Gå til innhold

Fra jordmor Siri


Jordmor Siri

Anbefalte innlegg

Hei!

Nå har jeg vært inne og slettet noen innlegg, lenkene her kan derfor se litt rare ut noen ganger.

Jeg vil bare få presisere at dette IKKE er en debatt hvor man skal fortelle sin mening om abort. Dette er en debatt der man skal kunne fortelle om sine erfaringer rundt dette med provosert abort og eventuelt hjelpe hverandre til å ta den beslutningen som er riktig for en selv.

 

Abort er lovlig i Norge, enten man liker det eller ikke, sånn er det bare og det må også abort motstanderne akseptere. Dette har heldigvis også ført til at strikkepinnenes tid er forbi. Det som mangler fullstendig her i landet er jo oppfølging av de kvinnene som velger å beholde barnet og som ikke får støtte fra barnefaren, men som velger å være alenemødre. De får heller ikke noe særlig støtte fra staten for å greie seg videre i livet som enslige forsørgere. Dere som hetser andre her inne burde heller bruke energien på å lage gode støtteordninger for kvinner, slik at de slipper å ta abort fordi de ikke har mulighet til å beholde barnet.

 

Til opplysning så får kvinner som tar provosert abort også sorgreaksjoner på lik linje med å miste et barn, så kom ikke her å si at det er en enkel avgjørelse å ta! Det finnes ingen kvinner som bruker abort som prevensjonsmiddel.

 

De av dere som fortsetter å hetse dem som velger å ta abort vil etter dette bli slettet som medlemmer her på barnimagen eller dinbaby.

 

Hilsen

Fortsetter under...

En ting vil jeg gjerne kommentere. Det er det at du sier det ikke finnes kvinner som bruker dette som prvensjon og det gjør det faktisk! Selv om du sier disse har vanskelige avgjørelser håper jeg ikke du er blind for at dette er realitet enten man liker det eller ei!

 

Det jeg egentlig ville spør om er hva kan man liksom gjøre for de som beholder? Hva kan man skape og hvordan? Er nyskjerrig, kunne tenkt meg deg om det kan la seg gjøre i realiteten, men er ikke noe morsomt om man blir hånet bort og trampet på som mange her har som holdninger. En alenemor kan nesten få utbetalt 15.000,- i mnd og det er mer enn mange må jobbe for. Dette vet jeg av egen erf. og jeg hadde ingen gode utg.p når det gjaldt krav og stønad. Hva mer kan tilbyes? Det jeg tenker på er at alle er jo helt låste på hva de skal og vil så hvordan går det an å endre meningen deres da....?

Til jordmor Siri.

Først vil jeg si at det var fint at du kom med et innlegg nå det trenges.

 

Men, det er litt blindt å sette ut påstanden om at det ikke finnes kvinner som bruker abort som prevensjon, for det er det. Dette vet jeg om konkrete tilfeller av gjennom egen jobb, og det er lite koselig.

Samtidig tror jeg ikke at disse kvinnene nødvendigvis befinner seg mye på disse sidene.

 

Jeg er heller ikke motstander av selvvagt abort for det er det eneste riktige for noen i deres situasjon. Men jeg kjenner nok litt på at det for noen virker så altfor enkelt.

De aller fleste vil få en eller annen reaksjon på et tidspunkt, så jeg tror det er viktig å tenkte seg godt om på forhånd, og det kan være til stor hjelp å få lov til å snakke med noen utenforstående som en del av en prossess, enten man velger å beholde eller ikke.

 

Du sier også at det skal være et sted hvor man kan søke støtte og høre på andres erfaringer. Da må det, innenfor en viss grense; også være åpenthet for at noen kanskje har negative erfaringer med det å velge abort.

Ingen skal dømme eller fortelle andre hva de skal gjøre, men de må ha muligheten til å dele noen tanker for å kunne gi videre litt av egne erfaringer.

 

Jeg tror på at de aller fleste til slutt velger det som er riktigst for dem så jeg vil ønske alle lykke til med valgene de gjør. Uansett hva de ender opp med å velge.

Når det likevel snakkes om støtte; jeg skal først nevne at jeg syns det er flott at alenemødre får økonomisk støtte. Det er veldig positivt, og en god hjelp for dem i en vanskelig periode. Jeg kjenner flere i denne situasjonen. Én ting jeg derimot reagerer på, er at det virker vanskelig for unge par å få noen slags støtte av dette slaget? Som man vet, er gjerne unge mennesker ikke så høyt lønnet, og det kan jo bli ganske tøft for dem også. Jeg har faktisk hørt om flere tilfeller der unge par har måttet flytte fra hverandre for å få økonomien til å gå opp i opp, fordi de da får mer støtte. Dette høres jo veldig destruktivt ut? I min mening burde det jo være mulig for unge par å holde sammen i slike situasjoner, etter som det er dette som i mange tilfeller er ønskelig? Da er det jo trist at de ikke får litt skikkelig støtte til å klare seg gjennom en krevende periode også.

 

(I fare for å høres litt for politisk rød ut, må det nevnes at dette ble skrevet veldig impulsivt. Det er med andre ord godt mulig jeg tar feil om enkelte ting!)

Synes jordmor Siri har et godt poeng, for det er altfor mange fordømmende innlegg på denne siden. Hvorfor det, egentlig???? Hva er vitsen? Hva har man egentlig igjen for å tråkke på folk som er i en vanskelig situasjon? Kalde dem ”kalde kjerringer” - som en av de anonyme kalte en av jentene her inne? Det er jo så ufattelig unødvendig.

 

Det er jammen bra at disse innleggene blir sletta! De har ingenting på et forum for voksne folk som skal bli foreldre (og forbilder for barna sine) å gjøre.

 

Hei du som sier at alenemødre får utbetalt så mye!!Min beste venninne på 34 år,er aleneforsørger for to barn.En på 12 og en på 5 år.Barnefaren omkom i en tragisk bilulykke for en tid tilbake.Hun får utbetalt 11700 i mnd.Hun har husleie på 4950 pr mnd.Dette var det billigste vi fant når vi leita etter leilighet til henne/dem i nesten 2 mnd,og der er det to soverom,så ungene har køyeseng på sitt rom som dem deler!Så har hun strømutgifter på 900kr pr mnd,og alle vet at dette er for lite med stømprisene som er i dag,så hun kommer til å få baksmell på oppgjøret.Da er vi oppe i 5850kr.I tilegg går den minste i barnehage frem til høsten igjen.Da kan du trekke fra 2500kr på lønna hennes der.Hvis du legger sammen dette,får du 8350kr i mnd.Hun sitter med 3350 kr etter dette,og hun har også andre nødvendige regninger som må betales.Jeg kan fortelle deg så mye som at hvis det ikke hadde vært for meg og ei venninne til(vi tre har holdt sammen i 12 år nå)så hadde ikke hun klart seg.Vi gir henne mat,klær og andre nødvendige ting når vi klarer det økonomisk selv.Dette er egentlig en abortdiskusjon,men jeg kunne ikke la være å bli provosert over svaret ditt.Du har tydeligvis vært heldig i din situasjon.Hun kunne hatt det litt bedre om hun hadde vært i jobb,men akkurat nå er hun ikke sterk nok til det da hun sørger over tapet til barnefaren enda og går til behandling for dette.Så kom ikke å si at det er lettvint å være alenemor.Og da mener jeg ikke bare det økonomiske!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...