Er dette en tulle-debatt?

[gerdliv]

Eller er det noen seriøse her? Jeg håper det er det, for vi trenger litt input!

 

Vi har en liten jente som plutselig kan lese!

Hun er snart 3 1/2 og hun har jo vært tidlig ute med mye, men dette er både litt skummelt og rart.

Vi har ikke lært henne å lese, og da jeg ringte styreren i barnehagen så hørtes det ut som hun trodde jeg tullet. "Vel er hun smart, men..."

 

Tutti satt på fanget til pappa når han leste Ludde for henne. Han pleier alltid å hoppe over deler av teksten for å "komme kjappere til poenget", men i dag ropte hun "Nei, pappa! Du må lese alt". Det pleier hun jo å si selvfølgelig, men så pekte hun på den ene linjen - og leste den høyt!

Vi trodde selvfølgelig at hun hadde memorert boken (vi har jo lest den en del ganger da), så mannen min skrev navnet hennes + "kan lese", og så LESTE hun det! Vi skrev allslags små setninger og ord, og hun leste nesten alt. Det var ikke alt som var like lett, og noen ord klarte hun ikke i det hele tatt, men det virker som om hun kan alle bokstavene og at hun kan lese og forstå ganske lange ord (og enkle setninger).

 

Noen som har erfaring med dette?

Hva skal vi gjøre? Hjelpe henne til å lære mer, eller prøve å roe det litt ned. Må vi gjemme avisene?

 

Helledussen, hun er jo bare et lite knøtt!

 

 

[Salsa]

Det er jo bare å la henne lese, det! Hvorfor roe det ned? Hva galt kan skje? Uansett vil hun nå være tidlig ute med lesingen i forhold til mange når hun begynner på skolen, så hvorfor holde tilbake?

 

[Tokatter_USA]

Det er ikke noe skummelt...... Jeg lærte meg selv å lese da jeg var 3 1/2, men jeg leste ikke noe voksent materiale før jeg var 6 år og fant en av morfars westernbøker og begynte å lese den i mangel av noe annet. Jeg husker forresten at jeg var overrasket over hvor lett den var å skjønne! Men mor tok den fra meg da hun oppdaget det.

Nå var ikke jeg noe spesielt begavet, jeg hadde bare lett for mange ting, og spesiell interesse for bøker og språk. Hvis jeg hadde vært begavet, så hadde jeg kanskje lest avisene og forstått dem tidlig, men jeg tror ærlig talt at selv om din datter skulle være det (begavet), så har du ennå noen år før du behøver å bekymre deg for voksne temaer. Å lese er en ting, å vise interesse og forståelse for avanserte emner er noe helt annet!

 

Bare la henne lese, du har masse tid til å se hvordan det utvikler seg.

[Håperjo]

Dette er vel både artig og "sørgelig"?

Men selv om hun kan lese fatter hun neppe meningen i alt, eks. i avisoppslag. Den "siden" av utviklingen kan jo være helt som jevnaldrende barn.

Dere må finne en ok måte å takle dette på. Jeg tror det er det beste dere kan gjøre.

Jeg var "nesten et geni som liten", iallefall fram til jeg var 4-5.

Idag er jeg nok smart, men høyst normal likevel. Jeg er ikke noe geni, men over gjennomsnittet er jeg nok.

Jeg har en datter som nå er 3 år. Og uten at jeg var det helt bevisst forventet jeg nok at hun skulle bli lik meg som liten: Svært tidlig tørr, svært tidlig å snakke ol. Samt stille og forsiktig.

Vel, det ble hun ikke: Hun var middels på mye, snakker langt fra "rent" ennå. Men hun er veldig "frempå, stolt" mm. Hun er dog smart, veldig logisk ol.

Dette ble litt utenom saken muligens.

Vær stolte foreldre dere! Støtt opp om evt. leseinteresse hvis den er der, men ikke overdriv. Ikke la andre råde dere for mye, men finn ut av det selv. Lykke til!

 

[tannfeen]

Min sønn begynte å lese da han var 4,5. Vi tenkte ikke så nøye over at han fikk med seg nyhetene på tekst-tv, men det gjorde han.

 

Ut fra egne erfaringer ville jeg nok ikke latt aviser etc ligge å flyte, ettersom du ikke vet hva hun får med seg, og om det gjør inntrykk på henne. Bortsett fra det, er det vel bare å la henne lese i vei hvis hun ønsker...

[Gjest]

Jeg begynte å lese da jeg var under 3 år. Det er helt sant ifølge min onkel som holdt på å dø da han satte maten i halsen da jeg leste for ham. Han synes nettopp jeg var født, og liten som jeg var og hårløs som en baby må det ha vært ganske skremmende.

 

Mine foreldre gjorde heller ingenting for å lære meg å lese, men jeg er smart, så det klarte jeg å lære meg selv. Foreldrene mine gjorde ingenting for å oppmuntre meg til å fortsette å lese heller, så det er nok ingen poeng i å gjøre noe nummer ut av dette. FOR ALL DEL - IKKE GJØR HENNE TIL EN APEKATT I BUR. Med det mener jeg at dere ikke må vise dette til venner og bekjente som en "se her er det ikke sprøtt"-ting. Da vil hun forstå at hun er "unormal", og det er aldri bra å føle selv om foreldrene kanskje ser på henne som positivt unormal.

 

Gjør som mine foreldre. La noen eventyrbøker ligge tilgjengelig, men ikke mer elller mindre tilgjengelig enn andre leker. Oppmuntre henne til fysisk aktivitet og utfordre henne på alt hun ikke kan. Jeg slet f.eks. voldsomt med vannskrekk og brukte lang tid på å svømme. Hun har sikkert også sine sperrer, og det er der dere må oppmuntre og hjelpe henne til å bli flinke. Lat som dere ikke legger merke til at hun kan lese, og lat som om dere ikke synes det er noe spesielt. Men svar selvsagt på spørsmålene hennes om saken, bare la det være hennes initiativ.

 

Jeg kjedet meg forresten voldsomt på skolen da den tid kom, for jeg kunne jo lese voksen-romaner som 7-åring, mens de andre slet med å lese "se sol ola".... Det kan nok bli et stort problem også for deres jente, men da er det desto viktigere å lære henne å utfordre seg selv på de tingene hun ikke er like flink til og å lære henne å ha det gøy med å lære seg de tingene.

 

Lykke til!

 

PS. Dere bør nok gjemme aviser som har veldig skumle overskrifter, men så lenge hun ikke setter seg ned å leser i dem så ville jeg ikke vært spesielt bekymret. Jeg leste ikke sånne kjedelige papirer i alle fall.

 

PPS. Gjem gjerne noen av deres gamle barnebøker i bokhylla og la henne gjerne finne dem når hun har lest de bøkene hun allerede har mange nok ganger. Men la det være hennes initiativ å lære, ikke dra henne fremover, da mister hun bare lysten på å lære, for det blir fort nok et pliktløp å lære...............

[gerdliv]

Hmm.. jeg ser hva dere skriver, men jeg kan nok ikke ignorere dette uansett. Det er gått lit tid nå, og jeg kan ikke late som jeg ikke vet at hun kan lese. Hun er jo kjempestolt og leser for meg dagen lang - det står klart for oss nå at vi må støtte og opmuntre henne i dette som i alt annet.

 

Hun forstår veldig mye og vi får nok heller prøve å kontrollere hva hun leser så langt det er mulig.

 

Akkurat nå sitter hun på gulvet,og staver seg gjennom "Ludde og Noen" for nabojenta. De er knallsøte.

[Anne Marit]

Dere kan ta kontakt med Mensa. Der har vi en egen SIG (Special Interest Group) som handler om Begavede barn. Sjekk ut www.mensa.no for mer info og kontakt.

 

:-) Anne Marit

[grågåsa]

La henne for all del bare lese! Gå på bioblioteket, finn egnede bøker. Les for henne, med henne og la henne lese selv. Oppmuntre henne og hjelp henne gjerne å skrive også!

 

Da jeg var 5 år hadde jeg lest alle Guro-bøkene (anne Cath. Vestly) og jeg har hatt stor glede av bøker og å ha god lesekompetanse. Jeg har på langt nær tatt noen skade av det - og det vil ikke din datter heller.

 

Skolen har plikt til å legge tilrette for henne i forhold til hennes ferdighets/kunnskapsnivå, når den tid kommer også.

 

Ikke bekymre deg, men oppmuntre henne. Gjør lesing til noe positivt og flott for henne.