3,5 år og høflighet

[Thula]

Hvor ble høfligheten deres av? Plutselig er de frekke små monstre som svarer igjen og kommanderer ting, mens "takk" og "værsåsnill" er borte fra vokabularet? De KAN jo, vi har alltid fokusert på at det heter "Kan jeg få... i stedet for Jeg vil ha, takk for maten, osv. De kan det når de er hjemmefra og plutselig kan de glimte til og si: "Tusen takk for at du lagde så nydelig middag i dag, mamma" helt på eget initiativ, men for det meste er alt vi har innarbeidet borte.. Er det flere som har opplevd dette eller? Håper mest det bare er en fase..

[sirkusdirektøren]

Det går litt opp og ned med høfligheten her i huset. Vi har gjort det til vane å ikke gi 3-åringen noe før hun sier "Kan jeg få....". Vi spør "hvordan sier man det?" Jeg tror det er noe man må jobbe med hele tiden. Sånn virker det her i hvert fall.

 

Men det er litt snodig. Når de er 1-2 år skal man ikke si "Skal du komme nå?" men man skal si "kom nå" til 1 og 2-åringene. Da er det ikke rart de snakker sånn selv.

 

Men "Tusen takk for at du lagde så nydelig middag, mamma" har jeg aldri hørt. (Det sier kanskje mer om min matlaging enn om jenta...)

[Gjest]

Det er nok helt vanlig det du forteller der.

Her i huset har jeg en fast regel som jeg synes er veldig bra.

 

Det er forbudt å si: Jeg skal ha mer vann, du må gi meg mer vann. få mer vann.

Da får han ingenting av meg.

Hvis han spør pent, kan jeg få mer vann? Da får han mer vann i glasset sitt.

 

Jeg har en høflig gutt og jeg tror det er fordi både jeg og barnehagen er nøye på at han skal gjøre det på den måten.

[Mamma'n til Li@m]

Her i England kommer hoefligheten nesten inn med morsmelken - alle sier "please" og "thank you" paa rams, samme hva. Gutten vaar faar ingenting med mindre han sier "please", og glemmer han aa si "thank you" naar han faar noe, saa minner vi han paa det med en gang. Han blir tre aar i juni, og naa ser det ut til aa sitte. Han maa dessuten sitte pent ved bordet, og har han en raptus eller trasser faar han beskjed om aa gaa fra bordet til han har roet seg. Det fungerer veldig greit hos oss - men hvem vet? Kanskje flipper han ogsaa litt ut om et aars tid? *smil*

Det er vel ikke saa uvanlig vil jeg tro, uten at det betyr at de blir uhoeflige for resten av livet. Vi faar bare fortsette aa minne vaare smaa paa hva som forventes av skikk og bruk )

[snuppeluri]

Husk at på engelsk er de aller fleste høflige. Please og Thank You er must i det engelske språket - det er ikke det på norsk. Jeg har bodd i USA i en peiode, og lærte fort at dersom jeg ikke bruket disse ordene, så var jeg s v æ r t uhøflig. Normenn som prater engelsk blir ofte sett på som uhøflige i og med at de fleste ikke har lært hvor viktig bruken av please og thank you er. :-)

 

Uansett er det viktig å lære barna våre høflighet samme hvilket språk de prater. Jeg er svært opptatt av at vesla skal takke for maten, si takk når hun får noe og be pent. Det sitter! Hun kommer og tar meg i handa og sier "tusen takk for maten" hver dag etter middag. Hun sier "kan jeg være snill å få...." og alltid "takk" når hun får noe. Selvfølgelig glemmer hun seg av og til og sier "jeg vil ha" eller "gi meg", men hun får ingen ting før hun ber pent - og det går som en lek. Heldigvis er hun flink til å si takk, og det synes jeg nesten er viktigst av alt! Barn som får ting og bare løper videre uten at ordet "takk" blir brukt, irriterer meg grenseløst!! Har selv flere i nær familie som aldri har lært det, og de blir sett på som bortskjemte og utakknemlige i voksen alder.

[Anonym bruker]

tror det viktigste er å bruke det selv... tror nok unger som oppdager at voksene ikke er så høflige slutter å bruke det!!!

 

 

jeg er veldig nøye med å spørre min datter om lov til ting... si takk når hun hjelper også videre....

[Anonym bruker]

Min 3,5 åring er ganske flink,takker for maten hver gang får ikke gå fra bordet før,når ho har gjort det kan ho gå ned (vi koser oss med maten så det kan ta litt tid for henne å vente på oss hele tiden.(kan bruke 1 time)

Men til middagen må ho vente på derssreten.

Veldig flink borte å venter til alle er ferdig.

Får ho noe pleier ho og takke men av og til blir ho helt gal hvist ho får noe fint, slik at ho glemmer det så da må jeg minne henne på det.

Spør altid pent når ho vil ha noe av andre (kan jeg så snill værså å få .......)

Hjemme spør ho vanelig (kan jeg få....

I butikken spør ho ogå pent når ho vil ha noe, sier vi nei sier ho men da kan jeg kansje være snilleren nesten gang jeg spør da så går det kansje 5 minutter så sier ho nå er jeg mye snillere kan jeg snil snill få værs så snill du er søtt mannam..Kan jo ikke si nei igjen da heldigvis er det bare småting ho spør etter som ikke koster noe.

Er det dyre ting sier vi nei ikke nå men kansje neste gang vi er i denne butikken.

[anthna]

Her har det alltid vært fokus på høflighet og gutten min på 3,5 er stort sett flink å huske å si takk, tusen takk eller vær så snill. glemmer han seg minner vi han på det. mas er ikke tillatt, spør fint 1 gang å vent,litt vanskligere å huske på men det kommer seg der også er godt å høre "snillle mamma" eller "flinke mamma" vess æ e træg med å stå opp kan det komme "søte snille mamma kan vi stå opp no" sikkert bare en fase som går over

[tomat15]

Her har også alt av høffelighet forsvunnet. Frøkna ble nettopp 3,5 år og nå lever hun etter regelen om å si og gjøre motsatt av det hun får beskjed om eller det hun vet er forventet.

 

Hun vil ikke gjøre noe av det hun får beskjed om eller blir spurt om. Hun tror hun kan vinne med å hyle eller gråte eller sutre.

 

Min snille lille frøken våknet opp med egene meninger nesten rett over natten. Hun er lillesøster, så jeg har kanskje litt for høyt forventninger til henne når jeg prøver å forklare konsekvenser med trass, tutring og gråting. Hun svarer bekreftende, men det er glemt før en får tid til å snu seg

 

Heldigvis er det hjemme hun trasser og omverdnen oppfatter henne enda som en søt og høffelig liten frøken.

[Eeniemeenie]

Min er ikke spess høflig, men innimellom kommer det: Tuuuseeeen taaakk.. Men det er om hun har bedt om noe selv. Må minne henne om å si takk for mat, selv om hun selv spør om hun kan gå fra bordet.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

jeg er en av de grusomme mammaene som har en "trent ape" Han er så innprentet i høflighet at det kommer på automatikk. Hvis han glemmer, blir han påminnet at du må huske å takke, spørre pent, være høflig ovenfor de vi er på besøk hos osv.

 

Vi har mast veldig på det å være høflig ovenfor andre barn også, det å si "Tusen takk, du er snill!" når han får låne en leke er forventet

 

Eneste jeg har gjort for dette er å alltid minne på når det glemmes, roser som rakker´n når han husker det, og lære, gjenlære og overlære det med høflighet.

 

Men det er en logikk bak galskapen min Min lille tass på 4 er en skikkelig Emil i Lønneberget personlighet. Han er aldri slem, men han har så mange påfunn, er aktiv som fy og har så mye lurt inni seg. Hadde han oppå dette vært uhøflig, ville han blitt stemplet som "urokråka" og "pøbel" rimelig fort, men takket være en Oliver Twist sjarm som lyser gjennom, så klarer han å holde seg på godsiden av alle voksne og barn, selv når han har vært kjempelur og malt ansiktet til de andre i BHG

 

Hjemme er det en litt annen historie, for jeg vet jo at han er snill og god, men det blir fortsatt timeout og straffevasking av vegger når han har "Lagd kunst på veggen" som han selv sier

 

 

Overlær den høfligheta, så kommer den nok tilbake Bruk masse ros og husk å minne på med et smil, ikke en pekefinger, så vil de være høflige for å få den positive tilbakemeldingen