September: Nå forstår jeg hvorfor jeg ville holde graviditeten hemmelig...

[Trollet73]

Forleden var det én som spurte på jobben, og jeg måtte jo svare ja. Men det gikk ikke lang tid før jeg angret bittert, og ikke heller svarte at jeg var blitt feit.

Folk sa alt mulig rart, og jeg ble skikkelig irritert. Alle skulle plutselig ta hensyn, og spurte om det var greit for meg å gå i stedetfor å bli kjørt. Dersom noen tok i meg, så sa andre: Husk at hun har en liten i magen. Uansett hva jeg skulle gjøre, fikk jeg høre ...du som er gravid,....

Det hører med til historien at jeg har følt meg i toppform hele tiden, og aldri vært syk én eneste dag fra jobben. Plutselig fikk kollegene mine meg til å føle meg som en krøpling!

Huff, jeg er sikkert overfølsom. Jeg vet jo at de mener det godt.

[Bensti]

Oi hehe!

Dette skjedde faktisk med min søster også!

Da hun fortalte på jobben at det var en liten på vei begynte folk å kave med å ta ekstra hensyn og bla bla bla. Det ble rett og slett for mye.

Så hun gikk beint til sjefen og sa at hun ikke var syk, "bare" gravid og i TOPPFORM!

De mente godt her og ja, men oss gravid4e og hormoner tar jo litt av når annet tar av :-)

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene om det der. Trodde liksom at det skulle bli så stort å si det jeg, men ble mer som du beskriver det ja. Mer som om jeg ikke skal få ha kontrollen over det selv mer, men at alle de andre vet hva som er best på et vis. Uff, irriterende til tider!!!!!!!

 

G.I.M

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er litt pes nå som mine kolleger vet at jeg er gravid. Jeg jobber i psykiatrien, og avdelingen er ganske tøff med flere pasienter som kan være voldelige. Jeg har selvfølgelig vett til å holde meg unna farlige situasjoner, men mange av mine kolleger (jobber nesten bare med menn) behandler meg som om jeg er et skjørt, hjelpeløst vesen som må beskyttes for enhver pris.. Skal nok ikke jobbe der så mye lenger (blir flyttet når magen blir veldig tydelig), så jeg får bare holde ut;-)

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Er det ikke rart. Sånn er det her også. Men så har du andre plasser igjen hvor det ikke tas hensyn i det hele tatt, og hvor arbeidsplassen ikke blir tilrettelagt for dem som trenger det.

 

Vanlig omsorg i fra kollegaer og venner skal man ta godt i mot, så folk ikke blir redde for å vise omsorg i andre situasjoner. Man skal ikke bli behandlet som skrøpelig, men allikvel så bør man sette pris på det.

 

Her spør de og graver de langt over det jeg synes er normalt (jobber med engelskmenn som har en annen kultur for dette), men det er helt greit så lenge det er godt ment. For det er det aller aller viktigste. Den dagen jeg mistenker at noen spør eller er støtende på et eller annet, i vond hensikt, så kommer jeg til å gi veldig klar beskjed.

[Bruse tobarnsmamma]

Bra folk tar hennsyn men ikke kjekt når man føler seg sykelig.. Jeg har faktisk ikke sagt noe til kollegane mine enda, bare til sjefen. Er snart 18 fullgåtte uker, så tenkte å si det snart men har også vært i så fin form, og synes derfor det er godt å få ha det litt for seg selv en stund. Og ønsker ikke at folk hele tiden skal ta hennsyn og passe på... Men når man virkelig trenger det er det jo bra!!