Mai: Hva skal barnet hete til ETTERNAVN??

[Snypp]

Jeg og den kommende pappaen er ikke gift, og da blir det vel automatisk mors etternavn om man ikke opplyser om annet. Om vi var gift ville barnet automatisk fått fars etternavn, om ikke annet ble opplyst.

 

I vårt tilfelle har far et litt kjedelig etternavn (sikkert et av Norges 5 vanligste etternavn).

 

Like fullt vil pappaen at barnet skal få hans etternavn. Jeg er ikke helt med på dette, for det første er loven slik at barnet i dette tilfelle vil få mitt etternavn. Dessuten har jeg et mer uvanlig etternavn enn han.

 

Jeg merker at jeg blir litt egoistisk. Jeg tenker nemlig at når han ikke vil gifte seg, ---får han ta med seg de (for hans del) kjedelige konsekvensene også.

 

Hvordan gjør dere andre dette ?? Jeg er i utgangspunktet villig til at hans etternavn kan være mellomnavn.

[katty]

Nå er jeg gift, men når vi fikk førstemann var vi ikke det... Mannen min har et like sjeldent etternavn som meg, så her brukte vi mitt som mellomnavn og hans som slektsnavn. Jeg har idag mitt pikenavn som mellomnavn og hans navn som slektsnavn slik som sønnen vår.

 

Men...hvis han het noe vanlig og jeg noe uvanlig, hadde jeg nok foretrukket at barnet skulle hete hans som mellom og mitt som slektsnavn. Og hvis det en gang ble snakk om ekteskap, hadde jeg håpet på at han ville tatt mitt etternavn (at alle da het det samme)

[Gjest]

Vi er heller ikke gift. Men når vi blir det skal jeg ta hans etternavn og kutte ut mitt. da er det naturlig at barnet som kommer nå også får det navnet slik at vi alle heter det samme. Jeg syns det er rart å se en familie der ingen heter det samme.. Det er jo egentlig bare et navn også da, en familie bør ha det samme uansett

 

[Anonym bruker]

Tror vi skal bruke begge etternavnene, oxo har vi planer om å gifte oss neste sommer og jeg tror kansje jeg skal ta vare på mitt da.. er ikke så mange som kan føre det videre, så hadde vært koselig om jeg kunne hjelpe til.... eller jeg vet ikke jeg, vet jo jeg får en gutt nå som kan kansje gjøre det, men han skal få velge når han blir stor om han vill ha begge da...Kan ikke tvinge han liksom...

 

[Fam.Martinussen]

har en sønn fra før og vi er ikke sammen.venter barn med samme far og barnet vil ha mitt navn som mellom navn og farens etternavn.det har også sønnen vår.vil at de skal ha det likt.har prøvd å få gjennom at de skal ha mitt etternavn men dersom jeg ønsker det til vår sønn som vi allerede har bestemt det så nekter han å skrive under på papirene og jeg får ikke endret det uten hans samtykke. så derfor vil dette barnet som kommer nå også få det slik.vil ikke at de skal ha ulikt etternavn.synes det blir litt merkelig.de kan jo endre det når de blir større.

[Gjest]

Med forrige barn var vi heller ikke gift. Han har vanlig etternavn, jeg er sjeldent etternavn. Prata mye om det, men endte opp med mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn på tulla. For når vi gifter oss kommer jeg til å ta hans og, så greit at alle har samme etternavn:-)

[Gjest]

Vi kommer ikke til å bruke begge etternavnene da vi har tunge og lange navn. Det har vært en del diskusjon frem og tilbake for vi har også begge sjeldne etternavn. Det ble hans navn for det er mer sjeldent enn mitt (måtte inn på SSB for å avgjøre).

[bøll]

Vi er ikke gift, så eg vil at barnet skal hete først mitt etternavn, som er et kort navn, og så hans til slutt. Dette vil eg og gjøre når vi en gang blir gift.

Hvorfor i all verden skal mannfolka sitt navn alltid være logisk, når det er vi som har streva oss gjennom 9 lange mnd?? =)

 

 

[Anonym bruker]

Vi gir barnet mitt mellom og etternavn, som stammer fra henholdsvis min farmor og farfar. Hans er det allerede mange barn som har, ingen har mitt. Dessuten er det mange barn i min familie som har fått mors etternavn, derfor har det vært en innarbeidet tanke. Hadde hans etternavn vært svært uvanlig ville vi nok vurdert det, men ikke nå. Begge er enige.

 

Litt etternavnhistorikk, hvis noen er interessert:

Historisk sett er det å bytte etternavn når en gifter seg en ganske ny tradisjon. Før industrialiseringen, fra midt på 1800-tallet, var det vanlig at folk het et fornavn med fars fornavn og -datter/-søn(son/sen) etter, og det het en hele livet. (Noen unntak var det, for de aller rikeste slektene i landet, men der kunne faktisk mors etternavn også føres videre til barna, dersom det var denne slektsgrenen en ønsket at barnet skulle forbindes med.) Fordi mange i distriktet kunne ha nokså like navn ble gjerne gården de bodde på nevnt, for å skille dem, men det var ikke en del av navnet deres. Det hadde ingen betydning om gårdsnavnet var mannens eller konas barndomsgård, eller det var et nytt sted for dem begge. Hvis de flyttet til byen eller utvandret var det først vanlig å ikke bruke gårdsnavnet, for de bodde jo ikke lenger på noen gård, men utover på 1900-tallet ble det mange -sen-navn, og folk begynte å ta tilbake gårdsnavn og bruke dem som etternavn. -Kanskje for å vise tilhørighet til røttene sine, ikke vet jeg, men slik var det i hvert fall!

 

[Mizzi & Prinsessa]

Babyen våres skal få begge våre etternavn. Vi gifter oss neste sommer, og jeg kommer til å beholde mitt etternavn, bruke det som mellomnavn, og ta min kjære sitt til etternavn. Det blir da det samme som babyen heter. Dette fordi det kun er min familie som heter det vi heter til etternavn og vil ikke at det skal falle bort! )

[Anonym bruker]

vinsjhansen

[Kiler i magen fikk jente]

Kun fars navn.

 

Og hvis han bestemmer seg for at vi ikke skal giftes, så tar jeg navnet hans alikevel. Slik at vi alikevel en en og samme familie

 

[petiteM's]

Vi er ikke gift, og har 2 sjeldne etternavn hver!!! Faktisk ikke så mye diskusjon omkring det som det kunne vært; jeg velger mitt mellomnavn som har mye historie bak, mens han velger sitt mellomnavn som er fra den gården han har arverett til. Faktisk var det det samme for ham i hvilken rekkefølge vi setter dem, men det blir nok hans som etternavn. Vi blir altså en familie på 3 med 3 ulike kombinasjoner av 4 ulike mellom/etternavn:-)

Synes man definitivt bør ta inn sjeldenhet og tilknytning i diskusjonen her. Mye mer "identitetsoppbyggende" å hete noe spesielt som ikke alle andre heter:-)

[Anonym bruker]

Vi er ikke gift men tulla skal ta pappaens etternavn. Dette fordi når vi engang gifter oss skal jeg også skifte etternavn. Så da får hele familien samme etternavn!

 

T-mamma

[Kæmma og trultene]

Blir vel mitt navn som mellomnavn og sambo sitt som etternavn! Blir enklest sånn, både ved evt giftermål og når vi flytter til bygda hans. Navnet stammer fra gården deres der vi skal bo, så det er naturlig å velge det pga tilhørighet osv.

[mariwo]

Vi brukte kun min samboers navn til vår datter, da det kun var 4 i norge som het det på det tidspunktet, i tillegg hadde jeg dobbeltnavn etter mine skilte foreldre. Det ble derfor litt vanskelig å skulle bare ta det ene av mine navn. Følte det også litt som en oppgave å føre navnet videre ettersom det er i ferd med å dø ut. Nå er vi gift og har samme navn alle sammen. Det synes jeg er hyggelig. Kanskje du kan få med deg samboeren din til å ta ditt navn? Par med felles barn som har vært samboere en tid kan ta den enes navn uten å være gift. Eller kombinere dem slik at ingen trenger å gi opp navnet sitt. Hvis de passer sammen da.

[susemor-3 små]

Jeg håper jeg får det som jeg vil denne gangen med nr 2 også...

 

Min samboer er svensk og har et alldeles håpløst navn å uttale og stave. Derfor stod jeg beinhardt på at datteren vår skulle få mitt etternavn sist som hovedetternavn. Og sånn ble det. Hun har hans navn som et mellomnavn. Jeg brukte argumentet med at navnet hans er så vanskelig her til lands, men jeg tror nok jeg hadde vært ganske stri dersom han hadde hatt et vanlig olson navn også. Jeg er enig med deg; når de ikke vil gifte seg, får de ta konsekvensene av at etternavnene deres ikke går i arv også!!

[Snypp]

Takk:-)