Blir det feil av meg å være fadder?

[winneboo]

Har spurt om det før på skravlesiden å virka som om at det var helt grusomt av meg å stå å lyve forran presten osv.

Men saken er sånn:

Mine foreldre meldte meg ut av statskirken pga deres reiligion.

Jeg ante ikke at de hadde meldt meg ut før jeg sa til mamma her om dagen at jeg blitt spurt om å være fadder til barnet til venninna mi.

Å da sa mamma: "jammen du kan da ikke være det, vi har jo meldt deg ut vi så det går jo ikke. Må være medlem der for å være fadder"

 

Jeg skrev i innlegget at jeg ikke er kristen. Å nei jeg er ikke kristen i mine øyne fordi jeg ikke praktiserer det. Jeg går ikke på møter, leser ikke bibelen osv.. men jeg tror på Gud. MEN jeg praktiserer det ikke.

 

Må alle faddere da være praktiserende kristne for å kunne stå der med god samvittighet?

 

Saken er jo det at jeg alltid kommer til å ha kontakt med dette barnet å er "tante" til den lille jenta, akkurat som venninna mi er "tante" til dattera mi. Så at jeg ble spurt om å være fadder er en stor ære for meg å vil selfølgelig være det.

 

Men blir det helt feil av meg å være det? vet at man skal stå å love at man skal være med å lære barnet om kristendommen osv, men hvor mange faddere er det som lever opp til dette 100%?

 

 

Noen som har noen innspill?

[Anonym bruker]

Flere av fadderene til vårt barn var beæret over å bli spurt men sa så: Men vi er ikke spesielt religiøse så kan ikke følge opp med den siden av saken hvis det er det dere ønsker. Og det syntes vi var helt ok.

Jeg er sånn som deg, jeg tror, men er ikke noen kirkegåer. Jeg ber for meg selv når det faller meg inn spesielt for barna mine, men synger ikke kveldsbønn eller for maten eller noe.

 

Synes det viktigeste er hva foreldrene forventer seg, hvis de ikke er så nøye på det er det jo greit.

Noen prester synes også det er greit. Vil tro at hvis du bare sier til en prest at du tror men ikke liker deg i kirken etc så har de forståelse for det.

[winneboo]

Nei venninna mi er ikke noe mer kristen enn meg. Heller ikke samboeren hennes. Så at jeg ikke stod i kirken brydde ikke hun seg noe om. Så for hennes del så gjorde det ingenting.

 

Skjønner jo at noen reagerer på at jeg ikke er døpt å står i kirken osv, men det er fordi mine foreldre praktiserer en helt annen religion å har da valgt å ikke døpe meg osv......

Ja håper presten har forståelse for det. Burde jo det da. Venninna mi som skal døpe ungen er ikke kristen å hun får jo døpe, men det er fordi hun står i kirken kan jeg tenke meg...

[smka]

Så vidt jeg vet trenger ikke foreldre å være medlem i Den norske kirke for at barnet deres skal bli døpt, kravet gjelder bare for fadderne. I den kirken der jeg hører til kan man være fadder uten å være medlem i Den norske kirke, men da må man skrive under på en erklæring om at man er villig til å være fadder og at man vil være lojal mot kirkens dåpslære + at man kjenner fadderens oppgave og ansvar.

 

Jeg mener at det viktigste er at en fadder er kristen/tror på Gud. Mange er kristne uten at de går mye i kirka. Dersom du overhodet ikke tror og synes at dåp egentlig ikke betyr noe - så er det litt merkelig å ville være fadder, synes jeg. Det handler jo om å støtte foreldrene og kirka sånn at barnet får kjennskap til kristen tro. Hvis man synes denne troen ikke betyr noe - hvorfor vil man da være fadder???

 

Du sier selv at du tror på Gud - altså mener jeg det er helt naturlig at du er fadder. Det er helt forståelige grunner til at du ikke er døpt, det er på en måte foreldrene dine som har gjort det valget for deg - selv om du selvsagt kan la deg døpe når som helst.

Uansett: Vær fadder og vær stolt av det :-)

[firstone]

Hei Charlie20

 

Hvis du tror at Gud finnes, så er du kristen! Det stilles ikke krav om at du må gå i kirken, lese i Bibelen eller gjøre andre ytre eller fysiske handlinger for å bekrefte det.

 

Jeg synes det er greit å skille mellom tro og religion. Troen oppfatter jeg som kjernen - at Gud finnes - mens religion ofte er mennskeskapte regler som skyldes at mange tror at de må gjøre noe for å fortjene å være en kristen. Men det holder faktisk at du i ditt hjerte tror på Gud.

 

Jeg har lest at statskirken krever at hvis noen skal være fadder, uten selv å være medlem, så må du være kristen og være enig i statsskirkens syn på dåp.

 

Hvis du er enig i kirkens syn på dåp, så synes jeg faktisk at du vil kunne bli en god fadder. For slik jeg oppfatter det, så tror du på Gud, men foreldrene til jenta gjør det ikke. Da får du en spesiell rolle som fadder. Å være fadder er et ganske stort ansvar - men det kan være et godt ansvar å ha. Det kan også gi deg ganske mye, hvis du går inn for oppgaven.

 

Lykke til!

 

[Lukasmamma]

fikk beskjed i kirken at fadder må tilhøre et trossamfunn som praktiserer dåp. ikke nødvendigvis den norske kirke.

[Anonym bruker]

Hvis du kan med hånden på hjerte si at du er kristen.. eller tror på en gud så syns jeg det er greit å være fadder, men hvis du er ateist og ikke tror det finnes noen gud så blir det helt feil.

 

Jeg er selv ateist og har takket nei flere ganger til å være fadder.. Nå tror jeg mine venninner har forstått det og jeg blir ikke spurt mer.

 

Men man må ikke være fadder får å stille opp for tantebarn/ venners barn.

[winneboo]

Jeg er ikke kristen. Altså nå vet ikke jeg hva folk mener med kristen. Men i mine øyne er det mer enn bare tro. Jeg var selv kristen i en annen tro i 15år..praktiserende kristen. Men meldte meg ut av denne religionen. Jeg tror fremdeles på Gud men denne religionen passet ikke meg. Jeg lever jo ikke akkurat etter bibelens regler, å er man kristen så bør man jo gjøre det.

Føler på en måte at jeg er imellom barken og veden her.

 

Jeg er ikke ateist nei.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg er selv fadder til to barn, den ene er venninna mi sin, den andre er stesøstra mi sin.. Ingen av de er "praktiserende kristne", men de døpte barna sine, og de spurte meg om å være fadder. Det de mente med det var at de hadde tro på at jeg ville følge opp disse barna i fremtiden, være en ressurs i livene deres.. Dette er jeg veldig takknemlig for at de ser hos meg. Jeg er ikke kristen heller, har aldri stått i staskirka, er ikke døpt eller konfirmert. Ser ingen problemer med det!

 

Jeg valgte også å døpe min sønn, og valgte faddere som ikke er kristne. Kjenner i det hele tatt veldig få som er praktiserende. Synes ikke det er et problem at fadderne ikke følger opp barnet slik det står fra kirka, ved å lære de om Gud og Jesus og sånt, men legger heller vekt på at de er der for barna, at de blir trygge voksenpersoner barna kan støtte seg til i utviklingen.

 

Det skal ihvertfall jeg være for mine to fadderbarn, og håper virkelig det er nok. Kommer nok ikke til å ta de med på en eneste gudtjeneste eller noe sånt, men stiller opp på andre måter!

 

Synes det var flott at du ville være fadder for dette barnet jeg, og du kan være fadder selv om du ikke står i statskirka! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg skal døpe sønnen min i påsken, og snakket derfor om dåp med en venninne i dag. Hun fortalte at fadderne til den ene datteren, besto av: 1) gudmor som er medlem av humanetisk forbund,

2) en katolikk,

3) en som ikke er medlem av noe som helst slags trossamfunn,

4) en som er medlem av statskirken

 

Hun mente at så lenge de kunne ha positiv innflytelse på datteren, og vise henne riktige verdier, så har det lite å si hvilken religion/mangel på religion de har. De fleste av de 10 bud er ganske så universelle.

[Gjest]

Da jeg ringte og bestilte dåp, så sa de bare at fadderen bør være åpen for kristendommen og ha sin tro i den religionen.. Hun sa at det nok ville være vanskelig for en humanetiker å kunne være fadder for det denne er ment som i en dåp i kirken. Trenger ikke å være medlem i statskirka.

 

Uansett kan dette tas opp på møtet mellom presten og foreldrene i forkant av dåpen for å få det avklart!

[Bendikmamma]

Om det er riktig eller galt av deg å si ja til å være fadder må du nesten bestemme selv. Hele institusjonen, det vil si statskirken, dåpen og fadderskapet, er jo totalt utvannet. Selv mener jeg at kirkegang, dåp og religiøs oppdragelse burde være forbeholdt dem som faktisk er religiøse, medlem av et trossamfunn og som ønsker å oppdra barna sine i en bestemt religiøs tro. Så kan de av oss som ikke er religiøse ta et standpunkt og gjøre ting annerledes. Å holde statskirken kunstig i live er jeg helt imot. Man kan definitivt stille opp for sine venners barn selv om man ikke er fadder! Jeg og min mann er begge utmeldt av statskirken, og har ikke døpt vår sønn - men vi arrangerte en stor "navnefest" for familie og alt av venner som kunne komme for å feire lille Bendik - og det var kjempevellykket! De av våre venner som vi har nær kontakt med, kommer også til å ha nær kontakt med våre barn - og vi med deres barn. Det er viktigere enn å stå i kirken og faktisk love å bidra til den religiøse oppdragelsen av barnet.

[Anonym bruker]

Jeg ga søsteren min beskjed om at jeg ikke var særlig religiøs og at mange av punktene antagelig vil gå i glemmeboken....men hun ønsket uansett meg og sambo som faddere da hun føler seg trygg på at barnet vil få det trygt og godt hos oss om det skulle skje dem noe en dag. Selvfølgelig er jeg fadder for barnets skyld.....ikke for Guds skyld. Føler meg ikke som noen hykler, da det er dette foreldrene ønsker for sitt barn. Jeg er medlem av statskirken, men lurer mange ganger på hvorfor! GOD PÅSKE =0)

[Anonym bruker]

Ville bare si - for den som ikke vet det - at man som fadder ikke får ansvar for barnet dersom foreldrene "går bort". Isåfall må man oppnevnes som verger dersom noe skulle tilstøte foreldrene.

[Anonym bruker]

Veit ikke om det er noen hjelp for deg, er jo lenge sia du la inn innlegget, men fikk likevel lyst til å fortelle hvordan vi gjorde det for eldstemann:

 

Han er døpt i kjerka og har fire faddere. Tre av dem er medlem av kjerka, to av dem aktive kristne. Den fjerde er agnostiker/ateist og var med på dåpen i kjerka, men var ikke med opp til døpefonten (der man lover å oppdra ungen i den kristne tro). Han er heller ikke registrert som fadder, på papirene vi leverte før dåpen skreiv vi bare navna på de tre andre. Men, han er like mye fadder som de andre tre: Dvs. vi vil at han skal ha en spesiell plass i ungen sitt liv, men han har ikke noe ansvar for den kristne delen av oppdraglesen – det tar de andre og jeg oss av.

 

:-)