som jeg har hjemme pga opersjonssåret. Syns også det er kjipt å bli frarøvet den følelsen det er å føde, for tross at jeg har hatt tøffe fødsler, så er det jo faktisk en opplevelse som er verdt alt i verden. Bare det at ungen sklir ut, en får den våt og varm på brystet gjør all smerte verdt det. Om jeg tar ks, får jeg jo knapt se ungen før pappan og pleier tar den med seg mens jeg blir sydd. Jeg får den ikke til meg før halvtime-time etterpå når jeg er ferdigsydd.

 

Summasumarum..alt dette er jo bare mine egoistiske tanker som gjør at jeg ikke vil ta ks. Føler at jeg bare tenker på meg selv og ikke babyen. Er jeg villig til å risikere at det _kan_ gå bra? Er ungen det går utover, tenk om de må knekke kragebenet på denne her også? Tenk om ungen må gjennom unødig stress og smerte med fødslen, så ender det i hasteks. Der jeg blir lagt i narkose, og da blir det jo enda lengre tid før jeg får se babyen min. Og enda lenger tid for å komme meg.

 

Skal jeg tenke på ungen er vel ks kanskje den beste løsningen i dette tilfellet? Jeg bør kunne klare se forbi min egen redsel og egoisme for at babyen i magen skal få en fin start på livet.

 

Det hjelper ikke om de feks sier på sykehuset de kan sette meg igang før helga, ungen er ikke så mye mindre da. Eneste det kan hjelpe på er om at jeg MÅ føde er at jeg slipper gå å grue meg og være redd helt til mandag.

[Gjest]

Jeg tror at du vil ha ks etter det jeg leser, du har allerede opplevd fødsel, hva med å prøve dette denne gangen ? Du merker ikke at de skjærer i deg ! Kan hende dette blir en MYE BEDRE opplevelse for deg ? Det er jo bare du som kan bestemme deg, men prøv å spør deg selv om hvis du måtte velge NÅ , hva hadde det blitt !

 

Lykke til, føler med deg !

[Anonym bruker]

Hei!!

 

Jeg sitter med akkurat det samme spørsmålet om dagen.. Vi skal til jordmor i morgen og da har jeg tenkt å be om å få keisersnitt. Jeg er også skeptisk til dette, men for meg tror jeg det er riktig. Jeg synes ikke du skal si at du er egoistisk. Det er din kropp dette handler om og siden barnet er så stort er det kanskje det beste for begge to. Selve inngrepet er kun et lite snitt og du vil ikke merke noen ting!

Det at jeg ikke får ha barnet på magen den første havltimen er litt leitt, men på den andre siden får jo far en glimrende sjangse til å bli kjent med det lille vindunderet den aller første tiden.. !!

 

[Gjest]

Har snakka med sykehuset. De skulle diskutere litt så fikk jeg et svar imorgen. Håper at de tar til fornuft slik at de gjør det som er best for både meg og ungen!

[Gjest]

Kom kanskje litt feil ut..er jo fornuftig det dem sier også..at det er best det skjer naturlig, det forstår jo jeg også. Men håper de kan hjelpe meg i den situasjonen jeg er i nå, slik at det enten blir ks nå, eller om de nekter meg ks, at de i alle fall setter meg igang før helga. Orker ikke gå med vonde tanker lenger

[Anonym bruker]

Hei.

 

Tror jeg forstår hvordan du har det. Ikke morro å gå rundt å være redd..

Jeg hadde nok valgt ks uten å mokke. Grunnene til det er mange, bla at jeg absolutt ville unngått hasteks (som er den formen for ks som kan gi deg problemer i ettertid). Ut fra det du forteller om dine tidligere fødsler, ville jeg heller ikke risikere at barnet mitt skulle måtte gå gjennom en lignende fødsel som de du har hatt før..

 

Og, helt til slutt; ikke stol på helsepersonell for en hver pris. Som mamma og gravid, vet du gjerne best selv hva som funker for deg. Helsepersonellet har ikke bare deg i fokus når de avgjør ting, men økonomi og ressurser spiller også en rolle for dem. Ikke ta alle avgjørelsene deres for god fisk, stol på magefølelsen din om hva DU føler er riktig for deg!

[luna75]

Hei Bia!

 

Har du fått svar fra sykehuset?

 

Jeg er også redd for fødsel, hadde haste-ks med min første pga han ikke kom ut, og jeg er redd denne gang. Samtidig er det jo ønsket om å oppleve en "normal" fødsel som også måtte være en fantastisk opplevelse.

 

Si fra hvordan det går )

 

 

[Gjest]

Svarte deg på skravlesiden..men kanskje andre her inne er intr i å vite også

 

Snakka med sykehuset, det virka ikke så interessert i å gi meg noe keisersnitt. De mente at ks er en så pass risiko for mor og barn at det var unødvendig å utsette seg for.

Fortalte hvordan jeg hadde det, at jeg sliter med reddsel, sover dårlig og er totalt utslitt. Jeg kunne få komme dit å sove der, få sovemedisin om jeg ville. Men syns ikke det er noe bra alternativ. Er ikke SÅ glad i sykehuset. Tror egentlig jeg blir mer deprimert av å gå der inne uten mannen og barna mine, gå sammen med andre som triller rundt på sine nyfødte.

 

Lurte på om jeg kunne få igangsetting imorgen da i alle fall, siden jeg likevel må føde. Slipper jeg gå helt til over helgen å være engstlig (blir lagt inn mandag), nei..de satte ikke igang fødsler på fredager, for det er lite personell på sykehuset i helgen.

 

Så da spurte jeg videre om hva som skjedde om jeg ble fødesyk i helgen av meg selv, jeg skal jo ha personell til stede siden jeg har hatt to tøffe fødsler og dette er en risikofødsel, som kan ta evt hasteks. Å nei det gikk så bra så..de hadde kyndige leger på vakt sa de. Snakke om å snakke rundt seg selv da..

 

Jeg kunne få komme dit til samtale imorgen om jeg ville, men nå sa de til meg akkurat det samme på tlf idag som de sa på mandag da jeg var der. Så jeg tror jeg dropper den turen dit, er bare mer stress. Er en halvannen time unna, vil heller være hjemme å slappe av. Siden jeg verken blir satt igang imorgen eller får ks, har jeg ingenting der å gjøre føler jeg.

 

Da får vi bare håpe det går bra denne gangen...