Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hvordan er treåringene deres når dere går tur (uten vogn)? Jenta mi er så treg at jeg får helt noia. Stopper heeeele tiden, skal se på alt og ingenting. Somler noe helt forferdelig. Sjeldent hun går sammens med meg og pappaen når vi går, hun går som regel litt bak og vi må veeeeeeeente! Er det vanlig? Får deres lov til det eller går de fint sammens med dere? Føler at jeg må gå å mase på at hun skal komme hele tiden! Og jeg blir til slutt irritert og sint!

(vi går med vogn også, men det er veldig lite interessant å stå på ståbrettet dessverre :(

Fortsetter under...

Det komme an på hvorfor vi går...

 

Om vi går tur for å gå tur og være ute, så får barna som regel gå i det tempoet som de vil.... Da blir litt av vitsen med turen av vi skal kose oss. Og da er det vi som "går ned på dems nivå" som det så fint kalles :-)

 

Når vi går og skal noe spesielt, så hender det jeg holder dem i hånda. Og da prøver jeg å få dem fokusert på noe vi kan snakke om, eller en sang. Da klarer de ikke å fokusere 100% på det de ser i veikanten.

 

Eller så får jeg dem til å se lenger og lenger frem, og komme til meg på en måte...

Eks. Gå i byen: Kom å se i dette vinduet, da. Her er det blomster overalt.......osv...

 

Nå har de blitt så store at de skjønner at vi kan ha det travelt, så da hender det at jeg sier i fra til dem. Om vi ikke forter oss nå, så rekker vi ikke........

 

Lykke til :-)

Min på 3,5 år går i passe tempo, han er forbi med somle stadiet. Han er utrlolig flink å gå da, går laaaange turer, her en dag gikk han i

2 timer....sikkelig flink.

 

Noen vi passer annenhver helg er ikke like flinke, huff......det går treigt. Må lokke å lure for at de ska gå fremmover.

 

 

Annonse

Det går greit forover. Jenta vår er ikke så interessert i hva som er i veikanten. Hun vil heller leke, så når vi går, vil hun leke mamma og storesøster, men da må hun få være mammaen, altså. Sier jeg ja til det, blir hun med på alt. Men innimellom må jeg spørre henne om noe (som storesøster vel og merke).

 

Innimellom hender det at hun er sliten, da går det utrolig tregt, og hun klager hele tiden.:-(

Vi sluttet helt med vogn i fjord høst. Hun synes det er stas å gå til og fra barnehagen, og da går hun fort - nesten like fort som meg. Å gå tur for turens skyld, er ikke alltid så morsomt. Hun kan gå kjempefort en god stund, men til etter hvert blir hun lei og da klager hun over at hun er sliten, har vonnt i beinet eller noe annet. Det er litt opp og ned, men stort sett er hun flink og rask til å gå.

Jeg lurer litt på hva som er vitsen, jeg. Tror ikke det er så gøy for noen treåringer å "bare" gå tur, de vil heller leke Når vi er på tur, går vi lite og leker mye. For meg er det viktigst at vi koser oss ute, ikke hvor fort eller sakte de går...

Jeg går alene til byen på 5 minutter har jeg med min jente på 3,5 år bruker vi 30 minutter å gå.

Så vi planlegger alltid tiden deretter.

Hvorfor skal vi ha det så travelt da???????

Skal vi rekke bussen går vi altid 15 minutter herfra før bussen kommer slik at vi rekker den.

Går jeg alene bruker jeg kun 3 minutter.

Takk for svar! Og til dere som tror vi stresser med å gå uten grunn: av og til når babyen i vognen skriker, så bør vi gå fort, av og til når vi skal i middagsselskap bør vi gå fort. Vi går ikke bare for å gå, går selvfølgelig til og fra lekeplasser (som er et lite stykke unna). Har alltid et mål og bruker det som "lokkemiddel", men dessverre fungerer ikke det på min treåring. Hun somler. Selvfølgelig får hun utforske ting i veikanten, men hun stopper også opp bare for å stå der også.

HI

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...