girl65

[lovebaby]

Hei

 

Ser at du har fått tvillinger i uke26+2 og at du mistet din ene jente. så utrolig trist og høre om tapet deres.

Jeg fødte tvillingjenter i uke22+5, men mistet tvilling to etter 7 timer, men er utrolig heldig som har tvilling en- Amalie igjen.

 

Er det lenge siden du fikk dem? hvordan går det med jenta som er igjen?

Hvor stor er hun nå?Mange spørsmål her...

 

Amali blir åtte mnd om tre dager, men korrigert bare 4 mnd. Hun er kjempe flott og er på lik linje med de andre utifra korrigert alder. er nå 5910 gram og 60,5 cm lang.

[girl65]

Hei

 

Jentene våre ble født 8.sept.-05.Det går veldig bra med Thea nå,hun også utvikler seg normalt som om hun skulle vært født til termin,17.des.Nå veier hun 5890gr og 60cm.Thea er tv.2 og veide minst, 725gr.

Thea"s søster Ronja levde i 17 dager,hennes død kom som et sjokk.

Hvilket sykehus lå dere på?

Vi lå på A-hus fra 8 sept.-9 des.

 

[lovebaby]

Hei

 

Var det helt uventet at Ronja døde? Var det ingen grunn? Beklager og stille sånne vonde spørsmål, men jeg ble litt nysgjerrig når du skrev at det kom som et sjokk.

Jeg turte ikke og glede meg over Amalie, for jeg visste hvor kritisk det var, så jeg var mer lei meg over Henriette og følte mer over henne...

Nå vet jeg ikke hva jeg føler lengre, men har begynt og jobbe med denne tiden som har vært for å slippe litt taket.

 

Vi lå på Rikshospitalet fra 6 aug-15 sept og da til Drammen frem til 28 nov

[girl65]

Hei

Ja det var helt uventet at hun skulle dø.Personalet på S-10 og vi fikk et forferdelig sjokk.Kan vel si at det var kritisk med begge jentene,men samtidig stabilt.Alt så bra ut,de kom med et lite skrik når de ble født,alt fungerte normalt unntatt lungene,for de var ikke ferdig utviklet.

Den første tiden etter dødsfallet var jeg som sugd inni en tunnel som ikke ville slippe taket,men så orket ikke min samboer mer og sa at jeg fikk ta meg sammen,det er jeg glad for.For da ble jeg veldig redd for Thea,vi fikk bo på sykehuset,vi var med å stelte med thea hver gang.Eneste gangen på 1mnd gikk jeg ut av sykehuset var begravelsen.Alle små fremskritt ble store gleder.Tanker og mer tårer kom når vi kom hjem med thea.Har en del minner av ronja,men for meg kjennes det riktig å se på bilder når jeg føler for det.Må bare komme videre,være oppegående for meg selv,for thea,min samboer og de to andre barna,men jeg bærer alltid på sorgen og minnene om ronja.