Huff, blir fortvilet og irritert...

[tone78]

Hei dere tvilling-gravide!!

Var på kontroll idag og kjenner at jeg blir irritert.. Helt fra det ble oppdaget at jeg skulle ha tvillinger (uke 19) synes jeg oppfølging har vært til å kaste opp av...

Fikk beskjed av helsestasjonen jeg skulle ha jordmor at å være tvilling-gravid var et risiko-svangerskap, så nå måtte jeg følges opp av sykehuset.. INGEN som fortalte meg dette da jeg fikk vite at det var tvillinger. Så da måtte jeg ringe sykehuset og få de til å sette meg opp til jordmor-time..

Siden da (9 uker siden) har jeg hatt 5 ulike jordmøre, 3 ulike leger og 4 ulike som har tatt ultralyd. Ultralyden er grei nok, men skal en aldri få møte en og samme jordmor??

Jeg kjenner jeg blir lei av alle sp.mål som "ja, det er tvillinger.. Gleder du deg?" eller "Har du barn fra før?"

Hver gang jeg har vært på kontroll har jeg virket uengasjert ovenfor jordmor.. Er lei av å svare på de samme sp.målene og at det er ingen som kjenner meg.. Synes oppfølgingen min forrige svangerskap var mye bedre.. Sist gang jeg var til jordmor måtte jeg spørre om det skulle bli tatt noen bl.prøver?? Hun ble litt fortvilet da hun så at det ikke har blitt tatt noen blodprøver av meg.. Ingen, siden jeg ble gravid!!!!

Urinprøve har jeg tatt en gang... Har aldri blitt tatt vekt eller SF-mål av meg, har det det til dere?

Jeg har begynt å få litt vann i kroppen om kveldene noe som sto under 'ødemer' fra sist kontroll.. Hun som jeg var hos idag skrev 'ingen' på skjemaet, uten å spørre meg om det.... Absolutt ingen research på forhånd, ingen oppfølgings-spørsmål, bare en antagelse fra hennes side..

 

Ikke nok med dette, men da jeg i uke 26 lurte på om jeg skulle til lege var det noen fortvilte sjeler som kunne innrømme at det var skjedd en "glipp" og at jeg egentlig skulle starte å gå der i uke 24.. GRRRR!!!! Så, med for kort livmorhals har jeg nå blitt undersøkt, av 3 ulike leger, som forresten har 2 ulike meninger...

Som om ikke det er nok, må jeg nesten hver uke forholde meg til noen sure resepsjonister som nærmest synes jeg er plagsom som kommer og vifter med et gult ark om ny time.. Så hver gang får jeg de timene som blir "til overs" sent på dagen, noe som resulterer i venting (HVER GANG!!) og atter venting..

Det som jeg blir fortvilet over er at dette skal liksom være en fantastisk stund. Jeg skal få se barna mine annenhver uke og glede meg til det som skal skje. Mens det det ender opp i er at jeg forlater sykehuset sur i halv 4-tiden, etter å ha ventet i lengre tid, møtt folk som ønsker å bli ferdig med arbeidsdagen sin, og føler at jeg ikke har kjennskap til noen, og at de iallefall ikke har noe kjennskap til meg..

For det første, takk for at du leste dette!!!!!!!!!!!!!

Er det noen med samme erfaring, eller er vi bare uheldig????

Jeg og min samboer skal iallefall ta oppgjør med dette. Hadde dette vært min første graviditet ville jeg ha grått hver gang jeg hadde vært på kontroll..

[Lis67]

Hei tone78!

 

"I all verden" var det første jeg tenkte. Er det mulig?!?!! Vi har det tungt nok som venter to om vi ikke skal oppleve det som du gjør.

Blodprøvene skulle du fått tatt rundt uke 12-13.

Urinprøve skal du ha med deg for hver undersøkelse.

Jeg pleier å veie meg hjemme på morran før undersøkelsen, så oppgir jeg det når jeg kommer.

Alt dette var "selvfølgeligheter" som jeg fikk skriftlig på et skjema fra gynekologen min i uke 7.

Jeg går nå jevnlig til jordmor hver 4. uke og til gynekologen min hver 4. uke, slik at det blir to uker mellom hver kontroll hos den ene eller den andre. Jordmor måler blodtrykk, sjekker for ødem, og tester urinen. Hun måler også størrelsen på magen, men som hun sier, det finnes ikke skjema for tvillingegravide, så vi bruker det som er og ser på utviklingen min - som går rett til værs på skalaen!

 

Jeg er enig med deg om at den behandlingen dere har fått er langt unde pari. Syns virkelig dere skal ta oppgjøret. Jeg har en gang måttet skrive til kommunelegen her for å klage på behandlingen ( dvs. mangel på behandling) som min eldste sønn fikk da han ble akutt syk. Hadde ikke jeg vært så sta, hadde han dødd... Kommunelegen takket meg for opplysningene som gjorde at vedkommende lege kunne lære av sine feil.

 

lykke til videre.

 

vennlig hilsen

[tone78]

Tusen takk for svaret, og for at du tok deg tid til å lese et fortvilet innlegg.. Ja, man er vel av og til for dårlig på å si fra hva man egentlig synes.

Jeg for min del hadde trodd det skulle vært slik hadde det ikke vært for at jeg har gjennomgått en graviditet tidligere og er sykepleier selv...

Det som er så synd er at dette skal være en så fin tid, men jeg føler den blir ødelagt når det blir slik.. Kommer fra en liten plass og forhørte meg litt med de på føden der jeg kommer fra om det er slik det fungerer, og de ble også mildt sagt sjokkerte da jeg fortalte dem det.. (har jobbet der tidligere).

Jeg kontrolleres jevnlig på st.olav hospital i trondheim, og man skulle jo tro at de hadde litt rutiner med det de driver med, men det virker ikke slik..

 

Hva var det som skjedde med sønnen din da? Blir litt nysgjerrig når jeg hører slik..

Og er alt bra i ditt svangerskap?

 

Hilsen herfra!

[lisli]

hei du!

Så utrolig irriterende at du får så dårlig oppfølging!!! Si ifra på sykehuset og spør om du ikke kan få samme eller i allefall de to samme legene under kontrollene dine.. slik du har hatt det burde det absolutt ikke være!!!!

 

Ønsker lykke til og håper alt er greit.

[Lis67]

Sønnen min var 17 år da han ble så dårlig en fredag kveld at han gikk og la seg i 21-tida i stedet for å dra til kompiser. Bare det var jo et hint til meg om at noe alvorlig var i gjære! Kort fortalt ble han i løpet av natta så dårlig at ("jeg tror jeg dør, mamma") jeg dro på legevakta med ham. Legen der undersøkte ham og konstaterte mulig blindtarmbetennelse. Legen ba meg så om å kjøre sønnen min på sykehuset. Det ligger 6 mil unna, dårlig vei, det var vinter og glatt føre. Nei, du, det gjør jeg ikke, sa jeg. Motvillig bestilte legen drosje. "Drosje!" sa jeg, "jeg drar ikke i noe drosje med ham når han er så syk at han ikke kan stå på egne bein". Samtidig spydde sønnen min i vasken. Etter litt fram og tilbake bestilte legen omsider ambulanse. Etter å ha gjort det, kastet han oss ut på gangen, låste kontoret, forlot oss og dro hjem. Han forlot altså en alvorlig syk pasient uten tilsyn av fagpersonell. Når man bor i distriktene, kan det ta evigheter før ambulansen kommer, for den kan være ute på annet oppdrag. Vel, den kom relativt raskt, og få minutter etter at vi ankom sykehuset ble gutten operert for blindtarmbetennelse med en tarm som var "så betent og i ferd med å sprekke, det sto om minutter" i følge kirurgen.

Jeg klagde på denne turnuskandidaten via kommunelegen vår. Jeg er ikke noe hysterisk mor. Jeg mente og mener at en lege skal ta pasientens og pårørendes opplysninger alvorlig. Sønnen min hadde allerede dengang svart belte i karate og er vant til å takle smerte. Når han hadde så vondt at han helst ville dø, da er det alvorlig!

 

Nå er han blitt 20 år og skal altså bli storebror til to små til. Jeg har et fysisk tungt svangerskap. Har hatt bekkensmerter i mange uker allerede ( begynte på min 23.uke i dag) og de blir bare værre og værre. Kan nesten ikke gå lenger. Har andre plager også, men det er bekkenet som er absolutt værst.

 

Prøver alikevel å fokusere på det positive. Resultatet blir jo forhåpentligvis to små vidundre!

 

hilsen fra

 

[sol68]

Dette høres ekstremt ut. Det jeg reagerer mest på er hvor er fastlegen? Jeg har fått klar melding om at det er fastlege som har ansvaret for meg, og at det som skjer på sykehuset er ekstraundersøkelser, primært ul og måling av livmorhals. Fastlegen skal følge blodtrykk, urinprøve og blodprøver, dette har legene på mitt sykehus vært helt klare på! Når det gjelder us på sykehuset så har jeg også hatt mange ulike leger, og det er selvfølgelig uheldig. Samtidig så har jo de en vaktplan som er ganske spesiell, slik at det er vanskelig å få koordinert at det blir samme legen hver gang. Jeg har også "vunnet" noen sånne ettermiddagstimer og ventet i evigheter, og følt at legen har hatt det travelt. Sist ble jeg ganske irritert helt til jeg skjønte at legen faktisk hadde vakt (dette var fredag ettermiddag) og var ventet på sykehuset i nabobyen hvor det var kaos på fødeavdelingen. Selvfølgelig så skal de yte service og folk må ha rett til å føle seg ivaretatt, men noen ting er faktisk forståelig og kan kanskje også unnskyldes av og til.

[tone78]

Hei sol68

Fastlegen skulle jeg ikke gå til mer etter at det ble konstatert tvillinger.. Fikk beskjed om at det er sykehuset som har overtatt all behandling. Så det innebærer jordmor-time, lege-time og ultralyd.

At det er vaktordninger er jeg inneforstått med, men det må da være mulig å ha et system på dette og?

Spesiellt når det gjelder jordmødrene/spes.sykepleierne som jobber der. De har ikke vaktordning. De jobber mandag til fredag 08 - 15.30!! Så der burde det iallefall ikke være noe problem!!

Men, men, vi får ta et oppgjør med dette! Skal ta det på min neste jordmor-time,- når det blir.. Har ikke fått ny time, så jeg er litt spent på om jeg "faller" ut av systemet deres igjen..

 

Vennlig hilsen ivrig BIM-bruker..

[Gjest]

Hei!

 

 

Dette hørtes ikke noe gøy ut! Blir veldig usikker når jeg leser disse innleggene. Hva er vanlig prosedyre for tvillinggravide? Er selv i uke 24 og har kun vært til ordinær UL i uke 17. Følges også bare opp av fastlegen min,og har ikke hatt noen gynokologisk undersøkelse under eller før svangerskapet. Fint om noen kan svare meg på dette. Legen min måler bare magestørrelse og hører på hjerterytmen. Han tar selv også blodtrykket og urinprøver...

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

Dette hørtes helt skrekkelig ut, tone78! Helt skrekkelig!! Man skal vel ikke føle seg som en belastning - ikke noen gang i utgangspunktet, men man trenger hvertfall ikke sånn behandling når man er gravid.

 

Jeg var hos fastlegen min på kontroll i uke 10. Da foretok han en GU, og jeg tok blodprøver og leverte urinprøve. Så var jeg hos han igjen i uke 15, og da bare kjente han på magen min og målte SF-målene, og fylte ut sv.skapsjournalen. I uke 19 var jeg på rutine-UL, tok der blodprøve ifbm Mor&Barnundersøkelsen, og leverte urinprøve. Da jeg var 20+4 var jeg hos jordmor, og hun målte også SF og sjekka urinprøva, og jeg fikk høre hjertelyden. Hun syns jeg hadde et litt høyt undertrykk, og anbefalte meg å sykemelde meg tidlig. Hun mente også at jeg burde ta en glukose-belastning, i og med at min BMI er høyere enn anbefalt. Så det gjorde jeg hos legen i går, og det viste seg at jeg har en blodsukkerverdi som gjør at jeg er i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes. Må være nøye med kostholdet mitt. Har ikke hatt for høye verdier før, så dette har kommet med svangerskapet.

 

Snakka med leder for tvillingforeldreforeningen i norge, i går, og hun sa at jeg nå burde droppe timene hos fastlegen min. Det er veldig få - om noen - fastleger som har kompetanse på tvillingsvangerskap. De er gjerne mest opptatt av barna, noe som jo er bra, men de er ikke så opptatte av om mor har det bra. Så hun anbefalte meg å be om å få komme til resten av kontrollene på sykehuset, og evt hos jordmor.

 

Det var faktisk fastlegen min som fortalte meg at kontrollene burde deles mellom lege og jordmor. Men jeg måtte ta kontakt med jordmor-teamet i kommunen og bestille time der selv. Jeg anbefaler deg, Ann73 å ta kontakt med ei jordmor selv. De er helt andre typer enn legene - ofte mye mer koselig.

 

Dette er mine erfaringer - håper jeg bidro med noe..

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

Glemte å skrive at jeg har spurt jordmor om dette med GU - om det skal være flere. Og hun sa at om alt var greit, og jeg ikke hadde noen plager, eller de oppdaget noe spesielt, så pleide det ikke være flere gu'er før etter fødselen. De kom antagelig til å ta en vaginal ultralyd sa hun, for å sjekke livmorhalsen.

 

 

[twins.06.06]

Må bare få lov å spørre hvor i landet du går på kontroll?

Jeg går i Stavanger, og har og vært borti de fleste jordmødrene og legene på fødepoliklinikken! Det er utrlig frustrerende!

[mama twins :)]

Hei. Jeg gikk først bare til fastlegen på kontroll. (har imidlertid hatt en del ULer, pga blødninger tidligere i sv.skapet) Det var søstera mi som anbefalte meg å ta kontakt med helsestasjonen så jeg kunne få en jordmor der, og det har jeg fått. En som jeg har fast. Jeg har sluttet av eget ønske å gå til fastlegen fordi han bare tar de målene han skal og ferdig med det - versågod neste... (Siste gang jeg var der sa hun som tok bl.prøven på meg at jeg hadde litt lav blod%, mens legen sa at den var helt grei da jeg kom inn til ham. Sa også til han at jeg bruker å ha skikkelig vondt i både armene, fingrene og beina. Han sa - det er sikkert bare litt vann. Sjekka ingenting.) Jordmora var noe helt annet. Hun fortalte meg om masse greier, og jeg følte at hun hadde tid til å høre på alt jeg hadde på hjertet. Både legen og jordmora har imidlertid tatt både blodprøve og urinprøve fra meg hver gang.

 

Fra og med uke 19 da jeg var på rutineUL, har jeg i tillegg hatt legetime og UL en gang i måneden på sykehuset. Er nå 27 uker på vei.

 

Kjøpte den "Dobbelt opp - en bok om tvillinger" i forrige uke. Der sto det at fra og med uke 20 skulle alle tvillinggravide ha kontroll 2 ganger i måneden. Annen hver gang på sykehuset (UL) og annenhver gang hos fastlegen/jordmor der de skal ta bl.prøve, urinprøve, blodtrykk og vekt, ta fundusmål, sjekke hjertelyd, og sjekke livmorhalsen . Fra og med uke 30 skal man visst ha kontroll hver uke. 3 ganger i mnd hos lege/jordmor og 1 gang på sykehuset.

 

Nå har jeg trålet igjennom både den boka, Gro Nylanders "På vei" og alle de bøkene og heftene jeg fikk av jordmora. Og jeg vet at hadde jeg ikke lest så mye selv, hadde jeg nok sittet som en forvirra tulling og ikke visst verken fra eller til. For det er i de bøkene jeg har fått svar på det meste jeg har lurt på. Og det er der jeg har fått vite hvilke rettigheter jeg har, og hvordan jeg skal bli fulgt opp.

 

Ikke misforstå meg - Jeg er fornøyd med den oppfølginga jeg har fått, jeg mener bare at hadde jeg ikke vært så belest selv ville jeg nok ikke fått all den informasjonen jeg har fått både på sykehuset og hos legen. Hadde jeg ikke spurt og grevd selv, ville nok informasjonen om svangersk. mitt bare stått i journalen uten at jeg hadde fått beskjed om hvordan det går. Tror de forventer at man skal vite alt om hvordan ting fungerer av oss selv noen ganger.

 

Håper at det nytter å klage, slik at du kan føle at du blir fulgt opp på en skikkelig måte i resten av sv.skapet.

Stå på ditt, og krev å få innfridd de rettighetene du faktisk har.