Gå til innhold

jeg klarer ikke la andre slippe til..


Anbefalte innlegg

jeg klarer ikke la noen andre hjelpe meg,føler jeg vet best hva hun vil osv,til å med når det gjelder samboer.samtidig er jeg sliten å vil ha hjelp men blander meg inn å overtar med en gang.jeg vet det er utrolig dårlig og stygt av meg men jeg klarer bare ikke la være.hvis jeg legger meg for å ta en lur imens samboer passer henne,spretter jeg opp for den minste lyd.er noen av dere andre slik som meg?mitt første barn...å flere blir det vel ikke om jeg ikke skjerper meg

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/4678449-jeg-klarer-ikke-la-andre-slippe-til/
Del på andre sider

Fortsetter under...

stoler fult og helt på pappaen.....men slapper ikke av et sekund om noen andre holder lillegutten..... så ingen sjangse for at noen får lov å passe han med det første..

lillegutt er 23 dager i dag

Annonse

Annonse

nei skjønner deg godt...det er ikke et problem heller at du ikke vil at non skal passe...her passer pappan men kan ikke tenke meg at jeg vil noen andre skal passe før han er godt over året...du er bare fornuftig..det heter MORSINSTINKT.....

...oj, då har eg skikkeleg dårleg morsinstinkt, for her har vi då barnevakt rett som det er. Frå han var fire veker har han vorte passa ca ein gong i veka av mormora, farmora, syskenbarnet mitt, tanta mi, kona til eit anna syskenbarn...Alle er folk eg lit på, og han har vore i trygge hender, så eg kjenner meg ikkje som ei dårleg mor fordi vi har vore avhengig av barnepass ganske ofte (eg studerer). Pappaen har eigentleg hovudansvaret for guten på ettermiddag og kveld - då tek han seg av det meste unntatt amminga. Mamman til BI får heller kalle meg ufornuftig og utan morsinstinkt, men guten min lærer i det minste å ha tillit til fleire enn berre mamma, og det trur eg ikkje han har vondt av.

du er jo heldig som er klar over det..... nå som du er bevisst med det, kan du jo gjøre noe med det. gå deg en tur og øk øktene etterhvert.

 

du klarer om du vil=))Ingen andre enn deg som kan bestemme det.

Jeg skjønner deg godt jeg! Har det litt på samme måten selv.......i går fikk jeg kjeft fra mannen min for at jeg er litt for mye hønemor :( Jeg har hatt barnevakt på dagtid og kveld noen ganger og gullet har sovet vekke en natt. Det var vanskeligest de første gangene og når han sov vekke var det ganske grusomt å gi han fra seg, men det gikk fint når han var ute av dørene :) Tror ofte mor har mer seperasjons angst enn bebien ;P Hvertfall gjelder det her hos oss.... Jeg synes det er kjempevanskelig å føle det sånn, men det er bare en ting å gjøre: Øve seg på å si hadet. Tenk en dag flytter poden hjemmenifra! *grøsse*

For din del er jo bebisen såpass liten enda at sannsynligvis hverken du eller bebisen har "behov" for noe adskillelse. Selv om det kanskje ikke er så lett, så er det viktig å sosialisere bebisen sånn at den ikke blir redd for andre. Det blir helt sikkert bedre etterhvert!

 

Det du kan gjøre er å skrive en detaljert "bruksanvisning" på gullet ditt, sånn at slipper å tenke på at du har glemt å nevne noe til den som passer den lille...Kanskje du slapper bedre av da?

Må tenke på at bebisen har det bedre m en uthvilt mamma enn en som er kjempesliten og trøtt.. Her nytes hvert sekund når pappaen har ham på tur eller står opp om morran sånn at jeg kan få sovet litt ekstra, og det hjelper masse på humøret og hvis det skulle bli ei våken natt.

jeg fikk ikke barn for å ha barnevakt eller reise på fest eller leve livet...fikk barn fordi jeg er ansvarbevist og klar for det...

og det er ikke snakk om at jeg ikke stoler på pappan for han passer menst jeg feks er på kino med venninder eller sover 1 time ekstra om morran.her beskyttes barnet til en stor grad og mamman og pappan er det barnet setter mest pris på.har en venninde som har måtte bruke masse barnevakt(hennes svigermor) av ymsegrunner og der vet ikke barnet forskjell på mor og farmor han er snrta to år.

vil ikke ha barnevakt før jeg klarer å kose meg og stoler fullt og helt på den som passer....mamma hadde ikke barnevakt på meg før jeg var fem år...er ikke akkuratt folkesky for å si det sånn det har jeg aldri vert heller....

Hadde det på akkurat samme måten når snuppa var lita. Pappaen gikk greit, men mamma og min søster beklaget seg over at de ikke fikk "røre" litja.. He he. Nå er ho 9 mnd og de får gjerne "røre". Tror nok det er hormoner, morsinstinkt og beskyttertrang som spiller deg et lite puss. Det blir nok helt sikkert bedre etter noen måneder :)

 

jenta mi er 10 mnd nå,men hun har ikke vært borte over natta enda..

Men tanter og besteforeldre passer henne noen timer om dagen,det gjør de ofte:)

Hun har aldri vist noe tegn til redsel for noen:)

Jeg har veldig lett for å ringe da hun er borte...Sover hun?spiser hun?drakk hun all melken? sånne ting som jeg egentlig vet at de klarer..Veldig lett for å glemme at bestemoren faktisk har hatt 3 små barn selv:)

 

Men når ikke samboeren din en gang kan avlaste deg da blir du nok helt utkjørt en dag...Men d blir nok bedre ettersom hun vokser tenker jeg..

 

Håper det blir bedre da:)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...